Kapitalforvaltning | Det reviderte pensjonskasse – direktivet (IORP II) gjennomføres i Norge

Innledning

Det reviderte pensjonskassedirektivet (IORP II) har vært gjeldende i EU siden januar 2019.[1] Direktivet er et minimumsharmoniseringsdirektiv og medlemsstatene kan som utgangspunkt fastsette strengere regler. IORP II innebærer ikke noen avgjørende nyvinninger – utover innføring av retten til å yte tjenester på grensekryssende basis (at en pensjonskasse etableres i en annen stat enn sponsor) – men stiller strengere krav til intern organisering og drift.

IORP II viderefører tidligere kapitalkrav for pensjonskasser. For norske pensjonskasser vil likevel det «forenklede solvensmarginkapitalkravet» som ble innført i 2018 i alle tilfelle være høyere og avgjørende.

Pensjon har blitt et stadig mer aktuelt tema ettersom levetiden har økt og rentenivået har sunket. Dette har ført til økte avsetningskrav for pensjonskasser og livsforsikringsselskaper som tilbyr ytelsesbasert pensjon. Det har igjen ført til økte premiekostnader for arbeidsgiverforetakene, og at ytelsesbaserte ordninger er blitt avviklet og erstattet med innskuddsbaserte ordninger hvor arbeidstakerne bærer risikoen for avkastningen på pensjonsmidlene. Endringene innenfor innskudds-markedet, med Egen pensjonskonto for arbeidstakerne og fra 2022 pensjon fra første krone, er ment å bidra til lavere kostnader og høyere privat pensjon for arbeidstakere.

EU har anerkjent at pensjonsmidler representerer en vesentlig del av tilgjengelig investeringskapital, noe det er stort behov for både for å gjennomføre det grønne skiftet og for å finansiere ny vekst etter Covid. I sluttrapporten for High Level Forum for EUs Capital Markets Union (CMU) er det tatt sterkere til orde for at alle medlemsstater etablererer private pensjonsordninger og at reglene for disse er innrettet for å sikre langsiktige investeringer.

Finanstilsynet har satt press på pensjonskassene gjennom sin tolkning av krav om å ta inn forvaltningskostnadene i fond pensjonsmidlene er investert i sin pristariff, eller å selv dekke slike kostnader. Se også vårt nyhetsbrev publisert 26.11.21. Finanstilsynets tolkning av dagens norske regler om pristariffer går i motsatt retning av EUs mål om at reglene skal sikre langsiktige investeringer, da slike investeringer som er innenfor rekkevidde av pensjonskasser – som ikke har store interne investeringsteam – er begrenset til investering i fond.

Regelendringer som følge av IORP II

Investeringsvirksomhet

IORP II bygger videre på prinsippet om investeringsfrihet for pensjonskasser innenfor rammen av aktsomhetsplikten (prudent person principle).

IORP II krever at mesteparten av pensjonskassenes midler investeres i instrumenter notert på regulerte markeder – som i dag. På den annen side er det uttrykkelig presisert at pensjonskasser er langsiktige investorer, og at de derfor bør kunne investere i illikvide investeringer med langsiktig investeringshorisont, som unoterte selskaper og infrastrukturprosjekter.

Direktivet åpner for at medlemsstatene innfører «kvantitative investeringsbegrensninger» (som i dag), i den grad det er tilsynsmessig begrunnet. Norske pensjonskasser har i dag – formelt sett – investeringsfrihet på tilsvarende måte som forsikringsforetak. I praksis kan likevel investeringsfriheten være begrenset. Det forenklede solvensmarginkravet innebærer et risikojustert kapitalkrav som er forskjellig avhengig av hvilke typer aktiva pensjonsmidlene er investert i. Som nevnt over innebærer Finanstilsynets tolkning av reglene om pristariffer et press i retning av rene investeringer i aksjer, renteinstrumenter og fast eiendom, da de fleste fondsinvesteringer vil ha resultatavhengig underliggende forvaltningshonorar.

Låneopptak

IORP II stenger for at pensjonsforetak kan ta opp lån sikret med pant i fast eiendom som benyttes i egen virksomhet. Dagens adgang for Finanstilsynet til å samtykke til at foretaket tar opp «andre lån» i «særlige tilfelle» vil på denne bakgrunn bli opphevet, og låneadgang vil være begrenset til ansvarlige lån for tilførsel av kapital.

Utkontraktering

IORP II innebærer nye og strengere krav for utkontraktering. Dette er særlig viktig, i lys av at pensjonskasser ofte har få eller ingen egne ansatte, og utkontrakterer nær sagt all virksomhet.

IORP II krever at fysiske personer hos oppdragstakeren som faktisk utfører oppgaver som er en del av nøkkelfunksjonene, skal egnethetsvurderes. Det er foreslått at også daglig leder hos oppdragstaker må egnethetsvurderes selv om vedkommende har en rent administrativ funksjon.

Informasjon til medlemmer

IORP II klargjør at plikt til å gi informasjon til medlemmene ligger på selve pensjonskassen (og ikke på sponsorbedriften). I Norge har regjeringen foreslått regler om digitalt førstevalg slik at all informasjon kan gis elektronisk med mindre mottakeren har reservert seg. Likevel må pensjonskassene etablere systemer for å oppfylle informasjonskravene.

Nytt ved IORP II er krav til at pensjonskassene hvert år utarbeider en pensjonsoversikt («Pension Benefit Statement») til hvert medlem.

Informasjonskravene påvirkes også av den nye loven om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren som ble vedtatt i Stortinget 22. desember 2021.[2] Loven skal gjennomføre EUs Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR) og Taksonomien.

Pensjonskasser er omfattet av SFDR både som «foretak» (jf. SFDR artikkel 2(1)(c)), og som produsent av pensjonsprodukter, jf. SFDR artikkel 2(1)(d).

Begrepet «finansielt produkt» under SFDR omfatter både pensjonsordninger (jf. SFDR artikkel 2(12)(e), jf. IORP II artikkel 6(2)) og nærmere bestemte individuelle pensjonsprodukter (jf. SFDR artikkel 2(12)(d)).  Individuelle pensjonsprodukter omfatter fripoliser med investeringsvalg, pensjonskapitalbevis og pensjonsbevis, jf. PRIIPs-forordningen artikkel 2(2)(e), jf. Finanstilsynets høringsnotat 26. oktober 2016 om gjennomføring av PRIIPs-forordningen i norsk rett.

Pensjonskasser er dermed omfattet av reglene i SFDR både på «selskapsnivå» og på «produktnivå».

SFDR vil kreve at pensjonskasser gir opplysninger til medlemmer om integrering av bærekraftsrisiko og bærekraftsfaktorer i investeringsbeslutninger. Jo «grønnere» investeringsvirksomheten besluttes å være, jo mer omfattende vil informasjonskravene være. Informasjon som i henhold til SFDR skal gis til medlemmer prekontraktuelt skal gis sammen med annen informasjon pensjonskassen er pålagt å gi medlemmer i henhold til IORP II artikkel 41 (foreslått gjennomført i ny § 2-7 i forsikringsvirksomhetsloven).

Informasjon som skal inntas i periodisk rapportering skal inkluderes i årsrapporter i tråd med kravene i IORP II artikkel 29 (foreslått gjennomført i ny § 2-7 i forsikringsvirksomhetsloven og finansforetaksloven § 13-10 nytt fjerde ledd).

Pensjonskasser som administrerer flere pensjonsordninger og/eller individuelle pensjonsprodukter som omfattes av SFDR må tilpasse prekontraktuelle opplysninger og periodisk rapportering for hvert enkelt produkt.

BAHR mener

Det er positivt at Finansdepartementet sørger for gjennomføring av IORP II. EU-regelverket på finansområdet er etter finanskrisen blitt et omfattende regelverk som er i hurtig endring, hvor norske myndigheter ikke lenger synes å kunne holde tritt. SFDR bygger på og henviser til sektorregelverk – og lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren ville uten gjennomføring av IORP II ha «huller» i kravene til pensjonskasser som man nå unngår og gir pensjonskassene et mer klart regelverk.

Frem til PRIIPs-forordningen er gjennomført i norsk rett – i høringen fra 2016 foreslått som en ny lov om nøkkelinformasjon om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter – må aktørene bygge på definisjoner med hensyn til fripoliser og pensjonskapitalbevis som ikke er gjennomført i norsk rett.

[1] Direktiv (EU) 2016/2341

[2] Lov 22. desember 2021 nr. 161