Fiskeri og Havbruk | Ny ordning for bruk av nedjustert kapasitet har trådt i kraft
Kriteriene for ordningen
Tett barriere som hindrer naturlig vanngjennomstrømning
Det stilles krav om at produksjonsenheter som benyttes i ordningen har minimum én tett barriere som hindrer naturlig vanngjennomstrømning mellom oppdrettsvolum og omkringliggende miljø.
Det opprinnelige forslaget om at egg og frittsvømmende stadier av lakselus ikke skal slippes ut er fjernet. Endringen tar hensyn til innspill fra Fiskeridirektoratet om at strengere filtreringskrav ville gjøre det utfordrende å sikre tilstrekkelig vanngjennomstrømning, noe som kan føre til dårligere vannkvalitet og fiskevelferd.
Inntak av vann på en måte som forhindrer inntak av lus
Det stilles videre krav om at vanninntak skal gjøres på en måte som forhindrer inntak av egg og frittsvømmende stadier av lakselus. Dette erstatter høringsforslagets spesifikke dybdekrav på 25 meter. Endringen tar til følge innspill fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet om at hvor dypt lakselusen befinner seg i vannmassene avhenger av lokalitetsspesifikke forhold som turbulens og omveltning av vannmasser, og at et fast dybdekrav derfor ikke er hensiktsmessig.
Etter BAHRs vurdering kan det imidlertid oppstå tolkningsspørsmål knyttet til hva som ligger i kravet om at inntaket skal «forhindre» inntak av lakselus. Det er uklart om et vanninntak plassert på et dyp som normalt vil ligge under lusebeltet på den konkrete lokaliteten vil være tilstrekkelig, eller om det kreves ytterligere dokumentasjon eller tiltak for å oppfylle vilkåret.
Utforming som gjør at slam og fôrrester kan samles opp
Det er stilt krav om at produksjonsenheten er utformet slik at slam og fôrrester kan samles opp. Dette er en endring fra det opprinnelige forslaget om at slam og fôrrester “skal samles opp“.
Endringen ivaretar innspill fra blant annet Sjømat Norge om at kravet var uhensiktsmessig og udefinert, og at det ga et feilaktig inntrykk av at slike utslipp representerer et stort miljøproblem. Flere høringsinstanser påpekte også at det var liten sammenheng mellom bakgrunnen for nedjustering (lakselus) og oppsamling av slam, og at kravet derfor fremsto som et tilleggskriterium uten klar begrunnelse.
Dobbel sikring mot rømming
Produksjonsenheter med stivt skrog må kun ha dobbel sikring rundt inntak, avløp og andre åpninger. For andre typer innhegninger kreves dobbel sikring av hele produksjonsenheten.
Det opprinnelige forslaget stilte et likt krav om dobbeltsikring mot rømming for alle produksjonsenheter. Endringen med differensiert krav imøtekommer innspill fra Fiskeridirektoratet om at stive skrog og dukposer har ulik iboende sikkerhet mot rømming, og at krav om dobbeltsikring på stive skrog ville være unødvendig og kunne føre til konkurransevridende forhold.
Verifikasjon
Det stilles krav om at en uavhengig og kompetent faginstans har verifisert at de øvrige vilkårene er oppfylt.
Forholdet mellom særvilkårene og biomassetak
Vilkårene følger kapasiteten
Produksjonsområdeforskriften § 14 siste ledd fastsetter at nedjustert kapasitet kan benyttes innenfor biomassetak og felles biomassetak, mens § 15 første ledd slår fast at nedjustert kapasitet utelukkende kan benyttes i produksjonsenheter som oppfyller særskilte vilkår. Disse bestemmelsene er uendret fra forskriftsutkastet.
I praksis innebærer dette at den nedjusterte kapasiteten kan benyttes fleksibelt innenfor biomassetak på tvers av produksjonsområder, men kun i produksjonsenheter som oppfyller § 15-kravene. Dette er i tråd med hvordan andre akvakulturtillatelser med særvilkår praktiseres.
Praktiske konsekvenser
Forholdet mellom § 14 og § 15 innebærer at nedjustert kapasitet kan flyttes mellom lokaliteter innenfor biomassetaket, men må alltid produseres i enheter som oppfyller § 15-kravene (tett barriere, vanninntak som forhindrer lakselus, etc.). Ordinær og nedjustert kapasitet kan kombineres i samme produksjonsenhet, så lenge enheten oppfyller § 15-kravene. Nedjustert kapasitet kan ikke brukes i ordinære åpne merder.
Rapporteringsutfordringer
Fiskeridirektoratet påpekte i sitt høringssvar at i henhold til eksisterende rapporteringsløsninger vil det i praksis ikke være mulig å skille produksjon i enheter som oppfyller vilkårene fra tradisjonelle, åpne merder. Dette vil særlig gjelde for lokaliteter hvor det benyttes en kombinasjon av ordinær kapasitet og nedjustert kapasitet i enheter som omfattes av den foreslåtte ordningen.
BAHRs vurdering
BAHR mener det ville vært en betydelig forenkling å tillate oppjustering av nedjustert kapasitet basert på dokumentasjon av at oppdretteren har anlegg med tilsvarende kapasitet som oppfyller forskriftens krav, uten krav om at biomassen faktisk må benyttes i disse anleggene. En slik løsning ville stimulere til nullutslippsteknologi og samtidig forenkle rapportering og tilsyn. Det er lite sannsynlig at oppdrettere vil la kostbare lukkede anlegg stå ubenyttet.
Konklusjon
Høringsinnspillene har bidratt til at kravene i den nye ordningen er praktisk gjennomførbare og tar høyde for ulike teknologiske løsninger. BAHR mener ordningen vil stimulere til investeringer i nullutslippsløsninger og bidra til en mer bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.
Den nedjusterte kapasiteten kan benyttes innenfor biomassetak, men vilkårene følger kapasiteten uansett hvor den produseres. Dette er i tråd med det alminnelige forvaltningsrettslige prinsippet om at gyldig fastsatte vilkår skal følges. Den valgte løsningen kan imidlertid skape rapporteringsutfordringer. Nye rapporteringsløsninger vil kunne avhjelpe disse utfordringene.
Det gjenstår å se om ordningen utvides til å omfatte lavutslippsteknologi i 2026, og om resten av landet i så fall får ta del i ordningen.
Forskriftsendringene trådte i kraft 10. oktober 2025.