Arbeidsliv | Høyesterett fremhever viktigheten av å vektlegge arbeidsgivers behov

BAHR mener

BAHR mener Høyesterett sender et nødvendig og viktig signal når den påpeker at rimelighetsvurderingen for gjeninntreden skal være bred og også ta hensyn til arbeidsgiverens interesse i at arbeidstakeren bør fratre.

Arbeidsmiljøloven er en vernelov, men inneholder flere mekanismer for å balansere arbeidstakers og arbeidsgivers behov i de tilfellene  disse er motstridende. Et eksempel er reglene om avskjed. Avskjed er den strengeste reaksjonen arbeidsgiver kan benytte. Arbeidsforholdet opphører umiddelbart. Avskjed skal derfor bare brukes i de mest alvorlige tilfellene der det ofte er viktig for arbeidsgiver at arbeidstakeren ikke lenger har tilgang til arbeidsplassen.

For å unngå at arbeidsgivere misbruker avskjedsinstituttet inneholder loven en sikkerhetsventil. En arbeidstaker som er avskjediget kan få få dom for å gjeninntre i stillingen inntil tvisten er rettskraftig avgjort. Det er etter BAHRs oppftning avgjørende at vurderingen tar hensyn til begge parters interesser. Avskjed rammer naturlig nok arbeidstakeren hardt, men det er ikke i seg selv tilstrekkelig for å beslutte rett til å gjenninntre. Det ligger i avskjedsinstituttet at arbeidstaker rammes hardt, men lovgiver har valgt å åpne for dette i de mest alvorlige tilfellene.

Etter BAHRs oppfatning vil den nye avgjørelsen også få betydning for andre vurderinger etter arbeidsmiljøloven hvor hensynene til arbeidsgiver og arbeidstaker skal veies opp mot hverandre, for eksempel oppsigelsesreglene etc.

Faktum i saken

En arbeidstaker ble først sagt opp fra sin stilling som administrasjons- og markedsansvarlig i en virksomhet. Oppsigelsen var begrunnet i tillitsproblemer og mistrivsel. Arbeidstakeren ble senere avskjediget. Arbeidsgiveren mistenkte at hun hadde inngått en avtale på vegne av selskapet i strid med stillingsinnstruks og interne fullmakter og mente at dette ga grunnlag for avskjed.

Etter krav fra arbeidstakeren kan retten bestemme at arbeidstakeren skal gjeninntre i stillingen inntil tvisten er rettskraftig avgjort, jf. arbeidsmiljøloven § 15-11 tredje ledd. Arbeidstakeren som ble avskjediget fra stillingen som administrasjons- og markedsansvarlig valgte å benytte seg av denne muligheten. Hun fikk medhold i tingretten og lagmannsretten om at hun skulle gjeninntre, men Høyesterett var ikke enig.

Nærmere om Høyesteretts vurderinger

Høyesterett uttalte at «når det er tvil om avskjedsgrunnlaget, gjelder ikke hovedregelen om at arbeidstakeren skal fratre uten at det foretas en nærmere vurdering». Når grunnlaget for avskjeden er tvilsomt, skal retten gjøre en nærmere vurdering av om det er tilstrekkelig grunn til å la arbeidstakeren stå i stillingen.

Dette er en konkret rimelighetsvurdering av partenes interesser. Retten skal med andre ord avveie hvordan det påvirker både arbeidstakeren og arbeidsgiveren at arbeidsforholdet enten opphører eller opprettholdes og beslutte om det er urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling.

Høyesterett legger opp til at rimelighetsvurderingen i hovedtrekk skal tilsvare vurderingen i de tilfellene arbeidsgiveren krever at arbeidstakeren skal fratre etter en oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven 15-11 (2). På denne måten sikres arbeidsgiveren mot å komme dårligere ut i avskjedstilfellene enn i oppsigelsestilfellene.

I den konkrete saken hadde lagmansretten kommet til at grunnlaget for avskjeden var tvilsomt. I rimelighetsvurderingen hadde lagmannsretten lagt vekt på:

«at A er aleneforsørger for to barn. A har boliglån, og vil etter det opplyste først motta dagpenger fra 27. juni 2022. Lagmannsretten legger vekt på at det derfor vil være en betydelig økonomisk belastning for A å fratre stillingen under rettens behandling. Lagmannsretten legger også noe vekt på at [arbeidsgiver] ikke har egne kontorlokaler, og at A derfor vil utføre arbeidet hjemmefra. Dette begrenser de ulempene [arbeidsgiver] påføres.»

Høyesterett konkluderte med at rimelighetsvurderingen ikke var tilstrekkelig bred til å kunne begrunne at arbeidstakeren skulle fortsette i stillingen. Det var i hovedsak arbeidstakerens interesser som trekkes frem, ikke arbeidsgiverens interesse i at arbeidstakeren burde fratre. Høyesterett mente derfor at lagmannsretten hadde bygget på en uriktig forståelse av arbeidsmiljølovens regel om gjeninntredelse ved avskjed. Konklusjonen ble derfor at lagmannsrettens avgjørelse måtte oppheves.