Entreprisetvist om forholdet mellom utbedringsforsøk og foreldelse til behandling av Høyesterett

Høyesteretts ankeutvalg har besluttet å ta enda en sak fra bygge- og anleggsbransjen til behandling. Denne gangen gjelder det et svært praktisk spørsmål om entreprenørens utbedringsforsøk avbryter foreldelsesfristen. Tvisten står mellom Betonmast Innlandet AS (Betonmast) som entreprenør og Frost Utvikling AS (Frost) som utbygger, og har sitt utspring i krav om prisavslag og erstatning som følge av varmesmitte mellom etasjene i en boligblokk. Både tingretten og lagmannsretten kom til at utbyggers krav mot entreprenør ikke var foreldet. Nå er saken anket av Betonmast til landets øverste domstol. Saken reiser prinsipielle spørsmål om foreldelse, herunder om utbedringsforsøk må anses som en erkjennelse av ansvar som medfører avbrudd av foreldelsesfristen.

Våren 2013 inngikk Frost og Betonmast en totalentreprisekontrakt basert på NS 8407. Kontrakten gjaldt oppføring av en boligblokk i fire etasjer med 19 leiligheter. Overtakelse ble gjennomført i september 2014. Noe tid etter overtakelse ble det reklamert over mangler ved varmeanlegget i blokken, men man var på tidspunktet usikker på årsaken til manglene. Betonmast hadde en rekke utbedringsforsøk, som alle var mislykket. Seks år etter overtakelse, i 2020, gikk leilighetseierne til sak mot Frost som utbygger med krav om prisavslag/erstatning som følge av manglene. Frost på sin side trakk inn Betonmast som saksøkt i et regressøksmål. I tingretten ble Frost dømt til å betale saksøkerne erstatning/prisavslag på MNOK 10, mens Betonmast i regressøksmålet ble dømt til å betale det samme beløpet til Frost.

Betonmast anket dommen til Eidsivating lagmannsrett, og anken ble enstemmig forkastet (LE-2021-39436). Det sentrale spørsmålet i saken var om kravet var foreldet, eller om Betonmast gjennom sine utbedringsforsøk måtte anses å «uttrykkelig eller ved sin handlemåte» ha erkjent ansvar for mangelen, slik at foreldelsesfristen var avbrutt, jf. foreldelsesloven § 14.

I entreprise- og kjøpsforhold begynner den alminnelige foreldelsesfristen på tre år å løpe fra overtakelse. Frost overtok som nevnt i september 2014, slik at Frosts mangelskrav mot Betonmast i utgangspunktet ble foreldet i september 2017. Spørsmålet for lagmannsretten var derimot om foreldelsesfristen var avbrutt gjennom Betonmasts erkjennelse før dette tidspunkt. Lagmannsretten pekte på at dette må bero på en bred og konkret helhetsvurdering, og at det kreves at ansvaret «positivt og noenlunde klart erkjennes, i ord eller handling». Etter en detaljert gjennomgang av korrespondansen mellom Betonmast, Frost og leilighetskjøperne, konkluderte lagmannsretten med at Betonmast implisitt hadde erkjent ansvar for mangelen. Lagmannsretten la vekt på at Betonmast hadde gitt uttrykk for at de ville ta ansvar for eventuelle feil og mangler, og at Betonmast uten innvendinger påtok seg å gjennomføre de mange utbedringsforsøkene. At ingen av partene på dette tidspunktet visste hvor årsaken til mangelen lå, hadde etter lagmannsrettens syn ikke betydning for vurderingen. Lagmannsretten kunne heller ikke se at Betonmasts utbedringsforsøk kunne anses som en «kundekulanse» overfor Frost, noe som etter rettspraksis ikke kan anses som erkjennelse.

Betonmast anket lagmannsrettsdommen til Høyesterett og nå skal altså Høyesterett ta stilling til om utbedringen utgjorde en erkjennelse i henhold til foreldelsesloven § 14. Det er verdt å merke seg at både lagmannsretten og tingretten var i noe tvil om konklusjonen, særlig fordi Frost i liten grad hadde gjort egne undersøkelser om mangelsforholdene og uten videre stolte på at Betonmasts rettingsforsøk var hensiktsmessige.

Spørsmålet om entreprenørens utbedringsforsøk avbryter foreldelsesfristen er svært praktisk, og vi venter i spenning på Høyesteretts avgjørelse.