Finansregulatorisk | Oppdateringer innen krisehåndtering og kriseberedskap i banksektoren

Strukturell opprydding i krisehåndteringsforskriften og supplerende gjennomføring av BRRD

Endringsforskriften til finansforetaksforskriften innebærer først og fremst en strukturell forbedring, samt supplerende gjennomføring av direktiv 2014/59/EU (krisehåndteringsdirektivet, eller BRRD). Finansforetaksforskriften kapittel 20 speiler nå strukturen i finansforetaksloven kapittel 20, noe som gir betydelig bedre oversikt over forskriftsreglene til de ulike delene av kapittel 20. 

Materielle endringer som følge av endringsforskriften:

• Mer detaljerte regler om avtaler om konsernintern støtte og bruken av konsernintern støtte
• Nye regler om MREL-krav for datterforetak som ikke selv skal krisehåndteres
• Spesielle bestemmelser for foretak som inngår i konsern utpekt som globalt systemviktig foretak på konsolidert nivå 

Formalisering av BRRD-vedlegg: Vedlegget til BRRD er nå tatt inn i finansforetaksforskriften kapittel 20:

• Del A om krav til innholdet i gjenopprettingsplaner (inntatt i § 20-3b)
• Del B om informasjon Finanstilsynet kan be om til bruk for utarbeidelse og vedlikehold av krisetiltaksplaner (inntatt i § 20‑3e)
• Del C om vurderingskriterier for krisehåndterbarhet (inntatt i § 20-3f)

Disse kriteriene har vært del av EØS-retten siden BRRD trådte i kraft EØS i januar 2020, men formaliseringen av vedlegget som forskriftsregler øker transparensen og forutsigbarheten betydelig for aktørene. 

Bakgrunn for endringene: Forskriftsendringene er basert på et høringsnotat fra Finanstilsynet og konkrete tilbakemeldinger fra EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) etter samsvarsvurderinger (Conformity Assessments) av den norske gjennomføringen. ESA gjennomfører slike samsvarsvurderinger av nasjonal implementering av direktiver når disse er tatt inn i EØS-avtalen og trådt i kraft, og utilstrekkelig gjennomføring kan føre til formell traktatbruddsak.

Forenklede MREL-krav for banker uten kritiske funksjoner signaliserer pragmatisk tilnærming

Finanstilsynet annonserte 5. september 2025 at fem nye banker før utløpet av 2025 vil få vedtak om minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL). Samtidig får OBOS-banken og Sparebanken Øst forenklede krav til MREL.

Konkrete forenklinger i MREL-kravet for de aktuelle bankene:

• Rekapitaliseringsbufferen skal ikke inneholde markedstillitsbuffer
• Ingen krav til etterstillelse av gjeld som inngår i MREL-kravet
• Forenklinger i rapporterings- og krisehåndterbarhetskrav
• Overføring av hele eller deler av virksomheten blir foretrukket krisehåndteringsstrategi 

Modning i krisehåndteringsarbeidet: Det justerte krisehåndteringsregelverket, som baserer seg på BRRD, har vært i kraft i Norge siden 2020. Frem til nå har Finanstilsynet hovedsakelig jobbet med krisetiltaksplaner for de større bankene og lagt til grunn bail-in (nedskrivning og konvertering) av ansvarlig kapital og gjeld som foretrukket strategi. At Finanstilsynet nå bruker fleksibiliteten i regelverket til å gi forenklede krav og planlegger bruk av andre krisehåndteringsverktøy enn bail-in, illustrerer en modning som vil kunne gi bedre og mer tilpasset kriseplanlegging for de ulike typene banker i Norge.

Hva betyr dette for bankene? 

Strukturelle forbedringer gir bedre oversikt: De strukturelle endringene rydder opp og legger bedre til rette for senere forskriftsendringer dersom det blir nødvendig som følge av CMDI-regelverk som etter hvert blir tatt inn i EØS-avtalen.

Økt transparens og forutsigbarhet: Formaliseringen av BRRD-vedleggene som forskriftsregler gir aktørene bedre innsikt i hvilke kriterier som skal legges til grunn av Finanstilsynet ved krisetiltaksplanlegging og ved krisehåndterbarhetsvurderinger.

Forenklinger åpner for skreddersydde løsninger: Finanstilsynets vedtak om forenklede MREL-krav viser at mindre og mellomstore banker vil kunne få tilpassede krisehåndteringsløsninger. Dette kan redusere regulatorisk byrde samtidig som finansiell stabilitet opprettholdes.

For spørsmål om hvordan disse endringene påvirker din bank, ta kontakt med vårt finansregulatoriske team.