EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 5/16

EU-kommisjonen vedtok høsten 2020 en ny handlingsplan som skal styrke EUs kapitalmarkedsunion de neste årene. Det overordnede formålet med kapitalmarkedsunionen er å skape et reelt indre kapitalmarked hvor investeringer og sparemidler kanaliseres på en effektiv måte i hele Europa. På den måten skal forbrukere, selskaper og investorer få bedre tilgang til kapital og avkastningsmuligheter, uavhengig av hvor i EU de befinner seg. Initiativene fra EU er av interesse her hjemme i Norge fordi vi gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å gjennomføre EUs reguleringer som nasjonal rett. Aksjonspunktene i EU-kommisjonens handlingsplan gir derfor en pekepinn på hvordan fremtidens regulering i Norge vil se ut på kapitalmarkedsområdet. I handlingsplanen har EU-kommisjonen foreslått 16 aksjonspunkter for å gjennomføre og styrke kapitalmarkedsunionen. BAHR vil i en serie nyhetsbrev gi en kortfattet oversikt over hvert av de ulike aksjonspunktene. Nedenfor kan du lese mer om aksjonspunkt 5:

Aksjonspunkt 5 – Henvise SMB-er til alternative finansieringskilder

Banker har en bred kundebase og er derfor godt posisjonerte til å formidle finansiering til små og mellomstore bedrifter (SMB-er), også utover tradisjonell lånevirksomhet. I tilfeller der banken ikke har evne eller vilje til selv å yte kreditt (f.eks. fordi risikoen er for høy), vil det være en fordel om banken kan henvise slike bedrifter til alternative finansieringskilder.

Under gjeldende regelverk (CRR artikkel 431) må banker som avslår søknad om kreditt til SMB-er, gi en begrunnelse for avslaget dersom kunden ber om det. Hvis banken i tillegg får en plikt til aktivt å henvise slike bedrifter til alternative tilbydere av finansiering, for eksempel via dedikerte plattformer, kan det potensielt spare SMB-er for kostnader forbundet med å lete etter alternative finansieringskilder og generelt bidra til økt bevisstgjøring rundt markedsbasert finansiering. EU-kommisjonen har på denne bakgrunn varslet at det innen fjerde kvartal 2021 vil utrede muligheten og behovet for å etablere en felleseuropeisk henvisningsordning for SMB-er.

I Storbritannia ble en nasjonal henvisningsordning for SMB-er innført allerede i 2016. Ordningen innebærer at ni av Storbritannias største banker er forpliktet til å videreformidle til dedikerte finansieringsplattformer informasjon om britiske SMB-er som har fått avslag på sin kredittsøknad. Plattformene videreformidler informasjonen i anonymisert form til alternative tilbydere av finansiering. Formålet med ordningen er å fungere som bindeledd mellom SMB-er med kapitalbehov på den ene siden og alternative tilbydere av finansiering på en andre siden. Siden ordningen ble opprettet i 2016, har mer enn 45.000 britiske SMB-er blitt henvist under ordningen. Totalt har ordningen stått for innhenting av GBP 56 millioner i finansering fordelt på 2.500 britiske SMB-er. [1] Enkelte EU-medlemstater har implementert andre nasjonale tiltak som har tilsvarende formål. I Irland har de f.eks. innført en ordning der det myndighetsopprettede organet, Credit Review[2], revurderer bankers avslag på kredittsøknader fra SMB-er. Et annet eksempel er Spania, hvor banker i visse tilfeller er forpliktet til å gi SMB-er et standardisert informasjonsskriv med kredittopplysninger som bedriften kan bruke når de henvender seg til alternative tilbydere av finansiering.

Det gjenstår å se om tilsvarende tiltak blir implementert på EU-nivå som følge av EU-kommisjonens pågående arbeid og om det i praksis vil lette kapitaltilgangen for SMB-er i EØS, herunder Norge.

[1] Consultation document: Feasibility assessment for a potential EU referral scheme (tilgjengelig her: https://ec.europa.eu/info/publications/finance-consultations-2021-eu-referral-scheme_en)

[2] https://www.creditreview.ie/.

***

Klikk her for å motta nyhetsbrevserien (kryss av for “Finance and Capital Markets” i skjemaet).