Entrepriseåret 2020

BAHR ble rangert som nummer 1 i Norge innenfor entreprise i Prospera-undersøkelsen for 2018, 2019 og 2020, hvor Norges største innkjøpere av advokattjenester avga sine stemmer. BAHR er også topprangert (Tier 1) innenfor entreprise i internasjonale advokatrankinger.

2020 har vært et begivenhetsrikt år. Bygg- og anleggssektoren har, på lik linje med samfunnet for øvrig, blitt hardt rammet av koronaviruspandemien. Dette har medført en rekke praktiske, økonomiske og juridiske utfordringer for mange bygg- og anleggsprosjekter, og for mange av aktørene i bransjen. Vårt inntrykk er at både byggherrer og entreprenører har vært svært løsningsorienterte i møte med pandemien i konkrete prosjekter, og at bransjeaktørene har samarbeidet godt for å begrense virkningene av pandemien så langt det lar seg gjøre. Hva de langvarige konsekvensene av pandemien vil bli for bygg- og anleggssektoren, gjenstår imidlertid å se.

Innenfor entrepriserettens område har 2020 hatt en fortsatt trend med flere avgjørelser i entreprisesaker fra Høyesterett. I 2020 har Høyesterett behandlet tre saker som gjaldt kontraktsrettslige problemstillinger i entreprisesaker. Høyesterett har også behandlet andre saker og tilgrensende problemstillinger, med stor betydning for bygg- og anleggsbransjen, blant annet den såkalte «Bori III»-saken.

For øvrig har det også i 2020 blitt behandlet flere entreprisesaker i lavere rettsinstanser.

Vår oppsummering av de mest sentrale avgjørelsene fra entrepriserettens område i 2020, følger under.

Hva gjelder 2021, er det ifølge Høyesteretts nettsider foreløpig ingen entreprisesaker som er besluttet fremmet til behandling for Høyesterett. Det er imidlertid fortsatt mye som kan skje i løpet av entrepriseåret 2021, og det er uansett grunn til å tro at det vil være høy aktivitet med entreprisesaker i lavere rettsinstanser.

HR-2020-228-A (Sluttoppgjørsinnsigelser)

Allerede i januar 2020 avsa Høyesterett årets første dom i en entreprisesak. Dommen avklarer hvilke krav som stilles til byggherrens innsigelser til entreprenørens sluttoppstilling. Høyesterett fastslo at det ikke er et krav at innsigelsene begrunnes. Det er tilstrekkelig at innsigelsene identifiserer hvilke deler av kravsbeløpet som bestrides, slik at en normalt forstandig entreprenør forstår at kravene ikke er godkjent.

Vår domskommentar kan du lese her (krever tilgang til Gyldendal Rettsdata).

HR-2020-312-A (Bori III)

Høyesterett avsa den 7. februar 2020 dom i den såkalte Bori III saken. Dommen er den tredje i rekken av Høyesterettsdommer om erstatningsansvar overfor private tredjeparter for brudd på offentligrettslige plikter etter plan- og bygningsloven. I Bori I (Rt. 2015 s. 276) og Bori II (HR-2017-1834-A) tok Høyesterett stilling til slikt erstatningskrav mot ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende etter plan- og bygningsloven. I Bori III slo Høyesterett fast at ansvarlig søker kan bli erstatningsansvarlig overfor private parter for uaktsomt brudd på plan- og bygningsloven. I dommen gir Høyesterett uttrykk for at ansvarlig søker har en overordnet kontrollfunksjon i et byggeprosjekt, med et selvstendig ansvar for å påse at offentligrettslige krav er oppfylt. Dommen innebærer en betydelig skjerping av ansvarlig søkers ansvar etter plan- og bygningsloven.

BAHR prosederte saken på vegne av ansvarlig søker.

Vår domskommentar kan du lese her (krever tilgang til Gyldendal Rettsdata).

HR-2020-1120-A (Kontraktsmedhjelperansvar)

Den 27. mai 2020 avsa Høyesterett dom i sak mellom Kystverket og Alf Brekken og Sønner AS, om hvorvidt en hovedentreprenør kan holdes ansvarlig for skade forårsaket av en underentreprenør på annen eiendom enn kontraktsgjenstanden. Basert på en konkret vurdering konkluderte Høyesterett med at det ulovfestede kontraktsmedhjelperansvaret ikke kom til anvendelse i saken. Høyesteretts avgjørelse bidrar til å klargjøre vilkårene for ulovfestet kontraktsmedhjelperansvar.

Vår domskommentar kan du lese her (krever tilgang til Gyldendal Rettsdata).

Vårt nyhetsbrev om dommen kan leses her.

HR-2020-2254-A (Reklamasjon i prosjekteringskontrakter)

Den 20. november 2020 avsa Høyesterett dom i en sak som gjaldt reklamasjon i prosjekteringskontrakter basert på NS 8401. I dommen tok Høyesterett stilling til spørsmål om når reklamasjonsfristen i prosjekteringskontrakter begynner å løpe, hvor lang fristen «uten ugrunnet opphold» er, og tap av reklamasjonsinnsigelser basert på læren om realitetsdrøftelser og/eller passivitet.

Høyesterett la til grunn en høy terskel for når reklamasjonsfrister begynner å løpe i prosjekteringskontrakter. Videre la Høyesterett til grunn at fristen «uten ugrunnet opphold» er en kort frist, og at fire uker i den konkrete saken var for lang tid. Høyesterett konkluderte også med at læren om realitetsdrøftelser ikke uten videre gjør seg gjeldende i entrepriseforhold, men at reklamasjonsinnsigelser likevel kan gå tapt basert på passivitetsregler.

Vår kommentar av dommen kan leses her (krever tilgang til Gyldendal Rettsdata).

Vårt nyhetsbrev om dommen kan leses her.

LE-2019-107863 («Omkampen» etter HAB-dommen)

Den 10. desember 2020 avsa Eidsivating lagmannsrett dom i «omkampen» mellom Statens vegvesen og HAB Construction AS, etter at et plunder og heft- og forseringskrav fra HAB hadde vært til behandling i Høyesterett i 2019 (HR-2019-1225-A).

I «omkampen» var spørsmålet størrelsen på HABs krav om tilleggsvederlag for plunder og heft og forsering. Vurderingen tok utgangspunkt i retningslinjene oppstilt av Høyesterett i den nevnte Høyesterettsdommen.

Resultatet i saken ble at HABs krav ble forkastet i sin helhet, og Statens vegvesen ble frifunnet. Lagmannsrettens dom bygger på at HABs dokumentasjon av kravet ikke var tilstrekkelig forankret i tidsnære bevis. HAB hadde laget grundige beregninger av kravet, men beregningene var i for stor grad bygget på skjønnsmessige kriterier og etterfølgende betraktninger om prosjektet. HAB måtte selv bære risikoen for at de ikke hadde sikret tidsnær dokumentasjon for kravet sitt underveis i byggetiden.

Vårt nyhetsbrev om dommen kan du lese her.