Statsbudsjettet 2026 – Kapitalforvaltning | Skattefritak for verdipapirfond mv.

Beskatning av verdipapirfond – innføring av bredt skattefritak

• Kort om dagens regler

Verdipapirfond er egne skattesubjekter. Verdipapirfond er som utgangspunkt omfattet av de alminnelige skattereglene, herunder fritaksmetoden, men slik at det gjelder noen særregler.

Dagens regler gir verdipapirfond fradragsrett for utdelinger som beskattes som renteinntekt hos andelseierne. Det gjør at verdipapirfond med renteinntekter ikke kan være akkumulerende uten skattelekkasje. Videre, selv om verdipapirfond er subjekt under fritaksmetoden og er særlig fritatt for aksjegevinster utenfor EØS, vil både aksjeutbytte utenfor fritaksmetoden og inntekter på andre finansielle instrumenter beskattes løpende.

Verdipapirfond etablert i andre EØS-land er normalt fritatt for beskatning. Det gjør at norske fondsforvaltere har en klar konkurranseulempe i dagens svært konkurranseutsatte marked.

• Beskatning av fondets inntekter

Regjeringen foreslår å innføre skattefritak for renteinntekter, aksjeinntekter og inntekter fra finansielle instrumenter som innvinnes av verdipapirfond (hva som kvalifiserer som verdipapirfond omtales nedenfor). I departementets høringsnotat tidligere i år, var forslaget om generelt skattefritak begrenset til renteinntekter. Dette ble ikke godt tatt imot av bransjen, og mange høringsinstanser ga høringssvar med anbefaling om bredere skattefritak for å sikre en konkurransedyktig fondsforvaltningsbransje i Norge. Her har departementet hørt på bransjen, og skattefritaket er gjort generelt.

Det generelle skattefritaket for aksjeinntekter omfatter også aksjeinntekter fra lavskatteland. Her foreslo departementet opprinnelig at både aksjegevinster og aksjeutbytte fra selskaper hjemmehørende i lavskatteland skulle falle utenfor skattefritaket og være omfattet av de alminnelige beskatningsreglene. Forslaget ville skapt store utfordringer for verdipapirfond, og departementet tok heldigvis til fornuft og gjorde skattefritaket generelt.

En annen endring i forhold til departementets høringsforslag, var at de opprinnelig også begrenset skattefritak mot aksjeinntekter opptjent gjennom selskaper med deltakerfastsettelse (transparente enheter, slik som limited partnerships etc.). I likhet med lavskattelandvurderingen ville et slikt forslag være vanskelig å administrere, og ble derfor lagt til side i det endelige lovforslaget.

Som motsats til innføring av generelt skattefritak, foreslår departementet å innføre en sjablongbeskatning av mottatt aksjeutbytte etter modell av treprosentregelen i fritaksmetoden. Her foreslås det derimot 1% beskatning (1% av mottatte aksjeutbytter beskattes med 22%). Forvaltningshonorar som fondet betaler til sin forvalter, kan fradras i sjablonginntekten. Sjablonginntekter gir derimot ikke rett til fradrag for kildeskatt betalt i andre land.

Videre har departementet foreslått å innføre en begrensning for verdipapirfonds rett til å fremføre underskudd. Ettersom generelt skattefritak vil medføre oppbygging av store fremførbare underskudd i verdipapirfond, innføres det begrensning på fremføring på 5 år. Departementet mener dette er tilstrekkelig for å sikre inntektsutjevning over tid.

Et forhold som ble trukket frem i høringsrunden er forholdet til skatteavtaler når verdipapirfondet fritas for skatt. Skatteavtalene gir mulighet for redusert kildeskatt ved investering i andre land. Slik forslaget er utformet, herunder at dette er betinget og at fondet er gjenstand for sjablongbeskatning, mener departementet at norske verdipapirfond generelt sett bør ha skatteavtalebeskyttelse. Samtidig beror dette på en tolkning av hver enkelt skatteavtale.

• Definisjon av verdipapirfond

Som ledd i innføring av generelt skattefritak for verdipapirfond, foreslår departementet at definisjonen av hva som anses som verdipapirfond for skatteformål presiseres og strammes inn. Departementet mener at dagens regler gir uheldige tilpasningsmuligheter. Forslaget innebærer at reglene (både på fonds- og andelseiernivå) begrenses til UCITS-fond, norske nasjonale fond og utenlandske fond som tilsvarer norske nasjonale fond. Siden disse fondene er omfattet av plasseringsbegrensninger, som uten særregler ville avskåret bruk av fritaksmetoden i mange tilfeller, er det slike fond som trenger et slikt særlig tilpasset skattefritak som forslaget innebærer.

Det konkurransebildet som gjelder for verdipapirfond, gjelder også for alternative investeringsfond, en stadig voksende investeringsalternativ for både profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer. Det er derfor mange gode grunner for å også innføre skattefritak for ander type regulerte fond enn verdipapirfond. Dette er ikke vurdert av departementet.

• Beskatning av andelseiere

Forslaget innebærer ingen endring av reglene for beskatning av norske andelseiere i verdipapirfond, annet enn at definisjonen av verdipapirfond skal forstås likt for både på fonds- og andelseiernivå.

I høringsrunden ble det påpekt at det også for reglene på andelseiernivå er det behov for enkelte endringer, da reglene slik de er utformet har negative konsekvenser når fondet f.eks. investerer i aksjederivater og holder kontantekvivalenter som del i sin sikring i samsvar med UCITS-direktivet. Departementet går ikke nærmere inn på dette, men viser til sine vurderinger ved innføringen av reglene i 2016.

• Beskatning av fondskonto

Fondskonto er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt. Gjennom fondskontoen investeres det i ulike verdipapirer, og så vil forsikringstakeren motta et forsikringselement på toppen av avkastningen ved forsikringsbegivenheten. Etter gjeldende regler kan selskaper investere i fondskonto, som medfører at fritaksmetoden kommer til anvendelse i en bredere skala enn ved direkteinvesteringer. Dette ønsket departementet å endre på. I høringsrunden ble det påpekt uheldige effekter av departementets forslag, og departementet varslet allerede i våres at de ville foreta en fornyet vurdering.

I statsbudsjettet foreslår nå departementet at endringer som innebærer at selskaper fortsatt kan tegne fondskonto, men slik at beregningen av aksjeandel tilpasses fritaksmetodens anvendelsesområde.

• Ikrafttredelse

Departementet foreslår at nye regler for beskatning av verdipapirfond og fondskonto får virkning fra 1. januar 2026.

Skattemessig innbetalt kapital – høring

Reglene om skattemessig innbetalt kapital har lenge vært kritisert for å være kompliserte, uoversiktlige og vanskelige å praktisere. Dette skyldes blant annet at det er en samordning mellom skatteposisjonene innbetalt kapital og inngangsverdi på aksjer. Når innbetalt kapital tilbakebetales til aksjonæren, skal inngangsverdien reduseres tilsvarende tilbakebetalingsbeløpet. Samtidig følger skatteposisjonen innbetalt kapital den enkelte aksje, mens inngangsverdien følger aksjonæren.

Regjeringen har i dag sendt på høring to likestilte forlag til endring av reglene om skattemessig innbetalt kapital. Forslagene har til formål å hindre kompleksitet og tilpasningsmuligheter som følger av at skatteposisjonen innbetalt kapital følger den enkelte aksje, mens skatteposisjonen inngangsverdi følger aksjonæren. Alternativ 1 innebærer skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (slik som etter dagens regler), men begrenset oppad til aksjonærens egen inngangsverdi. Alternativ 2 innebærer at det gis skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen.

Reglene om innbetalt kapital er generelt viktig for kapitalforvaltere ettersom utdelinger i form av tilbakebetaling av innbetalt kapital ikke skattlegges som utbytte. Når en kapitalforvalter erverver et porteføljeselskap er det ofte til en annen pris enn innbetalt kapital på aksjene, og etter dagens regler oppstår det da en asymmetri mellom skatteposisjonene innbetalt kapital og inngangsverdi. Etter forslagene vil det ikke lengre bli slik asymmetri mellom skatteposisjonene.

Samtidig ser vi at de fleste kapitalforvaltere allerede har et bevisst forhold til dette og i sin strukturering benytter nyetablerte holdingstrukturer, som utjevner risikoen for forskjell mellom disse skatteposisjonene. Forslagene som i dag er sendt på høring bør derfor i begrenset omfang påvirke etablerte investeringsstrukturer.

Formuesskatt – differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer

Det svares også i Statsbudsjettet på Stortingets anmodning om å utrede differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formueskatten på grunnlag av egenskaper ved de enkelte aksjer.

Utgangspunktet etter aksjelovgivningen er at alle aksjer gir lik rett i et selskap, men dette utgangspunktet kan fravikes f.eks. gjennom aksjeklasser med ulik stemme- og/eller utbytterett. Gjeldende regler om verdsettelse for formuesskatteformål av ikke-børsnoterte aksjer likestiller alle aksjer i et selskap uavhengig av rettighetene til den enkelte aksje. Departementet har utredet å innføre regler om differensiert verdsetting, men slik regel foreslås ikke innført i statsbudsjettet for 2026. Departementet mener at slike regler vil være lite treffsikre og at det også vil åpnes for nye tilpasninger.

Kapitalforvaltere setter normalt opp fonds- og holdingstrukturer hvor det er aksjeklasser med ulike økonomiske og organisatoriske rettigheter. Det er viktig etter dagens regler å ha et bevisst forhold til reglene om formuesskatt når man setter opp slike aksjestrukturer med ulike rettigheter.