Finans | Verdipapirisering gjeninnføres i Norge

Finansdepartementet publiserte 4. desember 2020 en proposisjon til Stortinget om norsk gjennomføring av EUs verdipapiriseringsforordning. Forordningen trådte i kraft i EU 1. januar 2019, men er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Lovforslaget vil gjøre det mulig for norske finansforetak å verdipapirisere utlånsporteføljer i henhold til de samme rammevilkårene som øvrige europeiske finansforetak er underlagt. Nedenfor omtaler vi noen av de viktigste sidene av forslaget og veien videre mot utviklingen av et norsk marked for slike instrumenter.

Verdipapirisering innebærer i korte trekk at finansforetaket selger en portefølje med lån til et spesialforetak som utsteder obligasjoner sikret i pengestrømmen fra låneporteføljen. Teknikken innebærer at finansforetaket får finansiering gjennom salg av sine aktiva, og at risikoen på låntakerne flyttes fra finansforetaket til investorene som har kjøpt spesialforetakets obligasjoner. Det er også mulig å overføre risiko på låneporteføljer uten salg av aktiva gjennom såkalt syntetisk verdipapirisering. Verdipapirisering innebærer for investorer at de gis tilgang til alternative investeringsmuligheter de ellers ikke hadde hatt. På grunn av særnorske bankregler kan ikke norske finansforetak i praksis verdipapirisere sine låneporteføljer uten særlige regler som tillater dette, og slike regler har ikke eksistert i Norge siden 1. januar 2016.

Proposisjonen som nå er fremlagt bygger på en rapport fra en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra Finanstilsynet, Finansdepartementet og Norges Bank. En referansegruppe bestående av representanter fra finansnæringen har gitt innspill underveis. Arbeidsgruppen avga sin rapport i mai 2019 og den ble sendt på høring høsten 2019. De fleste av høringsinstansene uttrykte sin støtte til innføringen av verdipapiriseringsforordningen i Norge og til Arbeidsgruppens vurderinger og lovforslag.

I den ferske proposisjonen kommer det frem at også Finansdepartementet i det store og hele er enige i Arbeidsgrupperapportens vurderinger, og departementets lovforslag samsvarer langt på vei med arbeidsgruppens. I korte trekk foreslår departementet at:

  • Spesialforetak (SPV) for verdipapirisering skal være unntatt fra krav om konsesjon
  • Det innføres et fullstendig unntak fra kravet til samtykke i dagens finansavtalelov § 45 for verdipapiriserte lån.
  • Det skal innføres et maksimalgebyr ved massetinglysning av panteretter i Løsøreregisteret tilsvarende det som i dag gjelder ved tinglysning i grunnboken.
  • Når det er en bank som verdipapiriser en utlånsportefølje, vil det bli krav om at kun bank, kredittforetak eller finansieringsforetak kan være administrator for lånene.
  • Det innføres ingen øvrige særnorske krav på toppen av EU-reglene, herunder reglene for såkalt STS-verdipapirisering (enkel, transparent og standardisert verdipapirisering).

BAHR mener:

Det er positivt å se at Finansdepartementet har valgt en tilnærming som skal sikre at verdipapirisering av norske finansforetak vil kunne fungere i praksis. Dette er helt i tråd med Norges plikt til å gjennomføre EØS-relevant regelverk på en måte som gjør at intensjonen bak reglene blir oppnådd. Et utslag av dette er at Finansdepartementet ikke har fulgt opp Arbeidsgruppens forslag om et krav om «passivt» samtykke fra låntakerne, men i stedet forslår at det ikke skal gjelde noe samtykkekrav overhodet. Dette siden ethvert samtykkekrav kan hindre verdipapirisering og kunden allerede er fullgodt beskyttet gjennom øvrige regler og informasjon som skal gis i forkant av verdipapiriseringen. Dette er etter vårt skjønn en helt riktig vurdering fra departementets side, men vi merker oss at lovforslagets henvisning til finansavtaleloven § 45 bør oppdateres for å reflektere ny paragrafhenvisning i den oppdaterte finansavtaleloven som forventes vedtatt i disse dager.

Departementet skriver videre at gebyrmodellen ved tinglysning i Løsøreregisteret må legges om slik at den ikke utgjør et hinder for verdipapirisering. Ansvaret for dette ligger hos Nærings- og fiskeridepartementet, og det opplyses at et forslag om ny gebyrstruktur er ventet vinteren 2020/2021.

Proposisjonen kommenterer også forholdet til kapitalkravsreglene, og viser her til at EUs kapitalkravsregime vil gjelde for norske banker på linje med øvrige EØS-foretak. Dette regimet er for tiden under endring gjennom den såkalte «bankpakken» bestående av CRR2/CRDV/BRRD2. Her er som kjent et forslag om norsk gjennomføring sendt på høring av Finansdepartementet med frist 6. januar 2021.

Dermed skulle mye ligge til rette for at Norge i 2021 får et nytt og mer robust regelverk om verdipapirisering som kan tas i bruk av norske banker.

BAHR har ved flere anledninger bistått norske og utenlandske klienter med spørsmål knyttet til verdipapirisering, og vi bistod også ved den første verdipapiriseringen av en norsk bank noensinne. Har du spørsmål om verdipapirisering eller lovforslaget som nå er fremlagt hører vi gjerne fra deg.

Share aticle to
Loading video ...
close