Kapitalforvaltning | Varslede endringer i skattereglene for verdipapirfond

Rammebetingelsene for norske forvaltere av verdipapirfond har vært konkurransehemmende i lang tid. I tillegg til enkelte regulatoriske forhold, er det særlig skattereglene for verdipapirfond som skaper utfordringer for norske forvaltere. Dette har vært påpekt over lang tid – uten at dette har resultert i særlige endringer. Resultatet er nå at flere norske forvaltere varsler at de vurderer eller er i ferd med å flytte sine fond til utlandet – med Storebrand, Norges største fondsforvalter, som siste i rekken.

Når det i fete typer i landets aviser står at kjente fondsforvaltere flytter fondene sine ut av landet, så burde Regjeringen våkne. Vi så enkelte positive tendenser fra Finansdepartementet før jul. Da gjorde de noen endringer i de regulatoriske reglene, slik som å tillatte valutasikring av andelsklasser (og ikke bare hele fond).

I dag ser vi at Finansdepartementet varsler endringer også i skattereglene for verdipapirfond. Forslaget omfatter både rentefond (som skal kunne bli akkumulerende uten skatteeffekt) og aksjefond (som skal kunne motta utbytte fra aksjeinvesteringer utenfor EØS uten skatt). Forslaget skal sendes på høring, og ikrafttredelse er forventet 1. januar 2026.

Samtidig opplever vi at skatteregler setter en skranke for at andre type fond kan etableres i Norge. Dette gjelder for eksempel gjeldsfond (fond som låner ut penger) i tråd med ELTIF-forordningen. Når slike fond etableres i Norge, er det de generelle skattereglene som gjelder. Hadde fondets investeringsmandat vært aksjer innenfor fritaksmetoden, går jo det fint. Men når investeringsstrategien er utenfor fritaksmetoden, herunder gjeld, skaper en norsk fondsstruktur skattemessige utfordringer i forhold til tilsvarende strukturer etablert i andre EØS-land.

E24 varsler også at Finanstilsynet skal se på reglene for honorarer som tilfaller distributører, herunder reglene om returprovisjon. Finanstilsynet har tidligere foreslått et forbud mot returprovisjon ved formidling av spareprodukter, og ga senest 5. juli 2024 ut et rundskriv med presiseringer av krav knyttet til distribusjon av verdipapirfond (rundskriv 2/2024). Dette omfatter også rabattavtaler med distributører, som etter gjeldende tolkning av regelverket, må gis ved opprettelse av egne andelsklasser. Forvaltere som allerede har meldt utflytting har tidligere uttrykt sin bekymring og pekt på at utenlandske forvaltere har fri tilgang til å inngå rabattavtaler og dermed også en konkurransefordel.[1] Finanstilsynet har i sitt tilsvar uttalt at de samme reglene gjelder på tvers av EU.[2] Vi ser imidlertid at praksisen varierer på tvers av EU, og at norske forvaltere ofte har vanskeligheter med å inngå avtaler med utenlandske distributører som følger de norske kravene. Et gjenværende spørsmål her er hvilke regler Finanstilsynet vil se nærmere på for å hindre utflytting fra Norge.

BAHR mener

Under en målsetning om å beholde en sterk norsk kapitalforvaltningsbransje, må de norske skattereglene for fond endres, slik at norske forvaltere og deres fondsprodukter kan konkurrere med utenlandske fondsprodukter på like skattevilkår. Det er bra at Finansdepartementet nå varsler at de vil sende på høring endringer i reglene for verdipapirfond, slik at Norge kan være konkurransedyktig med Sverige. Det gjenstår å se hvilke endringer Finanstilsynet ser på å gjøre i tilknytting returprovisjon og rabattavtaler med distributører. Dagens praksis er til en viss grad ulik på tvers av EU, noe som kan gi enkelte utenlandske forvaltere en konkurransefordel. Finanstilsynet har per i dag ikke publisert om de ser på å gjøre endringer til regelverket, og varselet om at Finanstilsynet ser på å gjøre endringer er hentet fra dagens artikkel i E24.

Samtidig er det andre fondsprodukter som regulatorisk kan etableres i Norge, men hvor dagens skatteregler er en faktisk hindring for etablering i Norge. Dagens rammeverk vil derfor på kort og lang sikt svekke muligheten for å beholde etablerte og bygge nye kapitalforvaltningsmiljøer i Norge.

Det klart enkleste grepet er at alle regulerte fondsprodukter omfattes av et særlig skatteregime som sikrer at fondet / den kollektive investeringsenheten ikke er gjenstand for beskatning, slik at avkastningen beskattes utelukkende på investornivå (etter lokale regler). Å knytte skattefritaket opp til fondets regulatoriske status sikrer at man treffer de strukturene man ønsker, herunder verdipapirfond regulert av verdipapirfondloven og gjeldsfond etablert under ELTIF-forordningen. Dette samsvarer med skattefritak i andre EØS-land som knytter dette opp mot de regulatoriske regimet for fondet/forvalter. Et slikt grep vil sikre at norske fondsprodukter automatisk blir konkurransedyktige i en internasjonal fondsforvaltningsverden.

BAHR har utarbeidet et faghefte om beskatning av norske verdipapirfond og andelseiere. Vi har også utarbeidet et faghefte om beskatning av private equity-fond, A-Å. Ta kontakt med partner Camilla Jøtun om du ønsker kopi av ett eller flere av våre faghefter innenfor skatt og kapitalforvaltning.

Vi minner også om vårt seminar onsdag 5. februar kl. 11.00-13.00 hvor vi vil se nærmere på hva som skal til for at vi kan ha og beholde en sterk kapitalforvaltningsbransje i Norge. Meld deg på her.

[1] Nytt forbud gir dyrere fond og dårligere konkurranse | DN

[2] Rabattavtaler i kapitalforvaltning | DN