Eiendom | Nye regler for deling av solstrøm i næringsområder – dette må du vite

Hva er delingsordningen?

Før delingsordningen ble innført, kunne strømmen fra et solcelleanlegg kun redusere forbruket bak den måleren anlegget var koblet til. Den egenproduserte strømmen som ble brukt internt var fritatt for nettleie og elavgift, men overskuddsstrøm som ble matet tilbake til nettet ga ikke tilsvarende besparelser. Selv om taket kunne produsere langt mer strøm enn forbruket bak én måler, var det liten økonomisk grunn til å investere i et større anlegg.

Delingsordningen, som ble innført 1. oktober 2023, løste dette gjennom virtuell fordeling. Overskuddsstrøm fra solcelleanlegget kunne nå fordeles til andre målere uten fysisk omkobling – alt skjer administrativt i nettselskapets system. I praksis betyr dette at man slipper å betale nettleie og elavgift på all egenprodusert strøm som forbrukes innenfor delingsordningen, ikke bare strømmen bak én måler.

Hva er nytt fra 1. januar 2026?

Den opprinnelige delingsordningen hadde to vesentlige begrensninger. Effektgrensen på produksjonsanlegget var maksimalt 1 MW, og delingsadgangen gjaldt kun innenfor samme eiendom (samme gårds- og bruksnummer). Disse restriksjonene begrenset potensialet for større solcelleanlegg og utelukket samarbeid mellom bedrifter i næringsparker som var lokalisert på ulike eiendommer.

De nye reglene utvider ordningen betydelig. Effektgrensen er økt til 5 MW, og bedrifter kan dele strøm på tvers av eiendommer innenfor næringsområder. Dette gjør det mulig for flere bedrifter som er samlokalisert i industriparker eller næringsparker å investere sammen i større solcelleanlegg og dele strømmen mellom seg.

Den 30. januar 2026 publiserte RME, etter oppdrag fra Energidepartementet, en veileder som presiserer hva som regnes som næringsområder og hvordan effektgrensen på 5 MW skal forstås.

5 MW-grensen

Veilederen slår fast at effektgrensen på 5 MW gjelder for næringsområdet som helhet, ikke per enkelt delingsløsning. Dette betyr at dersom et næringsområde har flere delingsløsninger, kan den samlede effekten av alle anleggene som inngår ikke overstige 5 MW (AC).

I praksis innebærer dette at større næringsområder med flere virksomheter raskt kan nå taket for tillatt samlet effekt, selv om den enkelte delingsløsning holder seg godt under grensen. For større næringsparker og industriområder kan 5 MW-grensen dermed bli en begrensende faktor.

Hva er et «næringsområde»?

Etter forskriften defineres næringsområde som et geografisk avgrenset areal der næringsvirksomheter er samlokalisert. Generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder omfattes ikke, med mindre de utgjør en selvstendig identifiserbar enhet som oppfyller vilkårene drøftet nedenfor.

Det er nettselskapet som har ansvaret for å vurdere konkret om et område kvalifiserer som næringsområde. Det er presisert i veilederen at næringsparker og industriparker normalt vil oppfylle disse kriteriene.

For at et område skal kvalifisere som næringsområde må fire kumulative vilkår være oppfylt. For det første må området være geografisk avgrenset. Kommuneplanens arealdel kan gi veiledning, men er ikke avgjørende.

For det andre må to eller flere næringsvirksomheter samarbeide, for eksempel gjennom juridisk bindende avtaler, ved å inngå i hverandres verdikjeder, dele vaktmestertjenester eller benytte felles transport- eller sikkerhetsløsninger. Delingsløsningen i seg selv regnes ikke som samarbeid. Ikke alle aktører i området behøver å samarbeide – det er tilstrekkelig at to eller flere gjør det.

For det tredje må virksomhetene ha fellesfunksjoner som to eller flere benytter seg av eller kan benytte seg av. Dette kan være felles juridisk eier av eiendommene, sentral forvaltning av området eller deling av IT-infrastruktur.

For det fjerde må alle virksomhetene dele infrastruktur, for eksempel gjennom felles interne veier og adkomst, felles parkeringsplasser, felleseid ladestasjoner eller felles resepsjon.

Kravet om at alle fire vilkår må være oppfylt samtidig setter tilsynelatende en relativt høy terskel. Dette kan i praksis ekskludere områder som i stor grad fungerer som integrerte næringsområder, men hvor f.eks. ikke alle virksomhetene deler infrastruktur.

Samtidig er kriteriene nokså fleksible i sin utforming. Veilederen viser for eksempel at det kan være tilstrekkelig å ha felles adkomst og interne veier for å oppfylle vilkåret om delt infrastruktur. Det vil være opp til nettselskapene å vurdere konkret om et område kvalifiserer, og over tid vil nettselskapenes praksis avklare nærmere hvordan vilkårene skal tolkes.

Nye energikrav kan styrke solcelleinvesteringer

Direktoratet for byggkvalitet har på oppdrag fra Kommunal- og distriksdepartementet også nylig sendt på høring forslag til endringer i energikrav i byggteknisk forskrift. Endringene skal legge til rette for økt energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg. De nye reglene premierer lokal energiproduksjon som solceller og gir større fleksibilitet til å bruke slike løsninger for å oppfylle energikravene.

Oppsummering

Utvidelsen av delingsordningen representerer et viktig skritt mot økt satsing på solenergi i næringslivet. Muligheten til å dele strøm på tvers av eiendommer, kombinert med en femdoblet effektgrense, gjør det mer lønnsomt for bedrifter å investere sammen i større solcelleanlegg. Med de foreslåtte endringene i energikravene, som premierer lokal energiproduksjon, kan investeringer i solceller i næringsområder bli betydelig mer attraktive fremover – både økonomisk og klimamessig.