Fiskeri og havbruk | Havbruk til havs: Første tildelingsrunde tar form
Tre havområder
Det foreslås ett områdetilsagn i hvert av områdene Trænabanken I, Frøyabanken Nord I og Norskerenna Sør, med maksimalt ett tilsagn per aktør. Bare de vestlige delene av Frøyabanken og Trænabanken foreslås utlyst nå. Tilbakeholdte arealer kan bli aktuelle senere, avhengig av erfaring og kunnskap. Forslaget presiserer også at områdene skal brukes til produksjon av atlantisk laks, ikke ørret eller regnbueørret.
Det foreslås ikke en forhåndsfastsatt maksimalt tillatt biomasse (MTB) per område. Biomassen fastsettes senere i tillatelsene til produksjon på konkrete lokaliteter. Vurderingen bygger på aktørens konsept, områdeplan og søknad, og må også ivareta kravene i sektorregelverket.
Konkurranse om kvalitet
Regjeringen har valgt kvalitativ søknadskonkurranse fremfor auksjon for første tildelingsrunde. For å delta i konkurransen må søkerne først oppfylle kvalifikasjonskravene, blant annet kravet til teknisk kompetanse. Ifølge høringsnotatet innebærer dette i praksis kompetanse til å sikre at kravene i det foreslåtte regelverket for utforming og utrustning av akvakulturanlegg til havs (HAVTEK) oppfylles. Forskriften er ennå ikke vedtatt.
Søkere som oppfyller kvalifikasjonskravene, foreslås deretter rangert etter realisme og modenhet (25 prosent), gjennomføringsevne (25 prosent), miljømessig bærekraft (20 prosent), biosikkerhet (20 prosent) og sameksistens (10 prosent).
I tillegg til at biosikkerhet skal telle 20 prosent i konkurransen, foreslås hensynet tatt inn som et uttrykkelig formål i områdetildelingsforskriften. Mattilsynets senere godkjenning vil fortsatt være nødvendig.
Områdetilsagn ingen garanti for tillatelser
Vinneren får rett og plikt til å utvikle en områdeplan, ikke rett til produksjon. Etter godkjent plan må aktøren fortsatt få nødvendige sektortillatelser og tillatelse til produksjon på konkrete lokaliteter. Hvor stor produksjon som tillates, avhenger også av disse vurderingene. Forslaget til områdeforskrift § 5 andre ledd presiserer at områdetilsagnet ikke legger føringer for sektormyndighetenes senere behandling.
Tidlig dialog og felles utredninger skal bidra til å redusere usikkerheten i den videre tillatelsesprosessen. Sektormyndighetene skal vurdere områdeplanen og gi sine innstillinger til Fiskeridirektoratet, som utarbeider en samlet innstilling til departementet.
Krav til fremdrift
I laksetildelingsforskriften foreslås det også endringer i fristene for utviklingen av området. Etter dagens regler må første søknad om tillatelse til produksjon og klarering av lokalitet sendes innen to år etter at områdetilsagnet er gitt. Nå foreslås det at områdeplanen i stedet skal være godkjent innen samme frist. Det vil fortsatt være adgang til å forlenge fristen.
Etter godkjent områdeplan skal søknadene om tillatelse til produksjon følge milepæler i planen. Retten til å søke foreslås begrenset til inntil ti år fra godkjenningen. Dersom aktøren ikke sender en komplett søknad om tillatelse til produksjon innen fristen i områdeplanen, eller søknaden avslås, foreslås det at retten til å søke om tillatelser i den uutnyttede delen av området faller bort. Departementet kan etter søknad utsette fristen dersom særlige hensyn tilsier det.
Samtidig foreslås det at tillatelser til havs unntas fra de vanlige reglene om tilbaketrekking ved passivitet. Fremdriften skal sikres gjennom fristene for områdeplan og søknader om tillatelse. Lav eller manglende produksjon etter at tillatelsene er gitt, skal derimot ikke gi grunnlag for tilbaketrekking etter de ordinære passivitetsreglene.
Kan havbruksanlegg måtte vike for petroleum?
Departementet foreslår en ny bestemmelse i laksetildelingsforskriften som åpner for å pålegge flytting av havbruksanlegg innenfor de tildelte områdene når overordnede samfunns- og næringshensyn tilsier det, blant annet hensynet til fiskehelse og miljø. Høringsnotatet trekker også frem at nye opplysninger om petroleumsressurser kan begrunne flytting. Et etablert havbruksanlegg kan dermed bli pålagt flyttet for å gi plass til annen virksomhet. Før et slikt pålegg gis, skal myndighetene veie hensynet til havbruksaktøren opp mot hensynene som taler for flytting.
Vederlag og eierskifte
At første tildelingsrunde skal gjennomføres som en søknadskonkurranse og ikke auksjon, betyr ikke at tillatelser til produksjon blir gratis. Eventuelt vederlag skal avklares senere.
Videre foreslås det at tillatelsene i et område bare skal kunne overdras samlet, med departementets godkjenning. Begrensningen skal bevare modellen med én ansvarlig aktør per område, som blant annet skal sikre en helhetlig lokalitetsstruktur og god biosikkerhet. Departementet peker imidlertid på at dette også vil avskjære muligheten til å finansiere videre utbygging gjennom salg av enkelttillatelser.
BAHRs vurderinger
Høringsdokumentene bidrar til å klargjøre den første tildelingsrunden. Aktørene konkurrerer likevel om muligheten til å utvikle et område, ikke om en på forhånd fastsatt produksjonskapasitet. Hvor stor produksjon som faktisk kan godkjennes, blir avgjørende for verdien av områdetilsagnet og den senere områdeplanen. Aktørene må dermed være villige til å investere før de vet om prosjektet kan realiseres, og i hvilket omfang. Etter vår vurdering er det derfor særlig viktig at den videre regelverksutviklingen gir størst mulig forutsigbarhet om kravene, tillatelsesprosessen og risikoen for senere inngrep.
Kravene til kompetanse og finansiell styrke kan gi etablerte oppdrettsaktører et fortrinn og gjøre inntjeningen fra konvensjonelt oppdrett til et viktig finansieringsgrunnlag for havbruk til havs. Etter vårt syn må reglene derfor ses i sammenheng med oppfølgingen av Havbruksmeldingen: Rammevilkårene for dagens virksomhet påvirker også muligheten til å finansiere nye satsinger til havs.
Sentrale krav og avklaringer må også komme tidlig nok. HAVTEK bør være vedtatt før søknadsfristen, slik at søkerne vet hvilke tekniske krav de skal innrette seg etter. At biosikkerhet foreslås som et uttrykkelig formål i en forskrift hjemlet i akvakulturloven, ikke matloven, gjør det også viktig å avklare forholdet mellom vurderingene ved områdetildelingen og Mattilsynets senere behandling.
Sektormyndighetenes vurderinger av områdeplanen og Fiskeridirektoratets samlede innstilling bør tydelig vise hva som er avklart, hvilke hindringer som er identifisert, og hva som gjenstår. Tidlige avklaringer vil gi aktøren mulighet til å tilpasse teknologi og driftsopplegg til kravene. Det bør unngås at et konsept som vurderes som godt nok til å vinne konkurransen, senere viser seg ikke å kunne få tillatelse til produksjon.
Videre bør rammene for et eventuelt flyttepålegg avklares. Flytting av havbruksanlegg til havs kan medføre betydelige kostnader, og det er foreløpig uavklart hvem som skal dekke dem. En alternativ plassering må være egnet for fisken og passe inn i områdeplanens lokalitetsstruktur, blant annet av hensyn til biosikkerheten. I tillegg kreves nye sektortillatelser. Dersom det ikke finnes en alternativ plassering som oppfyller disse forutsetningene, bør det etter vårt syn tale mot at flytting kan pålegges.
For aktører som lykkes, kan en tidlig posisjon i et betydelig havområde gi et varig konkurransefortrinn. Muligheten til å bygge erfaring, teknologi og verdikjeder før nye aktører slipper til, kan gjøre den første tildelingsrunden særlig verdifull. Tydelige rammer for gjennomføringen vil være viktige for at denne muligheten skal kunne realiseres.