Arbeidsliv | Rapport – status og utviklingstrekk i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv
BAHR mener
IA-avtalen er et verktøy som skal bidra til å sikre sysselsetting, produktivitet, omstillingsevne og et givende arbeidsliv. Arbeidskraften er et viktig bidrag til verdiskaping og finansiering av velferdsstaten både i dag og i fremtiden. Samtidig er det av stor betydning for den enkelte å være i jobb.
Det er derfor oppløftende at det i perioden 2018-2022 har vært en positiv utvikling i antall sysselsatte. Samtidig omfatter rapporten årene med covid. Med det som bakteppe, er det ikke overraskende at det har vært en dobling i sykefravær som skyldes sykdommer i luftveiene, økning i antall mottakere av helserelaterte ytelser og en betydelig økning i sykefraværet generelt. Økningen på 19 prosent i sykefravær når man sammenligner 2022 og 2018-nivå er langt unna målsetningen om en reduksjon på 10 prosent. Etter alt å dømme har pandemien spilt inn på sykefraværet og forhåpentligvis vil utviklingen fremover vise en mer positiv utvikling på sykefraværet.
Lite oppløftende er det at man ser en økning i andelen psykiske lidelser. Heller ikke her kan man se bort ifra at pandemien har spilt en rolle, men det fremhever etter vår oppfatning viktigheten av at arbeidsgiver sørger for å ivareta og forebygge denne type lidelse fravær. Det psykososiale arbeidsmiljøet er som kjent også omfattet av arbeidsgivers forpliktelser i arbeidsmiljøloven kapittel 4. Et viktig skritt er å ha på plass gode rutiner for oppfølgning og forebygging.
Nærmere om innholdet i rapporten:
Kort fortalt er det følgende som fremheves i rapporten:
- Utviklingen i sykefravær og frafall gjennom 2022 må forstås i lys av innvirkningen pandemien hadde både på sysselsetting, arbeidsvilkår og sykdom i befolkningen.
- I starten av 2022 var samfunn og arbeidsliv underlagt restriksjoner som følge av covid-19. På tross av gradvise lettelser i restriksjoner og høyere vaksineringsgrad i befolkningen, bidro pandemien til sykdom og sykefravær generelt, og til fortsatt krevende arbeidsforhold i noen sektorer i arbeidslivet gjennom året.
- I løpet av 2018-2022 har det vært en positiv utvikling i antall og andel sysselsatte. Samtidig har antall mottakere av helserelaterte ytelser og antall tapte årsverk knyttet til mottak av helserelaterte ytelser økt.
- Sykefraværsprosenten var i 2022 på 6,8 prosent, og økte fra 2021 til 2022. Målet i IA-avtalen er en reduksjon på 10 prosent sammenliknet med 2018. Fra 2018 til 2022 har sykefraværet økt med 19 prosent.
- I perioden 2018-2022 er det en dobling (fra 7 prosent til 14 prosent) i sykefravær grunnet sykdommer i luftveiene (inkludert covid-19-diagnoser). Pandemien kan ha påvirket diagnosepraksis ved sykmeldinger.
- Muskel-/skjelettlidelser og psykiske lidelser står for over halvparten av legemeldte sykefraværsdagsverk. Over tid er det registrert en viss nedgang i muskel- og skjelettlidelser som andel av det totale sykefraværet, og en økning i andelen med psykiske lidelser.
- Indikatoren som viser frafall etter langtidssykmelding som andel av langtidssykmeldte er lavere i 2022 enn i 2018, mens indikatoren som viser frafallet som andel av alle ansatte er uforandret i samme periode.
- Frafall ved tidligpensjonering som andel av ansatte i alderen 62–66 år har hatt en svakt fallende trend fra 2018 til 2022, med unntak i 2020 da frafallet var høyere enn i resten av perioden.
- Antallet nye mottakere av AAP og uføretrygd gir også informasjon om utviklingen i frafallet. Det var om lag uendret antall nye AAP-mottakere i 2022, men antallet nye mottakere har vært på historisk høye nivåer de siste fire årene.