Finansregulatorisk | Finanstilsynets rapport om norske bankers rammevilkår

Utvikling i markedsandeler

Ifølge rapporten står norske banker nå for om lag 80 prosent av utlån til personer og i underkant av 70 prosent til bedriftsmarkedet, og de norske bankenes andel av innskuddsmarkedet er noe høyere i begge delmarkedene. Rapporten viser at norske bankers markedsandel av utlån med pant i bolig har vært stabil på rundt 80 prosent de siste 20 årene.

Ifølge Finanstilsynet var markedsandelen til utenlandske banker i det norske utlånsmarkedet samlet på 25,8 prosent ved utgangen av 2024, og andelen av samlede utlån ytt av utenlandske banker er redusert med 2,15 prosentpoeng over de siste ni årene.

Etter Finanstilsynets vurdering indikerer utviklingen i markedsandeler de siste årene at norske banker, herunder norske standardmetodebanker, har hatt tilfredsstillende konkurranseevne i det norske markedet.

Lønnsomhetsmål fra regnskapstallene

Finanstilsynet konkluderer med at norske banker gjennom de siste 23 årene har hatt høyere avkastning på egenkapitalen enn både svenske og danske banker. Videre pekes det på at norske banker opprettholdt egenkapitalavkastningen under den globale finanskrisen, mens banker i Sverige og Danmark den gang hadde betydelig svakere resultater. Blant et utvalg av de største europeiske bankene hvor de tre største norske inngår, har egenkapitalavkastningen for de norske bankene vært 2,4 prosentpoeng høyere enn det europeiske gjennomsnittet i perioden 2015-2024.

Rapporten viser til at gjennomsnittlig uvektet kjernekapitaldekning var på 7,8 prosent for de ti landene i EU/EØS som siden 2014 har hatt høyest egenkapitalavkastning, mot et gjennomsnittlig uvektet kjernekapitaldekningsnivå på 6,9 prosent for de ti landene med lavest egenkapitalavkastning, noe som ifølge Finanstilsynet indikerer at banker med relativt høy egenkapitalandel også har hatt relativt høy egenkapitalavkastning.

Finanstilsynet dokumenterer videre at norske banker de siste ni årene har hatt et lavere kostnad-inntektsforhold enn de svenske og danske bankene, med et gjennomsnittlig forholdstall på 44 prosent for de norske bankene, mens for de svenske og danske har det vært henholdsvis 53 og 75 prosent.

Aksjemarkedsdata

Ifølge rapporten har totalavkastningen på norske bankaksjer over de siste 25 årene vært svært høy og vesentlig høyere enn nordiske konkurrenter. Det vises til at DNBs geometriske årlige avkastning (et mål på gjennomsnittlig årlig vekst som tar hensyn til renters rente-effekten) fra desember 1999 til juli 2025 har vært på 13,8 prosent, sammenlignet med Nordeas 10,8 prosent, Handelsbankens 10,4 prosent, Swedbanks 9,1 prosent, SEBs 10,2 prosent og Danske Banks 8,4 prosent.

Rapporten fremhever at avkastningen på norske bankaksjer har vært vesentlig høyere enn avkastningen på norske aksjer generelt, med 8,8 prosent årlig avkastning for det brede norske aksjemarkedet i samme periode.

BAHR mener:

Det er interessant i seg selv at Finanstilsynet av eget tiltak (og ikke på offisielt oppdrag fra FIN) publiserer en slik rapport, og det viser at debatten de siste årene om rammevilkår nok tas på alvor. Det kan ikke utelukkes at rapporten reflekterer et ønske hos tilsynsmyndighetene om å bidra med nyanseringer til diskusjonene som pågår rundt bankenes rammevilkår, ved å vise til at norske banker tross streng regulering og relativt høye kapitaldekningskrav har hatt god lønnsomhet og heller ikke tapt store markedsandeler til utenlandske (nordiske) banker. Uansett vil denne rapporten nok være nyttig bakgrunnsmateriale når Finansdepartementet på nyåret skal svare ut Stortingets anmodningsvedtak fra behandlingen av Finansmarkedsmeldingen for 2025 om finansnæringens rammevilkår.

Rapporten viser at norske banker er lønnsomme og at de har til dels høyere lønnsomhet enn sine konkurrenter i Norden og resten av Europa. Det er vanskelig å være uenig i at det jevnt over har gått bra med norske banker de siste tiårene, men rapporten gir samtidig et inntrykk av at Finanstilsynet bevisst eller ubevisst fokuserer på data som kan underbygge argumenter om at strenge kapitalkrav ikke påvirker lønnsomheten negativt.

Finanstilsynet peker på en sammenheng mellom høy kapitalisering og høy lønnsomhet, der banker med relativt høy egenkapitalandel også har hatt relativt høy egenkapitalavkastning. Argumentet synes å gå i retning av at banker med høy kapitalisering kan hente billigere funding fordi investorer har større tillit til en velkapitalisert bank. Det gir i og for seg mening, men viser neppe hele bildet. Vi tror noen viktige årsaker til bankenes lønnsomhet i Norge er at bankfinansiering dominerer som finansieringskilde til mange deler av norsk næringsliv, i tillegg til at bankene har vært flinke til å kutte kostnader og skape effektive digitale løsninger. Norske banker har de siste ni årene hatt et lavere kostnad-inntektsforhold enn de svenske og danske bankene. Denne effektivitetsfordelen er betydelig, men vil ikke nødvendigvis vare når konkurrenter tar igjen det digitale etterslepet.

Når det gjelder Norden viser tallene at norske og svenske banker har hatt om lag samme gjennomsnittlige egenkapitalavkastning, og i begge land har avkastningen vært høyere enn hos danske banker. Finanstilsynet bruker delvis statistikk om de største nordiske bankene når de omtaler bankmarkedene i de nordiske landene. For Norges del er det bare DNB som inngår i denne statistikken, mens for Danmarks del er det bare Danske Bank som inngår i tallmaterialet. Disse tallene kan gi et skjevt bilde på det totale bankmarkedet i de respektive landene.

Det er interessant å se at svenske banker er like lønnsomme som de norske selv om bankfinansiering ikke er like dominerende i Sverige som i Norge og Sverige har noe lavere effektive kapitalkrav enn i Norge. Det er også interessant å se at andelen utenlandske banker er høyere i det norske markedet (25,8 prosent ved utgangen av 2024) enn i det svenske (19,6 prosent). Dersom flere banker flytter fra Norge til Sverige, vil denne andelen øke ytterligere i Norge.

Finanstilsynet skriver at norske banker opprettholdt egenkapitalavkastningen under den globale finanskrisen i motsetning til svenske og danske banker. Rapporten går ikke inn på årsakene til dette, men både etableringen av bytteordningen for obligasjoner med fortrinnsrett («gullkortet») i Norges Bank for de norske bankene under finanskrisen, den robuste norske økonomien og god soliditet i bankene var viktige bidragsytere til at norske banker klarte seg godt gjennom krisen.

Tabell 3 i rapporten viser geometrisk årlig avkastning i banksektoren i ulike land fra 1999 og frem til i dag. Disse tallene viser at norske banker har gitt den høyeste årlige avkastningen fra 1999 og frem til i dag samt i de siste 15 og ti årene. Men tallene viser også at utviklingen de siste fem årene har gått motsatt vei: siden 2020 har norske banker hatt en totalavkastning på 21,9 prosent, som ligger under gjennomsnittet på 25,5 prosent for de landene som inngår i statistikken. Dette tilsier at norske banker ikke lenger er mer lønnsomme enn sine utenlandske konkurrenter, men at de utenlandske bankene tvert imot har hatt en større lønnsomhetsutvikling i nyere tid enn hva som har vært tilfellet i Norge.