Tvisteløsning – Uke 18-23 | Avgjørelser i Høyesterett

HR-2026-1181-A

Saken gjaldt personlig erstatningsansvar for daglig leder og enestyre i et aksjeselskap som kjøpte varer på kreditt uten betalingsevne. Saksøkte var styreleder og daglig leder i et selskap som bestilte dører og vinduer fra Bjerke Snekkerisalg AS til en verdi av ca. 298 700 kroner, og bekreftet overfor selger at finansieringen var i orden. Selskapet var insolvent senest fra 2021, og konkurs ble åpnet i januar 2023. Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var om saksøkte kunne holdes personlig ansvarlig etter aksjeloven § 17-1.

Høyesterett kom enstemmig til at saksøkte hadde opptrådt erstatningsbetingende. Med støtte i Ulvesund-dommen (HR-2017-2375-A) bekreftet Høyesterett at ledelsen har et visst strategisk handlingsrom til å arbeide for å redde et insolvent selskap, uten at personlig ansvar uten videre inntrer. Avgjørende var imidlertid at saksøkte aktivt hadde gitt villedende opplysninger om finansieringen. Høyesterett fremhevet at lojalitetsplikten i kontraktsforhold innebærer en plikt til å avstå fra uriktige eller villedende opplysninger, og at skyldkravet og årsakssammenheng begge var oppfylt. Anken ble forkastet.

Relevans: Dommen avklarer at det strategiske handlingsrommet for insolvent selskapsledelse ikke gir adgang til aktivt å gi villedende opplysninger til medkontrahenter, og er sentral for vurderingen av personlig ansvar etter aksjeloven § 17-1.

HR-2026-1104-U

Saken gjaldt gruppesøksmål mot Harald A. Møller AS og Volkswagen AG med krav om prisavslag og heving for biler rammet av «Diesel-gate»-skandalen. Det var ubestridt at bilene opprinnelig hadde en ulovlig utslippsinnretning, men partene var uenige om en etterfølgende programvareoppdatering utgjorde tilstrekkelig utbedring. Fire separate gruppesøksmål ble avvist av tingrett og lagmannsrett under henvisning til at likhetsvilkåret i tvisteloven § 35-2 første ledd bokstav a ikke var oppfylt, ettersom foreldelsesinnsigelsen nødvendiggjorde individuelle vurderinger for hvert gruppemedlem. Ankeutvalget opphevet kjennelsene enstemmig. Lagmannsretten hadde ikke foretatt den nødvendige helhetsvurderingen av om fellesspørsmålene likevel dominerte saken, og hadde heller ikke vurdert om utfordringene knyttet til foreldelse kunne avhjelpes gjennom undergrupper eller delt pådømmelse. Lagmannsretten må også vurdere om avvisning gjør det uforholdsmessig vanskelig for forbrukerne å håndheve sine EØS-rettigheter.

Relevans: Kjennelsen klargjør at individuelle innsigelser som foreldelse ikke alene er tilstrekkelig grunnlag for å avvise et gruppesøksmål, og er av praktisk betydning for behandlingen av gruppesøksmål i forbrukersaker.