Finanstilsynet har publisert et høringsnotat med forslag til innføring av nye regler om overtredelsesgebyr og ledelseskarantene i ulike lover på finansmarkedsområdet. I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på innholdet av Finanstilsynets forslag, med særlig fokus på endringer av betydning for kapitalforvaltere.

Gjeldende regulering

Overtredelsesgebyr er i dag en sanksjonsmulighet i verdipapirfondloven, verdipapirhandelloven, verdipapirsentralloven, lov om kredittvurderingsbyråer og hvitvaskingsloven. I tillegg er det foreslått bestemmelser om overtredelsesgebyr i revisorloven og finansforetaksloven (for overtredelser av regler om revisjonsutvalg og valg av revisor). Verken finansforetaksloven, forsikringsvirksomhetsloven, forsikringsformidlingsloven eller lov om alternative investeringsfond (AIF-loven) inneholder bestemmelser om overtredelsesgebyr.

Bestemmelser om forbud mot å ha ledelsesfunksjoner (såkalt ledelseskarantene) finnes i dag i hvitvaskingsloven, verdipapirsentralloven (ikke satt i kraft) og verdipapirhandelloven (ikke satt i kraft). Verken finansforetaksloven, forsikringsvirksomhetsloven, verdipapirfondloven, AIF-loven eller forsikringsformidlingsloven inneholder regler om forbud mot å ha ledelsesfunksjoner.

Nærmere om forslaget

Overtredelsesgebyr

I høringsnotatet foreslår Finanstilsynet regler om overtredelsesgebyr i en rekke lover på finansmarkedsområdet, herunder AIF-loven. Finanstilsynet foreslår regler om overtredelsesgebyr i AIF-loven selv om det ikke er noen EØS-rettslig forpliktelse til dette. Finanstilsynet begrunner forslaget med hensynet til helhetlig regulering og sammenheng i regelverkene. Siktemålet med de foreslåtte reglene er å oppnå et sanksjonsregime som tilsvarer reglene i verdipapirfondloven.

Forslaget innebærer at det kan ilegges overtredelsesgebyr ved overtredelser av lovens sentrale bestemmelser, som blant annet forbudet mot å drive virksomhet uten tillatelse eller registering, manglende utpeking av forvalter, krav til foretakets ledelse og reglene for markedsføring av fond.

Overtredelsesgebyr vil kunne ilegges både foretak og enkeltpersoner. For å ilegge enkeltpersoner overtredelsesgebyr kreves det at overtredelsen er begått forsettlig eller med grov uaktsomhet. Det er derimot ikke et krav om at enkeltpersoner må ha utvist skyld for å ilegge et foretak overtredelsesgebyr. Videre foreslår Finanstilsynet adgang til å kunne sanksjonere medvirkning til overtredelser med overtredelsesgebyr. Dette innebærer at ansvarskretsen for overtredelsesgebyr potensielt kan utvides til enhver som er vesentlig å bebreide for overtredelser av lovens bestemmelser, for eksempel personer som utøver utkontrakterte funksjoner.

Finanstilsynet foreslår at den øvre rammen for overtredelsesgebyr etter AIF-loven fastsettes på samme nivå som etter verdipapirfondloven, altså 42 millioner kroner for både foretak og enkeltpersoner, alternativt inntil 10 prosent av årsomsetningen for foretak. Det er også forslag om utmåling av gebyr som utgjør inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen.

Ledelseskarantene

Finanstilsynet foreslår videre at det skal innføres regler om ledelseskarantene i verdipapirfondloven og AIF-loven. Forslaget om ledelseskarantene i verdipapirfondloven følger Norges EØS-rettslige forpliktelser, mens man for AIF-loven går ut over Norges EØS-rettslige forpliktelser.

I AIF-loven og verdipapirfondloven gjelder i dag at styremedlemmer og innehavere av nøkkelfunksjoner skal oppfylle bestemte krav til egnethet. Det er videre plikt til å varsle Finanstilsynet om endringer som kan ha betydning for egnethetsvurderingen. Finanstilsynet vil da eventuelt kunne fatte vedtak om at vedkommende må fratre. De foreslåtte reglene om ledelseskarantene vil supplere eksisterende egnethetskrav.

En ledelseskarantene etter AIF-loven vil ikke automatisk diskvalifisere den aktuelle personen fra ledelsesfunksjoner i for eksempel et forvaltningsselskap for verdipapirfond, men det antas at ledelseskarantene vil bli et element i egnethetsvurderingen etter verdipapirfondloven.

Finanstilsynet foreslår at de nye hjemlene skal kunne benyttes ved overtredelser og medvirkning til overtredelser av alle bestemmelser i de aktuelle lovene utført av «styremedlemmer, oppdragstakere eller ansatte». Karantenereglene vil derfor favne videre enn reglene om overtredelsesgebyr, som er begrenset til å gjelde ved overtredelse av utvalgte bestemmelser.

Finanstilsynet går inn for at det ikke skal gjelde noen tidsbegrensning for varigheten av et forbud, og at spørsmål om fremtidig egnethet heller skal vurderes i forbindelse med nye søknader.

BAHR mener

De foreslåtte reglene om overtredelsesgebyr og ledelseskarantene innebærer en utvidelse av Finanstilsynets sanksjonsapparat.  De foreslåtte reglene vil gi mulighet for sanksjonering som i større grad enn i dag kan tilpasses arten og alvorlighetsgraden av et konkret regelbrudd.

Der Norge ikke er EØS-rettslig forpliktet til å gjennomføre regelendringen, slik tilfellet er i AIF-loven, må behovet vurderes opp mot de negative sidene ved forslaget. Vedtak om overtredelsesgebyr og ledelseskarantene vil kunne ha inngripende virkninger for den det gjelder. Personer som får et vedtak om ledelseskarantene rettet mot seg vil i praksis få et yrkesforbud på ubestemt tid. Selv om vedtaket omgjøres eller finnes ugyldig, kan den som vedtaket er rettet mot bli påført både økonomisk og omdømmemessig skade. Vi mener at dette er betenkelig sett fra et rettssikkerhetsperspektiv, spesielt fordi slike vedtak bare i begrenset grad vil kunne overprøves av domstolene. Nåværende egnethetsregler sørger også allerede for at det stilles strenge krav til ledelsen i regulerte foretak.

Erfaring viser også at de groveste regelbruddene innen forvaltning av alternative investeringer har knyttet seg til foretak som har drevet virksomhet uten konsesjon. Det kan derfor være grunn til å bygge ut tilsyns- og sanksjonsmuligheter mot disse aktørene, før et mer omfattende sanksjonsregime innføres for de regulerte foretakene.