Skatt | Skattekommisjonen – veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem?

Formue

Formuesskatten består, men reduseres. Kommisjonen er enig om at et eventuelt skatteforlik på tvers av blokkene vil inkludere en formuesskatt, men at nivået må ned og at verdsettingen av de ulike formuesobjektene må gjøres likere.

Konkret foreslås følgende endringer:

• Dagens tosatssystem erstattes med én lavere sats i intervallet 0,25–0,75 %
• Fjerne alle verdsettelsesrabatter (bl.a. for primærbolig, aksjer og driftsmidler)
• Bunnfradraget økes marginalt til MNOK 2, samtidig som det innføres et eget bunnfradrag for primærbolig på MNOK 7 (til erstatning for dagens rabatter).
• Bedre verdsetting av hytter
• Ingen endring i verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer, men aksjer med observerbar markedsverdi (f.eks. NOTC og Euronext Growth) verdsettes til kursverdi
• Det skal utredes om offentligrettslige tillatelser (f.eks. fiskeritillatelser) i større grad bør inngå i skattegrunnlaget
• Unntaket for formuesskatt på pensjonsbeholdning videreføres

Noen medlemmer foreslår i tillegg en alternativ modell der formuesskatten reduseres med betalt inntektsskatt samme år (inkludert skatt på utbytte), slik at formuesskatten fungerer som en slags minimumsskatt.

Selskapsskatt og aksjonærbeskatning

Selskapsskattesatsen videreføres på 22 %, og fritaksmetoden beholdes. Skattesatsen på aksjeinntekter (37,84 %) videreføres også, men et flertall foreslår samtidig to forbedringer i skjermingsfradraget i tråd med Torvik-utvalgets anbefaling:

• Skjermingsfradraget skal ikke lenger gå tapt ved aksjesalg, men inngå fullt ut i gevinst- og tapsberegningen
• Skjermingsrenten økes til langsiktig statsobligasjonsrente, slik at den bedre reflekterer aksjonærens alternativkostnad ved å binde kapital i aksjer

I tillegg foreslås det flere tiltak for å redusere tilpasninger og sikre at aksjeinntekter faktisk kommer til beskatning:

• Reglene om privat konsum i selskap bør vurderes på nytt
• Høringsforslaget om innbetalt kapital anbefales fulgt opp
• Det bør utredes om likvidasjonsutdelinger av opptjent egenkapital i selskap skal behandles som utbytte slik at det kan ilegges kildeskatt
• Det bør vurderes om finansielle instrumenter (f.eks. syntetiske aksjer) skal omfattes av aksjonærmodellen (med skattesats på 37,84 % i stedet for 22 %)
• Det bør utredes om gevinst på visse fordringsgevinster (enkle pengekrav) skal være skattepliktig

Exit-skatt

Kommisjonen foreslår flere lettelser knyttet til den norske exit-skatten som både vil lette byrden for de som flytter ut og gjøre det lettere å tiltrekke seg utenlandsk ekspertise til midlertidige opphold i Norge:

• Lavere exit-utbytteskatt (fra 70 % til 37,84 %) og fradrag for kildeskatt
• Unntak for personer med midlertidig botid i Norge
• Fradrag for etterfølgende verdifall i inntil 3 år

Et mindretall ønsket også å oppheve 12-årsregelen samt å øke bunnfradraget.

En samlet kommisjon foreslår videre at det utredes hvordan eiendeler som bringes inn til Norge, kan få ny inngangsverdi basert på markedsverdi på inntakstidspunktet. Dette er gjennomført for exit-beskatningen, men ikke hvis vedkommende fortsatt bor i Norge når aksjene selges. Det bryter med prinsippet om at man bare skal skattlegge verdier som er opparbeidet mens en person bor i Norge, og kan være et hinder for utenlandske eksperter i å komme til Norge.

Bolig og hytter

Kommisjonen rører ikke de store linjene for primærboliger. Kommisjonen er enig om at det ikke er politisk grunnlag for å gjeninnføre fordelsbeskatning av bolig, og utleiebeskatningen endres ikke. Det foreslås heller ikke noen begrensninger i rentefradraget.

Kommisjonen ønsker derimot å redusere tilpasningsmulighetene til dagens regler. Virkemiddelet er strengere vilkår for skattefri gevinst ved salg av primærbolig (økt eier- og botid til f.eks. tre år og/eller forholdsmessig beskatning for perioder uten botid). Det skal motvirke både at personer kan selge sekundærboliger skattefritt ved å flytte dit i ett år, og redusere muligheten for aktiv «boligflipping», samtidig som de fleste primærboliger vil forbli skattefrie som i dag.

For hytter foreslår kommisjonen at skattefritaket oppheves fullstendig. Det legges imidlertid til grunn at dagens hytteeiere som oppfyller kriteriene for å kunne selge skattefritt, skal få oppjustert inngangsverdien til markedsverdi.

Lønn og opsjoner

I tillegg til å redusere formuesskatten er et av hovedgrepene til kommisjonen å veksle økt skatt på forbruk (økt merverdiavgift) med redusert skatt på arbeid. Redusert skatt på arbeid er viktig for å øke det samlede arbeidstilbudet – få flere i jobb, at den enkelte arbeider mer og at flere blir stående lenger i jobb før pensjonsalder.

Samtidig har kommisjonen lagt stor vekt på fordelingsvirkningene av forslaget til lettelser i inntektsskatten. Det medfører at kommisjonen foreslår følgende lettelser:

• Redusert trygdeavgift (0,5 prosentenheter) på arbeidsinntekt, trygd og næringsinntekt
• Økt personfradrag (NOK 10 000)

For opsjoner i arbeidsforhold er budskapet tydelig: Norge må bli mer konkurransedyktig. Kommisjonens medlemmer er enige om følgende grep:

• Særordningen for oppstarts- og vekstselskaper bør utvides til å matche den svenske modellen (øke grensen for driftsinntekter og balansesum til MNOK 280 og åpne for at opsjoner kan gjelde aksjer i annet selskap i konsernet)
• Det bør vurderes en mer generell ordning hvor opsjoner skattlegges som aksjeinntekt og først ved realisasjon – slik som særordningen for oppstarts- og vekstselskaper (kombinert med ulike vilkår for å motvirke tilpasningsmuligheter)

Kommisjonen foreslår også at aldersgrensen for det særlige pensjonsskattefradraget økes fra 62 til 67 år med romslige overgangsregler. Dette forslaget henger nøye sammen med pensjonsreformen.

Merverdiavgift og bilavgifter

Kommisjonen mener vi bør ha et enklere og mer enhetlig merverdiavgiftssystem. Det vil gi økt proveny som kan benyttes for å dreie beskatningen fra skatt på arbeid til skatt på forbruk.

Konkret foreslås:

• Lav sats økes fra 12 % til 15 % med mulighet for én felles sats på sikt
• Færre unntak og et bredere avgiftsgrunnlag (kommersielle kurs/idrettstilbud og skadeforsikring)
• Det bør utredes særregler for tjenester via digitale plattformer (Airbnb mv.)
• Vurdere en økning i beløpsgrensen for pliktig registrering i Merverdiavgiftsregisteret
• Vurdere å endre reglene for frivillig forhåndsregistrering slik at disse i større grad tilpasses EU-reglene. Sistnevnte er viktig for nye virksomheter som er avhengige av fremtidige konsesjoner eller tillatelser, slik som havvind, landvind, CCS mv.

Provenyet fra bilavgifter har falt kraftig, og kommisjonen peker på et behov for en gradvis omlegging:

• Det foreslås å utrede en kilometeravgift for alle kjøretøy
• På sikt legges det opp til en mer treffsikker veiprising basert på bruk (hvor og når man kjører)
• CO₂-avgift og engangsavgifter på fossilbiler videreføres for å disincentivere kjøp av fossilbiler

Hva skjer nå?

Skattekommisjonen skiller seg fra tidligere skatteutvalg ved at den har hatt en overvekt av personer nominert av de politiske partiene (unntatt Frp), supplert med to økonomer og to skatteadvokater. Målet med en slik sammensetning var å sikre at kommisjonen ikke bare legger frem forslag som er teoretisk gode, men som også er mulige å gjennomføre i den virkelige verden.

Kommisjonens forslag sendes nå på høring med tre måneders høringsfrist. Regjeringen forventes deretter å legge frem en stortingsmelding for Stortinget i begynnelsen av 2027, som skal danne grunnlaget for forhandlingene om et bredt skatteforlik på Stortinget våren 2027. Blir partiene enige om et forlik, kan implementeringen av dette starte fra og med statsbudsjettet for 2028.

Det blir uansett spennende å se i hvilken grad dagens regjering vil ta til seg signalene fra kommisjonen og reversere noen av de mest uheldige sidene ved dagens skattesystem. I en perfekt verden hadde regjeringen ryddet opp i mange av disse sakene allerede i budsjettet for 2027, som f.eks. endringer i exit-skatten og opsjonsordningen.