Kapitalforvaltning | Sverige fremmer forslag for et mer konkurransedyktig fondsmarked

Ny lov om «fondandelsbolag»

Utvalget foreslår å innføre en ny fondsstruktur med variabel kapital som omtales som «fondandelsbolag». Dette blir en ny likvid fondsform ved siden av verdipapirfond. Et fondandelsbolag omfatter igjen «investeringsbolag» og «AIF-bolag». Et investeringsbolag er UCITS-fond etter UCITS-direktivet. Et AIF-bolag er et alternativt investeringsfond etter AIFM-direktivet. Et AIF-bolag faller inn under den nye loven når dette opprettes som et «spesialfond». Fondandelsbolagene vil bli regulert gjennom en ny lov – fondandelsbolagslagen.

Et fondandelsbolag sin virksomhet er å gjøre kollektive investeringer for sine investorer. Det kan ikke drive noen annen form for virksomhet. Et fondandelsbolag kan ikke ha egne ansatte og må derfor forvaltes av et eksternt forvaltningsselskap (med andre ord kan ikke et fondandelsbolag være internforvaltet). Fondandelsbolag skal ha et styre som har i oppgave å følge opp forvalteren. Et fondandelsbolag etableres etter tilsvarende regler som aksjeselskap, og vil være underlagt tilsyn fra Finansinspektionen. Et AIF-bolag må få særlig tillatelse som spesialfond for å komme inn under loven.

Formålet med et fondandelsbolag er at dette skal være et likvid produkt hvor kapitalen fritt kan flyte inn og ut av fondet. Det skal derfor være løpende innløsningsrett. Alle andeler skal i utgangspunktet ha like rettigheter, men det kan innføres andelsklasser med ulike vilkår (rett til utdeling, valuta osv.).

Investeringsbolag og AIF-fond som etableres som spesialfond kan bestå av flere delfond/underfond. Det betyr at det åpnes for etablering av såkalte paraplyfondstrukturer. Investorenes eksponering vil være begrenset til det delfondet de ønsker å investere i. Dette er en kostnadseffektiv struktur for forvaltere med ulike investeringsstrategier.

Regler om informasjonskrav, plasseringsregler, rapportering, avvikling, fusjon og fisjon som gjelder for verdipapirfond vil som hovedregel gjelde tilsvarende for fondandelsbolag. Ansvarsreglene som gjelder for aksjeselskap vil i hovedsak gjelde tilsvarende for styret, revisor og eiere av fondandelsbolag.

Skattemessig behandling av fond

Utvalget foreslår at investeringsbolag skal omfattes av samme skatteregler som gjelder for verdipapirfond. Det betyr at avkastning på fondets investeringer ikke er skattepliktig på fondsnivå. Andelseierne i investeringsbolag skal på tilsvarende måte beskattes likt som investering i verdipapirfond, med en årlig sjablongskatt og kapitalbeskatning ved realisasjon. Kildeskattereglene gjelder tilsvarende. Slike andeler kan eies gjennom en investeringssparekonto (ISK).

Et AIF-bolag som etableres som et spesialfond skal beskattes etter de samme regler som gjelder for investeringsbolag og verdipapirfond.

Øvrige AIF-bolag skal derimot beskattes i samsvar med reglene for aksjeselskap. Dette innebærer at AIF-bolag blir gjenstand for de alminnelige skatteregler, herunder skattefritak for «næringsbetingede andeler» (den svenske fritaksmetoden). Andre inntekter, slik som renteinntekter, er derimot gjenstand for alminnelig skatt på 20,6%. Tilsvarende vil investorer i AIF-bolag bli beskattet som om de var investert i et aksjeselskap, herunder etter reglene om kildeskatt for utenlandske investorer.

For å legge til rette for flere ELTIF-fond i Sverige, som kan markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, foreslås det at ELTIF-fond i form av AIF-bolag som markedsføres åpent i større utredning enn øvrige AIF-bolag skal oppebære skattefri avkastning på sine investeringer. Dette omfatter skattefritak på noterte aksjer, andeler i verdipapirfond, investeringsbolag og spesialfond. Det betyr at ELTIF-fond kan investere i likvide produkter uten skatt. Det foreslås også at ELTIF-fond kan inngå i en ISK.

BAHR mener

Det er positivt at Sverige har fått en utredning som foreslår mer konkurransedyktige regler for fondsbransjen i Sverige. Dette kan forhåpentligvis smitte over på den norske regjeringen. Forslaget åpner for en ny fondsstruktur som i stor grad ligner mer på strukturer vi ser i typiske fondsjurisdiksjoner som Luxembourg og Irland, og vil øke tilgangen av fondsprodukter for både profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer.

Samtidig ser vi at utvalget har valgt å ikke «gå hele veien», ved å avgrense forslaget til likvide fond. Det foreslås ingen tilsvarende regler for ilikvide fondsstrukturer – som omfatter de fleste alternative investeringsfond. Det betyr at alternative investeringsfond i stor grad vil være underlagt samme regler som nå, både regulatorisk, selskapsrettslig og skatterettslig. Skal man sikre et konkurransedyktig fondsmarked også i de nordiske landene, kan man ikke hoppe bukk over de ilikvide produktene. Uten dette vil land som Irland og Luxembourg fortsatt være prefererte land for alternative investeringsfond etablert av norske og svenske forvaltere.