Arbeidsliv | Ny dom om leders ansvar for etterlevelse av HMS-regelverk

BAHR mener

Ledere av en virksomhet er underlagt mange ulike regler, både i aksjeloven, arbeidsmiljøloven og andre lover. Denne dommen er en viktig påminnelse om lederes ansvar for kontinuerlig å påse at virksomheten driftes på en forsvarlig måte i samsvar med HMS-regelverk.

Ansvaret for etterlevelse er strengt og kan i ytterste konsekvens medføre straffeansvar. Virksomhetens ledelse bør derfor være bevisste på HMS-ansvaret og hvor ansvaret skal plasseres.

Samtidig er det verdt å merke seg at lagmannsretten uttaler at når ikke annet fremgår av rutiner/instrukser mv., så ligger det overordnede ansvaret for etterlevelse og oppfølgning av HMS-ansvaret hos daglig leder. Samtidig ligger det et ansvar også på selskapets styre for å sikre at virksomheten er forsvarlig organisert. Tydelige og gode beskrivelser av hvilke roller i virksomheten som har det overordnede ansvaret for HMS (og annet relevant regelverk) kan derfor være klokt. Det gjelder spesielt i tilfeller hvor virksomheten utvides eller driften legges om.

Kort om saken

I 2017 inntraff det en ulykke ved et smelteverk som førte til at to ansatte døde og to ansatte ble påført skader. Som følge ulykken ble styreleder i virksomheten i tingretten dømt for overtredelse av arbeidsmiljølovens § 3-1, jf. internkontrollforskriften § 5. Lagmannsretten kom imidlertid til at ansvaret for HMS-arbeidet var plassert på riktig sted og det forelå ikke omstendigheter som gjorde de påkrevd med jevnlig styrebehandling og kontroll av selskapets risikovurderinger og HMS-rutiner. De objektive vilkårene for straff var derfor ikke oppfylt, og styreleder ble frifunnet.

Overordnet om HMS-regelverket

Arbeidsmiljøloven § 4-1 fastsetter generelle krav til det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet i en virksomhet. Utgangspunktet er at arbeidstakerne har krav på et “fullt forsvarlig” fysisk og psykisk arbeidsmiljø.  Arbeidsgiver har ansvaret for at hensynet til arbeidstakernes HMS blir ivaretatt og at det utføres HMS-arbeid på alle plan i virksomheten” jf. arbeidsmiljøloven § 3-1.

Øvrige krav til arbeidsgiver følger av arbeidsmiljøloven og en rekke forskrifter, blant annet internkontrollforskriften. Internkontrollforskriften pålegger leder av virksomheten kontinuerlig å påse at virksomheten driftes i samsvar de krav som er fastsatt i eller i medhold av HMS-lovgivningen. Krav til etterlevelse av HMS-regelverket følger også av aksjelovens bestemmelser om at styret skal sikre en «forsvarlig organisering» av virksomheten, jf. aksjeloven § 6-12.

Lagmannsrettens vurdering

Lagmannsretten kom til at styret hadde sikret en tilstrekkelig «forsvarlig organisering» av virksomheten, og at vilkårene for straff ikke var oppfylt.  Lagmannsretten uttalte at det skal foretas en konkret vurdering av hvem som er reelt ansvarlig, og ikke hva som følger av en formell organisasjonsstruktur. Retten fant ikke holdepunkter for at styreleder hadde et “særlig tilsyns- og kontrollansvar, særlig knyttet til risikoen for eksplosjoner” og fant det forsvarlig at ansvaret for HMS-arbeidet i dette tilfellet var lagt til daglig leder.

Lagmannsretten understreket at utgangspunktet er at internkontroll av virksomheten faller inn under daglig leders ansvar, når ikke annet er sagt, jf. asl. § 6-14.

Videre fremhevet lagmannsretten at dersom det er en forsvarlig organisering av virksomheten at daglig leder har HMS-ansvaret, vil det ikke være et styreansvar å be om jevnlig orientering om bedriftens risikoanalyser eller drøfte tiltak for å redusere faremomentene. Samtidig presiserer lagmannsretten at dette kan stille seg annerledes dersom f.eks. virksomheten utvides eller legges om, slik situasjonen for eksempel var i den såkalte Vest Tank-dommen (Rt-2012-65).

I vurderingen av hva som ligger i en forsvarlig fordeling av HMS-ansvaret, ble det trukket frem at daglig leder i virksomheten hadde startet virksomheten og hadde god kjennskap til faremomentene som forelå ved virksomheten. Videre var det av betydning at virksomheten hadde en egen miljø- og kvalitetsleder med særlig ansvar for HMS. At ulykken rent faktisk kunne vært forhindret og at ulykken hadde et fatalt utfall var ikke utslagsgivende for hvorvidt ansvarsdelingen var uforsvarlig.

For ordens skyld presiseres at BAHR ikke har vært involvert i saken.