Arbeidsrett | Ingen omforent løsning etter AiDs rapport om deltidsansatte og overtidstillegg

Norsk arbeidsliv har det siste året vært preget av en debatt knyttet til spørsmålet om deltidsansattes rett til overtidstillegg for merarbeid. Behovet for en avklaring er stort, men løsningen lar vente på seg. Heller ikke rapporten om merarbeid og overtidsbetaling, som den partssammensatte arbeidsgruppen nedsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet la frem 15. september 2026, gir noen klar og samstemt konklusjon på problemstillingene som betaling for merarbeid reiser. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng har imidlertid signalisert at regjeringen er forberedt på å ta ansvar i saken. For arbeidslivets aktører innebærer dette at man fortsatt må ha is i magen i påvente av en endelig løsning.

BAHR mener

I norsk rett har det vært helt ubestridt at alle arbeidstakere, uavhengig av ansettelsesforhold, har rett til overtidstillegg når de jobber mer enn det som utgjør en fulltidsstilling. Arbeidsmiljølovens system for overtidskompensasjon bygger på et grunnprinsipp om at arbeidstakere skal ha rett til lik lønn for samme antall arbeidede timer. En slik regel samsvarer med den norske arbeidslivsmodellens formål om å fremme en heltidsnorm og redusere ufrivillig deltid. For et velferdssamfunn som driftes av arbeidskraft er det vesentlig at arbeidstakere motiveres til å jobbe mer, ikke mindre.

Etter BAHRs syn har de senere avgjørelsene fra EU-domstolen bare avklart deler av problemstillingene som har kommet på spissen i norsk rett. EU-domstolen har ikke vurdert om målsettingen om en heltidsnorm lovlig kan begrunne en lik timeterskel for retten til overtidstillegg, og det er dette norske domstoler nå skal vurdere i de pågående rettssakene om deltidsansattes rett til overtidsbetaling.

Innenfor rammen som EU-domstolens praksis oppstiller, står den nasjonale lovgiver fritt til å angi hvilken prioritet heltidsnormen skal ha i arbeidsmarkeds- og sosialpolitikken. Videre har den nasjonale lovgiver en vid skjønnsmessig frihet til å velge de tiltak som anses hensiktsmessige for å nå målet. EU-domstolen har også lagt til grunn at et tiltak ikke kan underkjennes bare fordi det finnes flere måter å oppnå det samme målet på.

Videre mener vi at de norske reglene om rett til overtidstillegg er så klare og tydelige at det ikke er mulig innenfor norske tolkningsprinsipper å utlede en plikt for arbeidsgiver til å betale overtidstillegg for merarbeid, der dette ikke er avtalt mellom partene. Det er ubestridt at en slik betalingsplikt vil innebære en endring av en klar og tradisjonell norsk rettstilstand. Vi mener at det er en lovgiveroppgave, og at noen slik endring ikke vil ha skjedd før Stortinget eventuelt endrer loven.

Etter BAHRs syn finnes det på nåværende tidspunkt ingen rettslige holdepunkter for at staten har mistet handlingsrommet til å videreføre dagens regulering i arbeidsmiljøloven og dermed også dagens praksis mellom partene i arbeidslivet. Ønsker staten å endre denne reguleringen, er det et valg staten selv må ta.

Om noen virksomheter ønsker å ta ned sin risiko for krav fra deltidsansatte ved å tilpasse seg frem til den rettslige situasjonen er endelig avklart, er dette noe BAHR kan bidra med råd om.

Rapporten endrer ikke gjeldende regler

Arbeidsgruppen ble opprinnelig nedsatt for å vurdere de rettslige og praktiske konsekvensene av EU-domstolens seneste avgjørelser i C-660/20 Lufthansa og de forente sakene C-184/22 og C-185/22 Dialyse, behovet for endringer i lovverket og for å drøfte ulike løsninger. Gruppen har bestått av representanter fra LO, Unio, Akademikerne, YS, NHO, KS, Virke, Spekter og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, ledet av en uavhengig leder.

Etter at to norske tingretter hadde avsagt to avgjørelser om rett til overtidstillegg for merarbeid, ble mandatet justert, til tross for at avgjørelsene ikke var rettskraftige og det var varslet at de ville bli anket. Avgjørelsen fra Hedmarken og Østerdal tingrett skal for øvrig behandles av Eidsivating lagmannsrett i november 2026.

Etter det justerte mandatet skulle arbeidsgruppen i større grad vurdere mulige regelverksendringer og helhetlige løsninger, fremfor å vurdere om dagens regulering er forenlig med EØS-retten. Det fremgår av rapporten at partene ikke har kommet frem til noen felles enighet om løsninger på de problemstillingene som overtidstillegg for merarbeid reiser.

Noen interessante funn i rapporten

Omfanget av merarbeid anslås å utgjøre mellom 35 000 og 38 000 årsverk. Omfanget er størst innenfor sosiale tjenester, detaljhandel og helse. Etter yrke er omfanget av merarbeid størst i omsorgsyrker med turnus (ca. 12 000 årsverk).
Dersom merarbeid skal godtgjøres med overtidstillegg vil dette påvirke arbeidsgivere, arbeidstakere og andre berørte. En rettsendring kan medføre redusert produksjon eller tjenestetilbud. Videre vil arbeidstakeres insentiver til å øke eller redusere sin stillingsbrøk kunne endres.
En høy andel av deltidsansatte oppgir utdanning som hovedårsak til at de jobber deltid. En rettsendring kan få betydning for muligheten til å kombinere studier med arbeid.
Overtidsbetaling for merarbeid vil sannsynligvis få større konsekvenser for kvinner enn for menn.
En samlet arbeidsgiverside mener at rett til overtidstillegg for merarbeid vil svekke insentivene til heltid og heve terskelen for inngangen til arbeidslivet.
Arbeidsgruppens uavhengige leder har i en egen særmerknad anbefalt lovendring, mens Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ikke har avgitt egen merknad ettersom partene ikke har kommet frem til noen felles forståelse eller felles vurdering av problemstillingene som reises.

Rapporten vil i seg selv ikke medføre en automatisk endring av rettstilstanden i Norge. Den er et kunnskaps- og vurderingsgrunnlag levert til departementet, og siden partene ikke er blitt enige inneholder den heller ingen felles konkret anbefaling som departementet kan bygge direkte videre på.

Download | Les hele rapporten her: