Kapitalforvaltning – Compliance & ESG | Nytt EU-forbud kan stanse salg av produkter i Norge og EU over natten

«Alle» treffes av EUs tvangsarbeidsforordning

I en globalisert økonomi er de fleste bransjer eksponert for risiko for tvangsarbeid gjennom underleverandørledd. EUs forordning om tvangsarbeid (Regulation EU 2024/3015 – «Forordningen»), trer i kraft 14. desember 2027, og forbyr enhver juridisk eller fysisk person fra å plassere, gjøre tilgjengelig og eksportere produkter fremstilt ved tvangsarbeid på EU-markedet. Dette omfatter også produkter og komponenter som ble produsert eller importert til EU før dette tidspunktet og som ikke allerede er solgt til sluttbruker.

Formelt oppstiller ikke Forordningen nye krav til aktsomhet eller due diligence, ut over det som allerede følger av gjeldende regler (for norske foretak, i hovedsak). Forordningen har likevel vesentlige implikasjoner: For det første gjelder den generelt, uavhengig av størrelse, pris, omsetningsvolum etc. Videre hjelper det ikke å bare ha gjort grundige aktsomhetsvurderinger: Blir tvangsarbeid avdekket på noe stadium, må den aktuelle komponenten byttes ut for å unngå pålegg om forbud mot salg/eksport.

• Key takeaway: Ikke gjør investeringer uten å vurdere denne risikoen, og gjennomgå den eksisterende porteføljen.

Tvangsarbeid – og forbudte råmaterialer

Tvangsarbeid omfatter både privat pålagt tvangsarbeid og barnearbeid, og statlig pålagt tvangsarbeid. En EU-database over risikoprodukter og -områder er planlagt, men ikke lansert. Frem til dette foreligger gir uavhengige kilder et bilde av hvor risikoen kan være størst.

Internasjonale kilder viser at risikoen er høyere og mer systemisk i selskaper som har produksjon i høyrisikoland, eller som importerer kritiske innsatsfaktorer. Anerkjente kilder som Walk Frees’ Global Slavery Index, OECD, og ITUC Global Rights Index peker ut enkelte kjerneindustrier med størst risiko, som elektronikk, mineralutvinning, landbruk, solcellepaneler og tekstiler.

Det amerikanske arbeidsdepartementets TVPRA[1]-liste er den mest detaljerte kilden på dette feltet og omfatter nå 204 varer fra 82 land. Den sporer i økende grad komplekse verdikjeder der innsatsfaktorer fra ett land inngår i sluttprodukter i et annet (downstream goods). Dette gjør at porteføljeselskaper med utelukkende sluttproduksjon i Europa også er sårbare fordi de er avhengige av å importere råmaterialer som er krevende, hvis ikke umulig, å fremstille utenfor risikoområder. Dette gjelder særlig for det grønne og digitale skiftet.

• Key takaway: Rene europeiske sluttprodusenter er eksponert – risikoen ligger i råvarene/leverandørene.

Hvordan vil forbudet bli håndhevet?

EU-Kommisjonen og nasjonale myndigheter prioriterer undersøkelser ut fra omfang, alvorlighetsgrad, og hvor stor andel av produktet som er berørt. Forenklet sagt vil foretak måtte forholde seg til følgende:

Motsetter man seg samarbeid uten gyldig grunn, kan myndigheten konkludere med brudd basert på tilgjengelig bevismateriale. Ved brudd følger forbud mot salg/eksport, pålegg om tilbaketrekking, eller pålegg om destruksjon (eventuelt kun den delen som er fremstilt ved tvangsarbeid, dersom denne kan skilles ut og erstattes).

Kinas nye regelverk: en ny hindring for kartlegging av leverandørkjeden

Bildet kompliseres av kinesisk regelverk: To dekreter fra Kinas statsråd som kom våren 2026 begrenser adgangen til å innhente informasjon om kinesiske leverandører, og gjør det juridisk risikofylt å avslutte et leverandørforhold med henvisning til tvangsarbeid. Brudd kan medføre sanksjoner mot selskapet og ansatte i Kina. Den 5. august satte Kina flere amerikanske selskaper på en «motsanksjonsliste», herunder revisjonsfirmaer som gjør stedlige tvangsarbeidskontroller i Kina.

• Key takeaway: Aktsomhetsundersøkelser i Kina må gjennomføres annerledes enn før, hvis de i det hele tatt kan gjennomføres. Aktører som er avhengige av kinesiske leverandører bør revurdere sin tilnærming til dette.

BAHR mener

Kapitalforvaltere og porteføljeselskaper bør handle raskt, i god tid før Forordningen trer i kraft. Vi anbefaler særlig:

For kapitalforvaltere:

• Kartlegg tvangsarbeidsrisiko som del av transaksjons-DD-en. Målselskapets eksponering mot høyrisikosektorer og -regioner bør vurderes som en del av beslutningsgrunnlaget for transaksjonen, og reflekteres i planen for integrering etter overtakelse.
• Kartlegg eksisterende portefølje. Porteføljeselskaper som ikke har ressurser til dette bør gis veiledning og støtte, eksempelvis ved prosedyrer og verktøy.

For porteføljeselskaper:

• Kartlegg og prioriter risiko ned til innsatsfaktorer. Sammenstill leverandørkjeden tvangsarbeidsindekser, og prioriter kartleggingen der risikoen for tvangsarbeid er størst.
• Implementer aktsomhetsvurderinger i henhold til åpenhetsloven. Dette er ikke et formelt krav etter Forordningen, men egnet til å avdekke risiko.
• Vurder alternative innkjøpsstrategier og leverandørkjeder. Særlig aktuelt hvor risikoen er høy og hvor det er kommersielt forsvarlig.
• Vurder konkret hvilke undersøkelses- og oppfølgingsaktiviteter som kan komme i konflikt med kinesisk regelverk. Etabler rutiner for hvordan informasjonsinnhenting og eventuell avvikling av en kinesisk leverandør bør gjennomføres for å begrense den rettslige risikoen på begge sider.
• Etabler en intern prosedyre for svar på informasjonskrav innenfor de korte fristene som gjelder. Lag en sjekkliste over dokumentasjon som typisk etterspørres (i tråd med EU-kommisjonens veiledning når denne publiseres).
• Etabler prosesser for oppfølging og gjenoppretting. Selskapet bør på forhånd ha avklart hvem som eier beslutningen om å videreføre et leverandørforhold versus avvikling av en leverandør etc, hvordan dette gjøres i praksis, og hvilken dokumentasjon som skal fremlegges myndighetene for å sannsynliggjøre at risikoen er begrenset. Det vil kunne utløse en «grace period» før formelle undersøkelser åpnes.
• Sett av ressurser og bygg kompetanse. Oppfølging i praksis sikres ikke gjennom rutiner på papiret. Intern kompetanse må bygges for å avdekke og håndtere risikoforhold i tide, og for å kunne dokumentere dette overfor en tilsynsmyndighet.

[1] Trafficking Victims Protection Reauthorization Act (TVPRA).