Arbeidsrett | Forslag om å opprette et meklingstilbud for Diskrimineringsnemnda

BAHR mener

Etter BAHRs oppfatning, kan et meklingstilbud gi partene tilgang til en enklere og raskere løsning av tvister. Samtidig opplever vi at Diskrimineringsnemnda allerede fungerer som et lavterskeltilbud. Det er derfor ikke gitt at det er behov for ytterligere å senke terskelen for å få behandlet diskrimineringssaker i arbeidslivet. Partene kan i alle tilfeller løse en sak uavhengig av prosesser for Diskrimineringsnemnda.

En alternativ tvisteløsning kan likevel møte behovet for dialog og tilpasninger, noe som kan være særlig viktig i forhold der partene fortsatt skal forholde seg til hverandre på arbeidsplassen.

Vi mener videre at en frivillig meklingsordning kan bidra til å sikre at mekling brukes i saker der begge parter ser det som hensiktsmessig. Forutsatt at de endelige reglene blir innrettet på denne måten, kan dette gi bidra til at mekling som tvisteløsningsmekanisme blir mer tillitsskapende.

Kort om dagens regler

Håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet består i dag av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemnda (DN). Deres virksomhet og myndighet er regulert av diskrimineringsombudsloven. Likestillings- og diskrimineringsombudet har en pådriverfunksjon og en veiledningsfunksjon, mens Diskrimineringsnemnda er et domstolslignende forvaltningsorgan som behandler klagesaker på diskrimineringsområdet.

Verken Likestillings- og diskrimineringsombudet eller Diskrimineringsnemnda tilbyr i dag noen form for alternativ tvisteløsning, utover den fastsatte klagesaksbehandlingen. Nemnda rapporterer på sine sider at saksbehandlingstiden per i dag er på 13 måneder. I noen tilfeller vil klager ikke lenger ha aktuell interesse i saken på tidspunktet for avgjørelse. Den lange saksbehandlingstiden kan derfor bidra til at det oppleves barrierer mot å klage.

Hovedpunktene i det nye forslaget

Endring på grunn av EUs direktiv om likestillingsorganer

Kravet om alternativ tvisteløsning i direktiv 2024/1500 har som formål å gi tilgang til en raskere og rimeligere løsning av tvisten for partene. Direktivet regulerer alternativ tvisteløsning i artikkel 7.

Som ledd i å gjennomføre direktivets bestemmelser, foreslår departementet omfattende endringer for Diskrimineringsnemnda. Forslaget skal gjøre saksbehandlingen mer effektiv og gi partene bedre muligheter til å løse tvister i minnelighet.

Etablering av frivillig meklingstilbud

Det sentrale forslaget er å etablere et frivillig meklingstilbud i Diskrimineringsnemnda. Ordningen skal være et alternativ til ordinær klagesaksbehandling, men også tilgjengelig for saker utenfor det vanlige klagesporet. Meklingen vil foregå muntlig gjennom fysiske eller digitale møter mellom partene, som vil ha møteplikt og rett til å ha med seg en rådgiver. Selve meklingen skal ledes av en nemndleder eller et nemndmedlem med både juridisk og diskrimineringsfaglig bakgrunn, samt spesiell meklingskompetanse. Målet er å gi partene en raskere og bedre løsning enn det de ville fått gjennom en ordinær avgjørelse, særlig i forhold hvor partene fortsatt skal ha med hverandre å gjøre.

Mulighet for å heve saker

Diskrimineringsnemnda foreslås gitt myndighet til å heve saker, noe de ikke kan i dag. Dette gjelder både når saken er forlikt, når klager trekker saken, og når partene kommer til enighet ved mekling. I dag avsluttes slike saker av nemndas sekretariat uten formell avgjørelse, og årsaken til avslutningen fremgår ikke av statistikken. Den nye ordningen vil gi klarere oversikt og følge samme praksis som de ordinære domstolene, som også kan heve saker ved forlik eller tilbaketrekking.

Etablering av minimumskrav til klager

For å effektivisere saksbehandlingen foreslås det lovfestede minimumskrav til klager. En klage må som minimum inneholde klagers navn og adresse, opplysning om klagen gjelder egne eller andres interesser (med eventuell fullmakt), en kort beskrivelse av den påståtte diskrimineringen, når handlingen fant sted, og hvorfor den utgjør regelverksbrudd. Klager som ikke oppfyller kravene og ikke rettes innen en fastsatt frist, kan heves uten videre saksbehandling. Dette vil frigjøre ressurser som i dag brukes på å klarlegge faktiske forhold og etterspørre grunnleggende opplysninger fra klager.

Forenklet behandling

Det foreslås videre at nemndas ledere gis adgang til forenklet behandling av såkalt «åpenbare brudd»-saker. Med åpenbare brudd saker menes sakstyper som går igjen og hvor det over tid utvikler seg en klar og tydelig praksis. Nemndledernes myndighet skal likevel ikke gjelde for saker der det kan være aktuelt å ilegge erstatning eller oppreisning.

Mulighet for å henlegge saker

Endelig legges det opp til at nemnda gis myndighet til å henlegge saker som etter sin karakter ikke egner seg for behandling i nemnda. Saker som i liten grad egner seg for nemndsbehandling, kan etter departementets oppfatning særlig være saker som ikke lar seg forsvarlig opplyse for nemnda innenfor de rammer nemnda virker under. Ingen av dagens hjemler gir adgang til å henlegge en sak som følge av at den ikke egner seg for nemndsbehandling.