Utredning om fremtidens arbeidsliv – hva kan de foreslåtte endringene bety for arbeidsgivere?

BAHR mener

Den nylig avgitte utredningen «Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv» har fått en del oppmerksomhet den siste tiden. Utredningen tar opp mange arbeidsrettslige temaer som har vært hyppig diskutert mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden over flere år. Det gjelder blant annet spørsmål knyttet til innholdet i arbeidstakerbegrepet og grensen mot selvstendige oppdragstakere, arbeidsgiverbegrepet og arbeidsgiveransvar, midlertidig ansettelse, innleie og entreprise mv.

Det er verdt å merke seg at utvalget gjennomgående ikke har klart å finne løsninger som både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden støtter. Konsekvensen av dette er blant annet at utredningen gjennomgående bærer preg av at arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden har delt seg i sine syn på de forslag som foreslås av utvalget.

Det er etter BAHRs syn oppsiktsvekkende at der utvalget har delt seg, har flertallet gjennomgående falt ned på forslag som er ønsket av arbeidstakersiden.

Spørsmål om innføring av utvidet arbeidsgiveransvar

Utvalget har blant annet vurdert om utviklingstrekk eller endringer i hvordan virksomheter organiseres og arbeid utføres, tilsier at man må tenke nytt med tanke på plassering av arbeidsgiveransvar. Temaet har kommet opp i den rettspolitiske debatten med jevne mellomrom.

Utvalgets flertall (arbeidstakerorganisasjonene og medlemmene Fougner, Stokland, Salvanes og Modesta Olsen) foreslår et utvidet arbeidsgiveransvar for selskap som inngår i konsern eller andre grupper av selskaper. Forslaget begrunnes med at virksomhetsorganisering i konsern og andre tett integrerte foretaksstrukturer potensielt kan ha konsekvenser for de ansattes stilling og rettigheter.

Flertallet foreslår også å lovfeste den ulovfestede læren om delt arbeidsgiveransvar. Forslaget innebærer en lovfesting av at det unntaksvis kan statueres delt arbeidsgiveransvar når et annet rettssubjekt enn den kontraktsfestede arbeidsgiveren kan sies å ha utøvd arbeidsgiverfunksjoner.

Mindretallet (arbeidsgiverorganisasjonene) mener at loven og rettspraksis allerede plasserer arbeidsgiveransvaret hos den som i realiteten er forpliktet som arbeidsgiver. Mindretallet mener videre at formuleringer om delt ansvar vil medføre uklarheter med hensyn til hvem som skal ha arbeidsgiveransvar og i hvilke tilfeller arbeidsgiveransvaret skal deles. Mindretallet mener slik usikkerhet kan virke ansvarspulveriserende og konfliktskapende.

Utvalgets forslag er tilsynelatende ukontroversielt. Dagens ulovfestede lære har imidlertid utgjort en svært begrenset unntaksregel. Hvis forslaget om å innta en regel om potensielt flere arbeidsgivere, vil det etter BAHRs oppfatning over tid lede til hyppigere bruk av en slik regel, og dermed utvanning av det klare utgangspunkt om at hver ansatt har én arbeidsgiver.

Spørsmål om utvidelse av plikten til å tilby annet passende arbeid ved omorganisering og fortrinnsrett i konsern

Flertallet (arbeidstakerorganisasjonene og medlemmene Fougner, Stokland, Salvanes og Modesta Olsen) foreslår videre å utvide plikten til å tilby annet passende arbeid og fortrinnsretten til også å gjelde i konsernet eller gruppen av selskaper som helhet. Mindretallet (arbeidsgiverorganisasjonene) støtter ikke det aktuelle forslaget.

Hvis forslagene blir vedtatt slik utvalgets flertall foreslår, kan det få stor betydning for arbeidsgivere når det skal gjennomføres omstillinger og nedbemanninger. I dag er arbeidsgivers forpliktelse til å tilby annet passende arbeid begrenset til den virksomheten/selskapet hvor arbeidstaker er ansatt. En utvidelse av dette til å gjelde hele konsernet, vil trolig bidra til å komplisere allerede store omorganisering.

Spørsmål om å oppheve adgangen til 12 måneder midlertidig ansettelse

Flertallet (arbeidstakerorganisasjonene og medlemmene Fougner, Stokland, Salvanes og Modesta Olsen) foreslår blant annet å oppheve den generelle adgangen til å ansette midlertidig i ett år i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav f. Flertallet mener at bestemmelsen bryter med lovens systematikk om at midlertidige ansettelser i utgangspunktet skal dekke midlertidige arbeidskraftbehov, og at bestemmelsen ikke skal ha fungert etter sin hensikt.

Mindretallet (arbeidsgiverorganisasjonene) mener at det kunne være grunn for å revurdere bestemmelsen dersom den førte til at arbeidstakere som ellers ville vært fast ansatt, ble ansatt på midlertidige kontrakter. Mindretallet mener imidlertid at en slik effekt ikke er avdekket. Mindretallet mener den generelle adgangen til midlertidig ansettelse kan øke yrkesdeltakelsen i befolkningen og at en slik adgang vil være særlig viktig i etterkant av pandemien.

Basert på vår kjennskap, er det få virksomheter som benytter seg av dagens generelle regel om adgang til midlertidig ansettelse i 12 måneder, gitt de strenge vilkår for bruk som bestemmelsen oppstiller. Mest sannsynlig vil en opphevelse av bestemmelsen ikke ha stor praktisk betydning for de fleste arbeidsgivere. Bestemmelsen er imidlertid nyttig for noen.