Finansregulatorisk: Ny folkefinansieringslov fremmet av Finansdepartementet

Nye krav til konsesjon for folkefinansieringsplattformer

Den nye loven medfører endringer i hvordan folkefinansieringsplattformer må organisere og drive sin virksomhet. Den største endringen er at folkefinansiering blir en egen konsesjonspliktig tjeneste. Plattformer som i dag opererer med tillatelse som verdipapirforetak eller låneformidler, må søke om ny tillatelse som folkefinansieringsforetak. Det er imidlertid gitt en overgangsperiode på ett år fra lovens ikrafttredelse slik at eksisterende folkefinansieringsplattformer kan tilpasse seg de nye kravene.

En sentral fordel med det nye regelverket er innføringen av et «passportsystem». En plattform med konsesjon fra Finanstilsynet i Norge kan tilby sine tjenester i et annet land i EØS-området på grensekryssende basis ved å «passporte» sin konsesjon til landet på visse vilkår. Dette gir muligheter for ekspansjon og skalering av virksomheten på tvers av landegrenser, og åpner samtidig for konkurranse fra utenlandske folkefinansieringsplattformer i Norge.

Tilpassede virksomhets- og kapitalkrav

Loven stiller omfattende krav til styring, kontroll og risikohåndtering i folkefinansieringsplattformene.  Det innføres blant annet kapitalkrav; folkefinansieringsplattformene må til enhver tid ha en sikkerhetsstillelse som tilsvarer det høyeste av 25 000 euro eller 25 % av fjorårets faste kostnader. Dette kan dekkes av egenkapital, en forsikring eller en kombinasjon av disse, og sikrer at plattformen kan håndtere uventede tap og driftsproblemer.

For å unngå interessekonflikter, forbys plattformene og deres nærstående (eiere med over 20 pst. eierandel, samt ledelsen og ansatte) å hente penger til egne prosjekter gjennom plattformen. Departementet har også valgt å videreføre forbudet mot at folkefinansieringsforetak kan opptre som tillitsmann eller representant for långiverne, og har presisert i proposisjonen at praksis i dag er at partene finner avtalebaserte løsninger på spørsmål om sikkerhetsstillelse og inndrivelse.

Loven vil ikke gjelde for folkefinansieringstilbud på et samlet beløp som overstiger 5 millioner euro. For tilbud som overstiger 5 millioner euro, og dermed faller utenfor folkefinansieringsforordningen, vil de generelle reglene i prospektforordningen (EU 2017/1129) gjelde.

Styrket investorbeskyttelse

Loven innfører et skille mellom «sofistikerte» og «ikke-sofistikerte» investorer, basert på MiFID II-direktivets skille mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle kunder. Ikke-sofistikerte investorer får et sterkere vern enn de såkalt sofistikerte, og får blant annet en betenkningstid på fire kalenderdager etter å ha gitt et investeringstilbud, hvor de kan trekke tilbudet tilbake uten kostnad eller begrunnelse. Det er viktig å merke seg at plattformene blir pålagt å tydelig informere investorer om at investeringene ikke er dekket av innskuddsgarantiordningen eller erstatningsordninger for investorer.

Plattformene må gjennomføre en kunnskapstest for å sikre at investoren forstår risikoen ved folkefinansiering. I tillegg må den ikke-sofistikerte investoren gjennomføre en simulering av sin evne til å bære tap slik at investoren er bevisst sin økonomiske kapasitet. Dersom en ikke-sofistikert investor ønsker å investere mer enn 1 000 euro eller 5 % av sin nettoformue i ett enkelt prosjekt, må plattformen sikre at investoren mottar en særskilt advarsel om risikoen ved å foreta investeringen og uttrykkelig bekrefter at risikoen er forstått og akseptert.

Nøkkelinformasjonsdokument erstatter prospekt

For hvert prosjekt må prosjekteieren utarbeide et standardisert «nøkkelinformasjonsdokument for investeringer». Dette dokumentet (som ikke skal være på mer enn seks sider) erstatter kravet om å utarbeide et fullt prospekt. Plattformen har en plikt til å kontrollere at informasjonen er fullstendig, korrekt og tydelig, mens ansvaret for innholdet ligger hos prosjekteieren og prosjekteierens styre.

Justeringer i andre regelverk

Implementeringen av folkefinansieringsforordningen krever endringer i en rekke andre lover for å skape et helhetlig system og unngå dobbeltregulering.

Verdipapirhandelloven og finansforetaksloven: Folkefinansieringsforetak unntas fra konsesjonsplikt som verdipapir- eller finansforetak, og vil heller ikke være underlagt regler som gjennomfører MiFID II for de tjenestene som dekkes av den nye loven. Finansforetaksloven endres slik at folkefinansieringsforetak kan drive sin virksomhet uten å trenge tillatelse som finansforetak. Videre vil det presiseres i loven at det å yte kreditt til næringsvirksomhet via en plattform ikke regnes som finansieringsvirksomhet, med mindre långiveren selv er et finansforetak (f.eks. en bank).

Hvitvaskingsloven, finansavtaleloven og låneformidlingsloven: Departementet har fremmet forslag om at folkefinansieringsforetak skal anses som rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Flere bestemmelser i finansavtaleloven endres for å unngå dobbeltregulering, og låneformidlingsloven skal ikke gjelde for folkefinansieringsforetak siden den nye loven gir et mer spesialisert og dekkende regelverk.

Skjerpet tilsyn og administrative sanksjoner

Finanstilsynet utpekes som tilsynsmyndighet etter forordningen og får et utvidet sett med verktøy for å håndheve det nye regelverket. Tilsynet kan kreve alle nødvendige opplysninger, gjennomføre stedlig tilsyn og gi pålegg om retting av lovstridige forhold, samt pålegge sanksjoner.

BAHR mener: Positivt at kravene til folkefinansieringsaktører strømlinjeformes i EØS

BAHR ser positivt på implementeringen av det nye folkefinansieringsregelverket. Det harmoniserte europeiske rammeverket og innføringen av «EØS-passport» skaper forutsigbarhet og åpner nye muligheter for både norske og utenlandske aktører i Norge.

Regelverket styrker vernet for mindre erfarne investorer, og innføringen av nøkkelinformasjonsdokument som erstatning for fullt prospekt vil redusere kostnader og administrative byrder for mindre selskaper som søker kapital.

Folkefinanseringsforordningen (og den norske folkefinansieringsloven) kan ikke tre i kraft før alle de tre EØS/EFTA-statene har hevet sine konstitusjonelle forbehold, dvs. gjennomført nødvendige parlamentsprosesser. Liechtenstein var først ute med å heve sitt forbehold i oktober 2024. Norge vil kunne heve sitt forbehold når Stortinget har behandlet den lov- og samtykkeproposisjonen som nå er lagt frem – kanskje rett før eller rett etter nyttår. Det er ikke kjent når Island vil kunne løfte sitt forbehold, og om det blir før eller etter Norge. Starttidspunktet for overgangsperioden på ett år for å sørge for ny konsesjon etter det nye regelverket er dermed ikke ennå kjent.

BAHR antar at mange norske folkefinansieringsforetak allerede har satt seg godt inn i forordningens konsesjonsregime, og at arbeidet med nye konsesjonssøknader er påbegynt for mange. Alle foretak som i dag driver folkefinansiering, bør starte arbeidet med å forberede en ny søknad om konsesjon i tråd med kravene etter folkefinansieringsforordningen. Selskaper som vurderer folkefinansiering som finansieringskilde, bør sette seg inn i de nye kravene til informasjon og dokumentasjon som følger av forordningen.

Vårt finansregulatoriske team kan bistå ved spørsmål om den nye folkefinansieringsloven.