BAHR representerte Bergen Sentrum Tomteselskap AS som fikk medhold i ankesaken i Høyesterett

Eiendommen saken gjaldt er «Zachariasbryggen» i Bergen, som er lokalisert på en kaiutstikker ved Fisketorget i Bergen sentrum, hvor fester drev utleie til serveringsvirksomheter. Fester, Zachariasbryggen AS, hadde hatt en 25 år lang festekontrakt med Bergen Sentrum Tomteselskap AS.

I overskjønnssaken tok lagmannsretten ved fastsettelse av innløsningssum etter bruksverdialternativet i tomtefestelova § 41 andre ledd, utgangspunkt i en kapitalisering av netto leieinntekter for å finne frem til eiendommens totalverdi, og trakk deretter fra råtomtverdien. Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom på grunn av feil rettsanvendelse. Dommen er avsagt med dissens 3-2.

Høyesteretts flertall pekte på at en vesentlig del av inntjeningspotensialet skrev seg fra tomten, og at den beregningsmetoden lagmannsretten hadde benyttet, medførte at festeren langt på vei ble godskrevet også denne delen av inntektspotensialet. Høyesterett påpekte at lagmannsrettens metode medførte at vederlaget for bygningsmassen ble vesentlig høyere enn «det verdet husa og tilskipingane har for bortfestaren», jf. § 41 andre ledd.

Dommen gir viktige avklaringer med hensyn til vederlagsfastsettelsen ved opphør av festeforhold etter tomtefesteloven § 41 andre ledd og er av prinsipiell betydning for mange festeforhold.

BAHR, ved partner Sam E. Harris, representerte bortfester Bergen Sentrum Tomteselskap AS.