Nye forslag skal gi raskere utbygging av kraft og nett

Energidepartementet foreslår i et høringsnotat av 6. november 2026 å fjerne kravet om kommunal planavklaring for konsesjonspliktig vindkraft på land og i stedet innpasse kommunens innflytelse i konsesjonsprosessen. Samtidig foreslås omfattende endringer i innsigelses- og klageordningen, tydeligere regler for batterianlegg og hjemler for saksbehandlingsfrister. For utbyggere og investorer kan forslagene gi enklere og mer effektive prosesser.[1]

Vindkraft: Én prosess, men kommunen beholder retten til å si nei

I dag krever konsesjonspliktig vindkraft på land både kommunal planavklaring og konsesjon etter energiloven. Departementet foreslår å erstatte dette tosporede systemet med én konsesjonsprosess. Formålet er å bidra til en forsvarlig, rask og enkel behandling av vindkraftsaker.

Tosporssystemet med både reguleringsplikt og konsesjonsbehandling ble avviklet i 2009, da reguleringsplikten ble fjernet. Men i 2023 ble tosporssystemet gjeninnført etter anmodningsvedtak fra Stortinget etter en pause i behandlingen av nye landbaserte vindkraftprosjekter fra april 2019 til april 2022. Bakgrunnen for pausen var først arbeidet med en nasjonal ramme for vindkraft, deretter behovet for å gjennomgå konsesjonssystemet etter sterk motstand. Hovedhensynene var natur og miljø, lokal medvirkning og større forutsigbarhet om hva som faktisk skulle bygges. Den tosporede løsningen for landbasert vindkraft ble innført i 2023 for å styrke kommunenes innflytelse og sikre bedre lokal forankring etter flere år med høyt konfliktnivå. Målet var å kombinere reell lokal arealstyring med statlig konsesjonskontroll og skape større forutsigbarhet og færre omkamper.

Det har vist seg at det tosporede systemet ikke fungerte optimalt. Et eget planspor krever ressurser og kompetanse. Slike planprosesser er krevende, særlig for mindre kommuner. Departementet foreslår nå at kravet om områderegulering eller annen kommunal planavklaring faller bort. Konsesjonspliktige vindkraftanlegg skal i hovedsak unntas fra plan- og bygningsloven, men blant annet reglene om konsekvensutredninger vil fortsatt gjelde. Mindre vindkraftanlegg som ikke er konsesjonspliktige, skal fortsatt behandles av kommunen etter plan- og bygningsloven. Kommunens rolle skal i stedet sikres gjennom nye bestemmelser i energiloven:

  • Oppstartsmøte: For meldepliktige prosjekter skal NVE tilby kommunen et oppstartsmøte med tiltakshaver før utredningsprogrammet fastsettes.
  • Tilslutningsmøte: Før konsesjonsvedtak skal NVE tilby kommunen et tilslutningsmøte. Møtet skal avholdes etter høringen av konsesjonssøknaden, slik at kommunen får et bedre opplyst beslutningsgrunnlag.
  • Kommunal uttalelse: Etter tilslutningsmøtet skal kommunen snarest vedta en begrunnet og offentlig uttalelse om den gir tilslutning til prosjektet. Departementet antar at seks til tolv uker normalt vil være tilstrekkelig, men lovforslaget angir ingen bestemt frist utover kravet om «snarest».

Vedtar kommunen at den ikke gir tilslutning, kan NVE ikke gi konsesjon. Departementet foreslår likevel en snever sikkerhetsventil: Ved klagebehandlingen kan departementet gi konsesjon uten kommunens tilslutning dersom forsyningssikkerhet eller andre vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det. Kommunal tilslutning gir på sin side ingen rett til konsesjon. NVE må fortsatt vurdere prosjektets samlede fordeler og ulemper.

Passivitet er ikke et veto. Kommunen har ingen plikt til å delta i tilslutningsmøtet. Dersom kommunen ikke ønsker møte, ikke svarer innen rimelig tid eller ikke avgir en uttalelse snarest etter møtet, skal ikke dette i seg selv hindre konsesjon. En nøytral uttalelse skal heller ikke stanse prosjektet.

Kommunens uttalelse skal etter forslaget ikke være et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Kommunen kan heller ikke stille rettslig bindende vilkår for uttalelsen. Ønskede prosjekttilpasninger må derfor håndteres gjennom dialog og eventuelt sikres gjennom vilkår i konsesjonen, som fastsettes av NVE.

Innsigelser og klager

Departementet foreslår å fjerne innsigelsesretten for kommuner og statlige og regionale organer i konsesjonssaker etter energiloven, vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. Forslaget gjelder på tvers av teknologier og omfatter blant annet vannkraft, vindkraft, solkraft og nett. Sametingets innsigelsesrett foreslås imidlertid videreført.

Også de særlige klagereglene i sektorlovgivningen foreslås fjernet, inkludert særregelen for Sametinget. Klageretten skal i stedet bero på forvaltningslovens alminnelige regler. Berørte kommuner vil fortsatt kunne klage når de er part eller har rettslig klageinteresse. Departementet antar også at Sametinget vil ha rettslig klageinteresse i mange saker som berører samiske interesser. Flere statlige og regionale organer vil derimot miste klageretten. Endringene får også betydning for klageadgangen til detaljplanvedtak etter energiloven.

Forslaget betyr dermed ikke at alle offentlige organer mister klageretten, eller at faglige innvendinger faller bort. Organene skal fortsatt kunne uttale seg i høringene. For utbyggere blir det viktig å avklare vesentlige konflikter tidlig og sikre at søknaden besvarer fagmyndighetenes innvendinger.

Batterier: Tydeligere konsesjonsregler

Lagring av elektrisk energi foreslås uttrykkelig tatt inn i energiloven, og konsesjonsplikten for batterianlegg skal tydeliggjøres. En særskilt konsesjonspliktgrense kan fastsettes i forskrift. Forslaget fastsetter ikke en ny konkret effekt- eller kapasitetsgrense.
Konsesjonspliktige batterianlegg skal i hovedsak unntas fra plan- og bygningsloven, tilsvarende nettanlegg. Anlegg som ikke er konsesjonspliktige, skal som utgangspunkt håndteres av kommunen. For batterier tilknyttet eksisterende produksjonsanlegg må behovet for planavklaring likevel vurderes konkret.
For aktører som utvikler batteriprosjekter, kan senere forskriftsendringer bli viktig for valg av lokalisering, teknisk løsning og fremdrift.

Saksbehandlingsfrister: To år er ambisjonen

Departementet foreslår forskriftshjemler for frister og samordning mellom konsesjonsmyndigheten og andre myndigheter. Formålet er blant annet å kunne innføre en toårsfrist fra komplett søknad er mottatt. Lovforslaget innfører ikke i seg selv en slik frist. Den nærmere utformingen må komme i forskrift.

For havenergi foreslås det også adgang til å fastsette avgrensede områder med tilpasset saksgang, herunder forenklede prosjektspesifikke konsekvensutredninger og kortere saksbehandlingsfrister. Dette skal vurderes i lys av kunnskapsgrunnlaget fra de strategiske konsekvensutredningene.

Hva med prosjekter som allerede er under utvikling?

Etter lovutkastets overgangsregel kan forslag til områderegulering som er lagt ut til offentlig ettersyn før ikrafttredelsen, ferdigbehandles etter dagens regler. En vedtatt områderegulering skal oppfylle kravet til kommunal tilslutning. Allerede fremmede innsigelser og klager skal behandles etter reglene som gjaldt da de ble fremmet. Ny § 3-1 c om kommunal tilslutning skal ikke gjelde vindkraftanlegg som er i drift ved bestemmelsens ikrafttredelse.

For pågående prosjekter bør det vurderes konkret om planprosessen skal fullføres etter dagens system eller om prosjektet bør behandles etter den nye modellen dersom denne vedtas.

BAHR mener

Forslaget kan få vesentlig betydning for utviklingen av vindkraft på land. Vår erfaring er at de kommunale planprosessene for vindkraft har vært utfordrende de siste årene. Parallell behandling etter plan- og bygningsloven og energiloven har gjort prosessene ressurskrevende. En samlet konsesjonsprosess kan redusere dobbeltarbeid og gi mer effektiv saksbehandling, samtidig som kommunen beholder retten til å si nei. Dette fremstår som en fornuftig balansering av ulike hensyn.
Lokal forankring vil fortsatt være avgjørende. Utbyggere og investorer bør særlig:

  • Tilpasse utviklingskostnadene til den politiske risikoen. Et fastsatt utredningsprogram er ikke en bekreftelse på at kommunen vil støtte prosjektet.
  • Dokumentere prosjektets rammer. Arealgrenser og forutsetninger som drøftes med kommunen, bør være tydelige og sporbare gjennom konsesjonsbehandlingen.
  • Opprettholde dialogen med fagmyndighetene. Færre innsigelsesmuligheter erstatter ikke et godt kunnskapsgrunnlag eller håndtering av reelle konflikter.
  • Følge forskriftsarbeidet. For batterier og saksbehandlingsfrister vil de praktiske konsekvensene i stor grad avhenge av reglene som kommer senere.

Samlet sett kan forslagene legge bedre til rette for mer effektive prosesser og bedre fremdrift i prosjektutviklingen. Hvor store tidsgevinstene blir i praksis, vil også avhenge av tilstrekkelig kapasitet hos NVE og god koordinering med andre myndigheter.

Høringsfristen er satt til 15. januar 2027.

[1] Høring av forslag til lovendringer – vindkraft på land, innsigelsesordningen i energi- og vassdragssaker mv. - regjeringen.no
Share aticle to
Loading video ...
close