Kapitalforvaltning | Fondsforvaltning og bruk av «skatteparadis»

I forbindelse med ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Norges Bank Investment Management (Oljefondet) ser vi at debatten rundt bruk av «skatteparadiser» igjen har blusset opp. Dette temaet er blitt en gjenganger. Selv om det i mange anledninger er søkt å forklare hvorfor ulike strukturer etableres i såkalte skatteparadiser, ser vi at det fremdeles er mange misoppfatninger knyttet til bruk av disse jurisdiksjonene og hva man tilsynelatende oppnår ved dette.

Fondsforvaltere i Norge og andre land velger ofte å etablere strukturer i typiske fondsjurisdiksjoner, slik som Caymanøyene, Guernsey/Jersey, Irland og Luxembourg. Dette er jurisdiksjoner som av mange oppfattes som «skatteparadiser». Men hva er egentlig et skatteparadis, og oppnår man noen skattebesparelse ved å etablere fondsstrukturer i disse jurisdiksjonene?

Her som ellers er det veldig viktig «ikke å skjære alle over en kam». For selv om de nevnte jurisdiksjoner har vært benyttet av enkelte private formuende til å skjule formue og dermed unndra skatt, betyr ikke det at enhver etablering i disse jurisdiksjonene er begrunnet i skatteunndragelse el. Hvorvidt man står overfor et skatteparadis og skatteunndragelse må vurderes basert på den aktuelle strukturen, herunder formålet med denne, og ikke en generalisering av fondsjurisdiksjonen.

I et notat deler BAHR-advokatene Peter Hammerich og Camilla Jøtun sine synspunkter på bruken av såkalte «skatteparadis» ved fondsetablering. Hammerich og Jøtun har henholdsvis 25 og 12 års erfaring med etablering av ulike fonds- og investeringsstrukturer i diverse aktuelle jurisdiksjoner, og har bred kjennskap til de problemstillinger som her gjør seg gjeldende, både kommersielt, regulatorisk og skattemessig.

Download Notat - Fondsforvaltning og bruk av "skatteparadis"