EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 12/16

EU-kommisjonen vedtok høsten 2020 en ny handlingsplan som skal styrke EUs kapitalmarkedsunion de neste årene. Det overordnede formålet med kapitalmarkedsunionen er å skape et reelt indre kapitalmarked hvor investeringer og sparemidler kanaliseres på en effektiv måte i hele Europa. På den måten skal forbrukere, selskaper og investorer få bedre tilgang til kapital og avkastningsmuligheter, uavhengig av hvor i EU de befinner seg. Initiativene fra EU er av interesse her hjemme i Norge fordi vi gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å gjennomføre EUs reguleringer som nasjonal rett. Aksjonspunktene i EU-kommisjonens handlingsplan gir derfor en pekepinn på hvordan fremtidens regulering i Norge vil se ut på kapitalmarkedsområdet. I handlingsplanen har EU-kommisjonen foreslått 16 aksjonspunkter for å gjennomføre og styrke kapitalmarkedsunionen. BAHR vil i en serie nyhetsbrev gi en kortfattet oversikt over hvert av de ulike aksjonspunktene. Nedenfor kan du lese mer om aksjonspunkt 12.

Aksjonspunkt 12 – Forbedret aksjonærdeltakelse over landegrensene

Økt aksjonærengasjement har vært en stigende trend blant investorer i Europa de siste årene, særlig i forbindelse med miljø- og bærekraftspørsmål. Aksjonspunkt 12 i EU-kommisjonens plan for kapitalmarkedsunionen handler om å fremme langsiktig og bærekraftorientert aksjonærdeltakelse, og inngår i EU-kommisjonens arbeid med å bygge opp et marked for bærekraftig finans (sustainable finance).

I dag kan forskjellene mellom EU-landenes nasjonale selskapsrett gjøre det vanskelig for investorer å utøve sine aksjonærrettigheter ved investeringer i selskaper etablert i øvrige medlemsland, herunder deltakelse og stemmegivning på generalforsamlinger. Særlig aksjonærer med forvalterregistrerte aksjer kan møte på praktiske utfordringer i denne forbindelse. Dersom det er for omstendelig for aksjonærer å utøve sine aksjonærrettigheter i utenlandske selskaper, vil det begrense adgangen de har til å utøve reell innflytelse på generalforsamlingen. Dette kan igjen gjøre at investeringer utenfor eget hjemland virker mindre attraktivt for investorer, og kan true EUs ambisjon om å skape et reelt indre marked for investeringer.

EU-kommisjonen ser derfor på målrettede legislative endringer som skal effektivisere selskapshendelser og gjøre det enklere for alle investorer å delta og stemme på generalforsamlinger, særlig i grensekryssende sammenheng.

Konkret vurderer EU-kommisjonen å innføre en harmonisert definisjon av aksjonær-begrepet i Europa, samt foreta ytterlig harmonisering av reglene for utøvelse av stemmerett på generalforsamlinger og gjennomføring av selskapshendelser. EU-kommisjonen er ventet å publisere sine forslag innen Q3 2023 som en del av evalueringen av det nåværende aksjonærrettighets-direktivet[1] i EU. Dagens direktiv skal legge til rette for at aksjonærene effektivt kan utøve aksjonærrettigheter og fremme langsiktig aksjonærengasjement, og er innlemmet i EØS-avtalen.

Lovgivningen som skal implementere aksjonærrettighetsdirektivet i Norge[2] er vedtatt og sanksjonert, men kun delvis trådt i kraft. Det er foreløpig ikke kjent når de siste delene av direktivet vil tre i kraft i Norge. Etter hvert som aksjonærrettighetsdirektivet gjennomføres i Norge og endringene som springer ut av aksjonspunkt 12 vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, vil reglene få betydning for norske aksjonærer, forvaltere og selskaper.

I tillegg skal EU-kommisjonen innen Q4 2021 undersøke om nasjonale barrierer hindrer bruken av ny digital teknologi i tilknytning til selskapshendelser, for eksempel om nasjonale barrierer hindrer effektiv kommunikasjon mellom selskapene og aksjonærene, eller om prosedyrene for identifisering, deltakelse og utøvelse av stemmerett på generalforsamlinger kan forenkles.

For private, norske investorer med investeringer utenfor Norge vil det være en fordel at regelverket legger best mulig til rette for at investorene får utøve reell innflytelse på generalforsamling. For norske selskaper med utenlandske investorer vil harmonisering på EU-nivå kunne føre til økt attraktivitet hos investorene og derigjennom høyere likviditet og bedre prising av selskapenes aksjer.

[1] Direktiv (EU) 2017/828 (Shareholders Rights Directive II – SRD II)
[2] Du kan lese mer om aksjonærrettighetsdirektivets betydning for Norge i våre tidligere nyhetsbrev (https://bahr.no/newsletter/nye-informasjonsplikter-for-institusjonelle-investorer-og-kapitalforvaltere og https://bahr.no/newsletter/selskapsrett-nye-krav-til-informasjon-og-rapportering-om-godtgjorelse-til-ledende-personer-i-borsnoterte-selskaper-fra-nyttar).

 

***

Klikk her for å motta nyhetsbrevserien (kryss av for “Finance and Capital Markets” i skjemaet).

Share aticle to
Loading video ...close