Skatt | Statsbudsjettet 2024 – Ingen store overraskelser

Støre-regjeringens statsbudsjett for 2024 som ble lagt frem 6. oktober 2023 inneholdt ingen store overraskelser på skattesiden. Det er likevel noen sentrale punkter som det er viktig å få med seg.

Det foreslås grunnrenteskatt på 35 % på landbasert vindkraft
Høyprisbidraget på kraftproduksjon avvikles fra og med 1. oktober 2023
Ekstra arbeidsgiveravgift (5 prosentpoeng) på inntekter over 750 000 kroner beholdes, men grensen økes til 850 000 kroner
«Monsterskatten» utsettes ett år til (til 2025)
Verdsettelse av næringseiendom endres, ved at kalkulasjonsrenten økes med ett prosentpoeng for næringseiendom utenfor Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Les mer om disse og andre forslag nedenfor.

1. Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft – hovedpunkter

Regjeringen har i Prop. 2 LS (2023—2024) foreslått å innføre grunnrenteskatt på 35 % (mot 40 % i høringsnotatet) på konsesjonsbelagte vindkraftverk på land, med virkning fra inntektsåret 2024.

Forslaget bygger i stor grad på det tidligere høringsforslaget fra 16. desember 2022. Det betyr at grunnrenteskatten utformes som en kontantstrømbasert hvor det gis direkte fradrag for investeringskostnader. Dette er også modellen som er valgt for de andre grunnrenteskatteregimene i Norge.

For investeringer i driftsmidler som er foretatt før 1. januar 2024 foreslås det visse forbedringer i overgangsordningen sammenlignet med høringsforslaget. Det foreslås at skattyter gis fradrag i grunnrenteinntekten for gjenstående skattemessig verdi av driftsmiddelet gjennom avskrivninger. Driftsmidler avskrevet etter de midlertidige reglene om forserte avskrivinger (lineært over fem år) behandles som om de alminnelige avskrivingsreglene hadde blitt anvendt. Nåverdien av disse fradragene skal sikres gjennom en friinntekt, som i forslaget omtales som en «venterente». Venterenten skal baseres på risikofri rente.

Grunnrenteskattepliktige inntekter skal fastsettes ut fra spotpris (timepris). Det foreslås likevel visse kontraktsprisunntak for avtaler inngått mellom uavhengige parter.

Regjeringen står fast ved at underskudd i grunnrenteskatten må fremføres med risikofri rente mot inntekter i senere år. På nåværende tidspunkt foreslås det at det ikke skal være adgang til samordning av negativ grunnrenteinntekt mellom ulike vindkraftanlegg eller innad i konsern. Ved opphør av den grunnrenteskattepliktige virksomheten vil skatteverdien av underskuddet bli utbetalt.

Regjeringen legger opp til at vertskommunene skal få halvparten av provenyet fra grunnrenteskatten, gjennom å øke produksjonsavgiften fra 2 til 2,3 øre per kWt og å sikre ekstra bevilgning i år med høy grunnrente. Til gjengjeld droppes forslaget om å innføre en naturressursskatt.

En mer utfyllende beskrivelse av forslaget finner du her.

2. Høyprisbidraget avvikles

Det foreslås at avgiften på kraftproduksjon (høyprisbidraget), som ble pålagt kraftprodusenter i 2023 for å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjonen i deler av landet, avvikles med virkning fra 1. oktober 2023. Det har tidligere vært varslet at avgiften skulle avvikles innen utløpet av 2024, og det er sikkert ingen ulempe at kraftprisene har sunket så mye at avgiften p.t. ikke gir noe skatteproveny.

3. Skattlegging av mineral-, fornybar- og karbonfangstvirksomhet på norsk sokkel

Regjeringen foreslår å innføre begrenset skatteplikt fra og med 2024 for alminnelig inntekt for utenlandsk person, selskap eller innretning som deltar i mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnyttelse av fornybare energiressurser i 200-milssonene og utøvelse karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. Dagens skattelov gir beskatningsrett innenfor territorialgrensen (12 nautiske mil fra grunnlinjen), og forslaget innebærer derfor en betydelig utvidelse av det geografiske virkeområdet. Formålet er å sikre skatteplikt til Norge i potensielt fremtidige svært verdifulle industrier og å oppnå likebehandling mellom norske og utenlandske aktører.

Virkeområdet for hjemlene for skatteplikt vil være dels geografisk og dels saklig, og vil være bygget opp etter samme mønster som petroleumsskatteloven. Det innebærer at i tillegg til selve kjernevirksomheten, vil også aktivitet med tilknytning til kjernevirksomheten omfattes av skatteplikten.

4 .Utvidelse av industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft

Hovedregelen er at kraften verdsettes til spotpris, som grunnlag for fastsettelse av beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt. Det foreslås å endre kontraktunntaket for kraftintensiv industri i grunnrenteskatten for vannkraftverk fra og med 2024 (som er ett av unntakene fra hovedregelen), slik at det også skal gjelde for kraft i avtaler med varighet på tre til syv år.

5. Rentebegrensningsreglene

Det foreslås to endringer i rentebegrensningsreglene for å hindre tilpasningsmuligheter med virkning fra og med 2024.

For det første skal det ved beregning av netto rentekostnader til nærstående utenfor konsern, ikke tas hensyn til netto renteinntekter fra selskap i samme konsern. Konserninterne renteinntekter skal følgelig ikke regnes med ved beregning av netto rentekostnader når EBITDA-regelen mellom et selskap i konsern og en nærstående utenfor konsern i § 6-41 niende ledd kommer til anvendelse. Dette vil påvirke selskap i konsern som både har lån fra nærstående utenfor konsern og fordring på selskap i konsern.

For det andre vil endelig mottaker av konsernbidrag avgitt fra et selskap som benytter den balansebaserte unntaksregelen på selskapsnivå, ikke få medregnet konsernbidraget ved beregning av fradragsrammen.

6. Forenklinger ved omorganiseringer mv.

Det er foreslått en forenkling av den skattemessige behandlingen av enkelte typetilfeller av omorganiseringer der søknader om skattefritak rutinemessig har blitt innvilget. Endringsforslaget omfatter (i) grenseoverskridende fusjoner av verdipapirfond (f.eks. UCITS-fond), (ii) fusjoner eller fisjoner av sparebanker der sparebankstiftelser opprettes ved omorganiseringen og (iii) konvertering av fusjons- eller fisjonsfordringer ved trekantfusjoner eller -fisjoner. For disse fordringene settes skattemessig verdi av fordringen til pålydende slik at det ikke oppstår noen skattepliktig gevinst, hvilket kunne være tilfelle etter de tidligere reglene. Det er også foreslått overgangsregler som gjør det mulig å endre verdien av en fordring i 2023, slik at det ikke oppstår skattepliktig gevinst.

7. Ekstraordinær arbeidsgiveravgift videreføres

Økt arbeidsgiveravgift på 5 prosentpoeng for lønnsinntekter over 750 000 kroner opptok mange da dette ble innført 1. januar 2023. Det er uttalt at den ekstra arbeidsgiveravgiften skal være midlertidig, og det foreslås nå en begrenset nedtrapping av denne ekstra arbeidsgiveravgiften ved å heve innslagspunktet fra 750 000 kroner til 850 000 kroner.

8. Avskrivninger

Direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler foreslås økt fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Dette er en grense som har stått uendret siden skattereformen i 1992, og som utelukkende er begrunnet i praktiske hensyn.

Avskrivningssatsen for el-varebiler foreslås redusert fra 30 % til 24 % ved at el-varebiler skal avskrives på konto for saldogruppe c fremfor en særskilt konto for nullutslippsvarebiler.

9. Global minimumsbeskatning av store konserner (Pilar 2)

Før sommeren publiserte Finansdepartementet et høringsforslag om innføring av omfattende regler om global minimumsbeskatning, for å implementere OECDs Pilar 2-regelsett i Norge. Finansdepartementet tar sikte på å fremlegge en lovproposisjon i løpet av høsten, med foreslått ikrafttredelse fra inntektsåret 2024.

Departementet understreker at regelverket ikke forventes å gi skatteinntekter av betydning på kort sikt, og fremhever at regelverket vil medføre betydelig kostnader til implementering, rapportering og etterlevelse. Det ventes imidlertid at omfanget av overskuddsflytting og internasjonal skattekonkurranse vil reduseres, og at dette vil kunne føre til økt skatteinngang i Norge på sikt.

10. Beskatning av privat konsum i selskap

I mai 2022 sendte regjeringen et forslag på høring om skattlegging av privat konsum i selskaper, den mye omtalte «monsterskatten». Ikrafttredelse var opprinnelig foreslått til 2023, men et betydelig antall høringssvar medførte at departementet måtte gå i tenkeboksen. I statsbudsjettet for 2023 ble det derfor varslet at departementet trengte mer tid og at de nye reglene først ville bli lagt frem i løpet av 2023 med virkning fra inntektsåret 2024. I statsbudsjettet for 2024 peker departementet på utfordringen med å finne en god balanse mellom Skatteetatens kontrolloppgave og skattyternes forutberegnelighet og at de derfor trenger mer tid på å utarbeide et revidert forslag. Regjeringen varsler nå at de tar sikte på å fremme et forslag til mer målrettede regler i løpet av 2024, med ikrafttredelse fra inntektsåret 2025.

11. Rederiskatteordningen

I januar 2022 ble det foreslått å endre dagens rederiskatteordning ved å tillate såkalt «delt virksomhet». Forslaget åpnet for at rederibeskattede selskapet også ble gitt adgang til å drive visse typer virksomhet som i dag ikke er tillatt innenfor ordningen. I statsbudsjettet for 2024 har imidlertid departementet snudd og bestemt seg for å ikke fremme dette lovforslaget. Departementet viser særlig til at terskelen for å gjøre omfattende endringer i rederiskatteordningen i løpet av den tiårsperioden som er godkjent av ESA må være høy.

12. Grunnrenteskatt på havbruk

Det foreslås at finansielle sikringskontrakter ment for prissikring skal inngå i grunnrenteskattegrunnlaget for å unngå situasjoner der fastsatt grunnrenteinntekt blir høyere enn selskapenes faktiske inntekter. Det er kun aktuelt å innta finansielle kontrakter inngått for sikringsformål, ikke kontrakter inngått med sikte på spekulasjon. Det blir opp til selskapene selv å foreta denne vurderingen når kontraktene innrapporteres til prisrådet.

13. Havbruk til havs

I statsbudsjettet legger departementet til grunn at det ikke er aktuelt å innføre en grunnrenteskatt på havbruk til havs. Det pekes på at det er usikkert om teknologiutviklingen kan gi grunnrente i denne delen av næringen, og at havbruk til havs, i motsetning til kystnært havbruk, potensielt kan drives nærmere markedene utenfor Norge.

14. Formuesskatt — beregningsmetode for næringseiendom

Det foreslås endring i verdsettelsesmetoden for næringseiendom fra og med 2024 for å gjøre den mer treffsikker, ved å øke kalkulasjonsrenten ved beregning av markedsverdien av næringseiendommer med 1 prosentenhet. Endringen gjelder kun for «distriktsnæringseiendom» utenfor Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Endringen vil gjelde for både utleide og ikke-utleide næringseiendommer, og siktemålet er at flere eiendommer i distriktene vil få en lavere og riktigere beregnet formuesverdi.

15. Andre avgifter

For merverdiavgift skal fritaket for elektroniske aviser i merverdiavgiftsloven § 6-1 nå omfatte aviser som inneholder en overveiende andel tekst og stillbilder. Forslaget innebærer at elektroniske aviser kan ha et større innhold av levende bilder og lyd enn tidligere.

Veibruksavgiften på bensin og diesel reduseres og trafikkforsikringsavgiften for kjøretøy med forbrenningsmotor reduseres med 400 kroner per år (for å kompensere for kostnadsøkningen for husholdningene).