Arbeidsliv | Nye regler om innleie mv. – arbeidsgivers handlingsrom

BAHR mener

Innleie

De foreslåtte regelendringene som begrenser adgangen til innleie medfører at arbeidsgivere i praksis bare kan leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak i to situasjoner; (i) ved vikariater og (ii) etter avtale med de tillitsvalgte.

Alt tyder på at de foreslåtte lovendringene blir vedtatt, uavhengig av hvilke motforestillinger som kommer frem i høringsrunden. Forslagene er i tråd med Hurdalsplattformen til regjeringen, som blant annet har følgende punkter:

• «… begrense bemanningsbransjens omfang og rolle.»
• «Gjeninnføre kollektiv søksmålsrett …»

BAHR anbefaler derfor at arbeidsgivere allerede nå gjennomgår og justerer sin bemanningsstrategi opp mot de foreslåtte regelendringene. Virksomhetene må ha oversikt over hvilke hjemmelsgrunnlag som har vært benyttet ved innleie og forberede seg på at fremtidig innleie kun kan skje for å dekke vikarbehov.

For å møte andre svingninger i arbeidskraftsbehov må virksomhetene vurdere direkteansettelse på heltid eller deltid, herunder midlertidig ansettelse fremfor innleie, samt andre mekanismer i loven som for eksempel justeringer av arbeidstiden. Arbeidsgivere kan også vurdere om det er aktuelt og realistisk å inngå avtaler med tillitsvalgte om større fleksibilitet i adgangen til innleie. I alle tilfeller må arbeidsgivere holde oversikt over varigheten ved innleie opp mot den foreslåtte regelen om rett til fast ansettelse hos innleier etter to år.

Mange virksomheter bør også vurdere om virksomhetens gjeldende avtaler om tjenestekjøp/entreprise kan videreføres eller om de må tilpasses. Det foreslås å lovfeste hva som regnes som innleie. Det kan bidra til at enkelte av dagens entrepriseavtaler reklassifiseres som innleie, med den konsekvens at arbeidsmiljølovens regler får anvendelse.

BAHR mener videre at lovforslaget ikke tar tilstrekkelig høyde for de tjenesteavtalene som vi kan kalle «innsatsentrepriser». Vi ser dette særlig innen IT- og konsulentbransjen. Mange virksomheter jobber tett med sine leverandører og har på mange måter fjernet seg fra den tradisjonelle entreprisen der leverandøren får ansvar for å levere et produkt. I stedet jobber virksomheten og tjenesteleverandøren sammen gjennom hele syklusen, fra for eksempel utvikling og drift til sanering. Det er ofte gode grunner til å jobbe tett med leverandører. Det skaper en større forståelse for oppdragsgivers behov, mindre konflikter, mer effektive og tilpasningsdyktige løsninger og et bedre arbeidsmiljø. Dersom reglene vedtas som foreslått, må virksomheter vurdere fordelene rundt etablerte samarbeidsformer opp mot risikoen for omklassifisering som lovendringen kan føre med seg.

Styring av deltidsansattes rettigheter

Forslaget som styrker deltidsansattes rett til utvidet stilling og lovfester en hovedregel om ansettelse i heltidsstilling kan by på utfordringer for virksomheter med døgnkontinuerlig drift. Det gjelder spesielt når dette ses i sammenheng med den foreslåtte begrensningen i adgangen til å leie inn arbeidskraft.

Kollektiv søksmålsrett

Forslaget om å gjeninnføre at fagforeninger har kollektiv søksmålsrett betyr at fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, kan reise søksmål i eget navn for å få avklart om innleien er lovlig. Det gjelder uavhengig av om den innleide er medlem i fagforeningen. Da denne regelen ble fjernet av Solberg-regjeringen i 2015, fremhevet departementet blant annet at «søksmålsretten knapt har vært benyttet etter at den kom». Uavhengig av om ordningen blir lite eller mye benyttet fremover, vil kollektiv søksmålsrett innebære en mulighet for fagforeningene til å få testet ut de rettslige problemstillinger de ønsker å få prøvd for domstolen, uavhengig av ønsker fra den som er innleie. Etter BAHRs syn er dette en svært uheldig måte å gi fagforeninger en større rolle. Forslaget har allerede vært på høring. Det er stor fare for at kritiske synspunkter i høringsrunden ikke kommer til å bli hørt.

De komplette lovforslag og høringsdokumenter ligger tilgjengelig her:

Høring: Forslag om innstramming av adgangen til å leie inn arbeidskraft. Høringsfristen er 19. april 2022.

Høring: Forslag om styrking av retten til heltid. Høringsfristen er 19. april 2022.

Prop. 54 L (2021–2022) Kollektiv søksmålsrett ved spørsmål om ulovlig innleie. Stortinget skal nå behandle saken.