EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 3/16

EU-kommisjonen vedtok høsten 2020 en ny handlingsplan som skal styrke EUs kapitalmarkedsunion de neste årene. Det overordnede formålet med kapitalmarkedsunionen er å skape et reelt indre kapitalmarked hvor investeringer og sparemidler kanaliseres på en effektiv måte i hele Europa. På den måten skal forbrukere, selskaper og investorer få bedre tilgang til kapital og avkastningsmuligheter, uavhengig av hvor i EU de befinner seg. Initiativene fra EU er av interesse her hjemme i Norge fordi vi gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å gjennomføre EUs reguleringer som nasjonal rett. Aksjonspunktene i EU-kommisjonens handlingsplan gir derfor en pekepinn på hvordan fremtidens regulering i Norge vil se ut på kapitalmarkedsområdet. I handlingsplanen har EU-kommisjonen foreslått 16 aksjonspunkter for å gjennomføre og styrke kapitalmarkedsunionen. BAHR vil i en serie nyhetsbrev gi en kortfattet oversikt over hvert av de ulike aksjonspunktene. Nedenfor kan du lese mer om aksjonspunkt 3:

Aksjonspunkt 3 – Øke tilgangen til langsiktig finansiering i kapitalmarkedene

EU-kommisjonen ønsker å legge bedre til rette for investeringer i selskaper og prosjekter som har et langsiktig finansieringsbehov. Europeiske langsiktige investeringsfond (European long-term investment funds eller ELTIF-er) er en ny type investeringsfond som kan yte langsiktig finansiering til unoterte selskaper, noterte SMB-er og prosjekter innen bærekraftig energi, transport og sosial infrastruktur. Slike fond kan være et viktig verktøy i arbeidet med å fremme grønn vekst i Europa.

ELTIF-er reguleres av forordning (EU) 2015/760 (ELTIF-forordningen), som trådte i kraft i EU i 2015. Foreløpig har effekten av ELTIF-forordningen vært begrenset og det er bare etablert et fåtall slike fond i Europa. EU-kommisjonen ønsker derfor å endre forordningen for å styrke insentivene til å etablere og investere i slike fond, og kommisjonen er ventet å komme med sitt endringsforslag i løpet av tredje kvartal 2021.

Stortinget har vedtatt et lovforslag til gjennomføring av ELTIF-forordningen i Norge. Det er forventet at lovverket vil tre i kraft i løpet av høsten, men ikrafttredelsesdato er foreløpig ikke kjent. Under dagens norske lovgivning kan utlån som kjent bare ytes av banker og andre foretak med konsesjon til å drive finansieringsvirksomhet. Innføring av ELTIF-fond, som etter forordningen har rett til å yte utlån, vil derfor kunne differensiere og utvide det norske fremmedkapitalmarkedet. Dersom EUs initiativ for å forbedre dagens ELTIF-regulering blir vellykket kan dette få stor betydning for det norske kapitalmarkedet i tiden som kommer.

***

Klikk her for å motta nyhetsbrevserien (kryss av for “Finance and Capital Markets” i skjemaet).