Kapitalforvaltning | Avskjæring av renter i helnorske konserner

Fra 2019 gjelder det nye rentebegrensningsregler for selskap i konsern. Dette er aktuelle regler for mange investeringsstrukturer, herunder private equity-fond. Reglene er ment å treffe multinasjonale strukturer, og det er derfor innført en unntaksregel som innebærer at helnorske konserner i utgangspunktet får fullt fradrag for renter betalt til eksterne og andre konsernselskaper. Men et noe usikkert spørsmål er om unntaket forutsetter at det er avlagt konsernregnskap for fjoråret som konsoliderer alle konsernselskaper (også de selskaper som kunne vært konsolidert etter IFRS) linje for linje. Dette søkes nå avklart med Finansdepartementet.

Norske konsernselskaper nektes i utgangspunktet fradrag for rentekostnader utover et beløp tilsvarende 25 % av skattemessig EBITDA hvis den norske delen av konsernet har over NOK 25 millioner i netto rentekostnader. Begrensningen har et viktig unntak der egenkapitalandelen i hele konsernet maksimalt er to prosentpoeng høyere enn andelen i (a) den norske delen av konsernet, eller (b) det enkelte norske konsernselskap. I så fall kan det aktuelle selskapet få fullt fradrag for renter betalt til eksterne og konsernselskaper (men det gjelder en tilleggsbegrensning for renter til nærstående utenfor konsernet som ikke diskuteres nærmere her). Unntaket forutsetter dog en til dels omfattende dokumentasjonsjobb.

Helnorske konserner oppfyller i utgangspunktet unntaket uansett (ettersom den norske delen av konsernet utgjør hele konsernet). I forarbeidene har man derfor lagt opp til at helnorske konserner kan bygge på forenklet dokumentasjon, så lenge det godtgjøres at konsernet er helnorsk.

Det har vært en viss tvil om helnorske konsern uansett må ha avlagt et konsernregnskap for året før inntektsåret som dekker hele den norske delen av konsernet (noe som ikke bare inkluderer selskaper som har blitt konsolidert i henhold til f.eks. NGAAP, men også de som kunne vært konsolidert linje for linje etter IFRS).

Revisorforeningen har nå bedt Finansdepartementet om en avklaring på dette, samt en bekreftelse på at konsernregnskap heller ikke er påkrevd når konsernet går fri av regelen på grunn av terskelen på NOK 25 millioner.

BAHR MENER:

Mange kapitalforvaltere opererer med helnorske konsern (enten der hele strukturen ligger i Norge, eller der norske strukturer eies av en utenlandsk investeringsenhet som ikke anses som del av konsernet fordi investeringsenheten ikke kan konsolidere underliggende etter IFRS og heller ikke har gjort det etter annet akseptert regnskapsspråk). Unntaket for egenkapitalandel er derfor svært praktisk i mange investeringsstrukturer.

En rekke helnorske konserner avlegger ikke konsernregnskap som dekker hele konsernet (f.eks. der konsolideringsplikten etter NGAAP ikke strekker like langt som etter IFRS). Alle gode grunner tilsier at disse skal være omfattet av unntaket selv om de ikke har avlagt slikt konsernregnskap. Det viktige er å godtgjøre at konsernet er helnorsk. Det samme gjelder for terskelen på NOK 25 millioner – det viktige er å dokumentere at man ikke er over terskelen. Dette vil uansett ikke følge direkte av et konsernregnskap, ettersom terskelen gjelder skattemessige renter (ikke regnskapsmessige).

Vi antar Finansdepartementet vil komme med en uttalelse før nyttår, der departementet bekrefter at det ikke er nødvendig å ha avlagt fullt konsernregnskap for å dokumentere at man er under terskelen, eller for å påberope unntaket der man er et helnorsk konsern.

BAHR vil oppfordre Norsk Kapitalforvalterforening (hvor BAHR er sekretariat) til å gi en uttalelse til Finansdepartementet i sakens anledning. Dersom det er synspunkter eller innspill i denne forbindelse kan de sendes direkte til Daniel Nygaard Nyberg.