Flere skatteskjerpelser i statsbudsjettet

I dag la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2023. Sentrale skatteforslag er økt beskatning av lønnsinntekter over 750 000 kroner, høyere aksjebeskatning og økt formuesskatt. Dessuten følger regjeringen opp den varslede tiltakspakken om vesentlig skjerpet beskatning av havbruks- og energisektoren. Også petroleumsselskapene får økt skatt gjennom nedjustering av friinntekten etter de midlertidige skattereglene som ble innført i 2020.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger frem statsbudsjettet for 2023 i Stortinget. Foto: Hanna Johre / NTB

Endringer i lønnsbeskatningen

Regjeringen foreslår redusert inntektsskatt for personer med inntekter under 750 000 kroner og økt skatt for de øvrige med virkning fra inntektsåret 2023.

Dette skjer gjennom en betydelig økning av personfradraget, samt at trygdeavgiften reduseres med 0,1 pst. poeng for alle. Til gjengjeld økes trinnskatten med 0,1 pst. poeng for inntekter over 644 700 kroner (trinn 3 til 5), samtidig som innslagspunktet for trinn 1 og 2 økes i takt med forventet lønnsvekst. De øvrige trinnene justeres derimot ikke, eller tilnærmet ikke, noe som isolert sett medført økt skatt for alle på trinn 3 og oppover.

Arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår en midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. på årlige ytelser som overstiger 750 000 kroner. Den ekstra arbeidsgiveravgiften gjelder for lønn mv. i alle soner. Maksimal arbeidsgiveravgift kan etter dette utgjøre 19,1 pst. av årslønn utover 750 000 kr.

Formueskatt

Regjeringen øker formuesskatten ved at verken bunnfradraget i formuesskatten på 1,7 millioner kroner (3,4 millioner for ektepar) eller innslagspunktet for trinn 2 i formuesskatten på 20 millioner kroner inflasjonsjusteres.

Regjeringen foreslår videre å øke skattesatsen på formuer mellom 1,7 og 20 millioner kroner fra 0,95 pst. i 2022 til 1 pst. i 2023. Skattesatsen for formuer over 20 millioner kroner forblir uendret på 1,1 pst.

Videre foreslår regjeringen å redusere verdsettelsesrabatten på aksjer og næringseiendom mv. fra 25 pst. til 20 pst. Verdsettelsesrabatten på driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) økes fra 25 pst. til 30 pst.

Økt skatt på aksjegevinster og utbytte

Regjeringen foreslår å øke skatten på utbytte til personlig aksjonær fra 35,2 pst til 37,84 pst. Dette gjennomføres ved å øke oppjusteringsfaktoren fra 1,6 til 1,72. Forslaget innebærer at marginalskattesats på utbytte (inkludert selskapsskatt) øker med 2 prosentenheter fra 49,5 pst til 51,5 pst.

Den økte oppjusteringsfaktoren vil også gjelde for personlig aksjonærers aksjegevinster og -tap, samt renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskap.

For å unngå tilpasninger til økt aksjebeskatning, foreslås det at økningen gis virkning fra og med budsjettfremleggelsen (6. oktober 2022). For renteinntekter får forslaget først virkning fra inntektsåret 2023.

Exit-skatt (utflyttingsskatt)

Regjeringen mener det er viktig at aksjegevinster som opptjenes i Norge så langt som mulig blir skattlagt i Norge. Finansdepartementet utreder derfor strengere regler for beskatning av personer som flytter ut av Norge med urealiserte aksjegevinster. For å kunne foreslå mest mulig effektive innstramminger innenfor rammen av EØS-avtalen, er det behov for nærmere vurderinger. Endringene vil videre være av en art som tilsier offentlig høring før et forslag fremmes for Stortinget. I lys av den pågående utredningen og Skatteutvalgets arbeid med disse spørsmålene, fremmes det derfor ikke forslag til innstramminger i reglene om utflyttingsskatt nå.

Skattlegging av privat konsum i selskap

I mai 2022 sendte regjeringen et forslag på høring om skattlegging av privat konsum i selskaper, med foreslått ikrafttredelse fra 1. januar 2023. I statsbudsjettet viser regjeringen til at det er nødvendig med en nærmere kartlegging av reglenes omfang i lys av høringsinnspillene. Departementet tar derfor sikte på å fremlegge et revidert forslag i løpet av 2023, med virkning fra 2024.

Grenseoverskridende omorganiseringer

Regjeringen foreslår i tråd med et høringsnotat fra september 2021 at reglene for grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte endres. Endringen består i at dagens vilkår om skattemessig kontinuitet i utlandet oppheves med virkning fra inntektsåret 2022.

Petroleumsskatt

Regjeringen foreslår en reduksjon av friinntektssatsen i de midlertidige skattereglene som ble vedtatt i 2020. Etter forslaget forslås det en reduksjon i friinntektssatsen på om lag 30 pst. fra 17,69 pst. til 12,4 pst. med virkning for investeringer pådratt fra og med inntektsåret 2023.

Økt skatt i havbruk- og energisektoren

Regjeringen har allerede varslet innført en grunnrenteskatt for havbruk- og landbasert vindkraft med en skattesats på 40 pst. fra og med inntektsåret 2023. Samtidig skal grunnrenteskattesatsen for vannkraftproduksjon økes fra 37 pst. til 45 pst. fra og med inntektsåret 2022. Dessuten foreslår regjeringen innført en egen avgift (høyprisbidrag) på inntekter ved salg av kraft som oversiger 70 øre per kWh, se vårt nyhetsbrev.

Skattlegging av virksomhet på norsk kontinentalsokkel

Nye aktiviteter på norsk kontinentalsokkel har blitt mer aktuelle, herunder utvinning av havbunnsmineraler, vindkraft og CO2-håndtering.

Etter dagens regler er det kun norske selskap som er skattepliktig for slik virksomhet på kontinentalsokkelen etter globalinntektsprinsippet. For å sikre likebehandling av norske og utenlandske aktører, fremmet departementet i februar i år et forslag om en ny hjemmel for beskatning av utenlandske personer og selskap som driver utvinning av havbunnsmineraler, vindkraft og CO2-håndtering på norsk kontinentalsokkel.

Basert på høringsinnspillene, mener departementet at forslaget må utredes nærmere. Departementet legger opp til at forslag fremmes for Stortinget i løpet av 2023, med ikrafttredelse fra inntektsåret 2024.

Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer

Finansdepartementet foreslår å endre reglene for eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer. Det foreslås at verdien av grunnen inkluderes i nettanlegget ved beregningen av grunnlaget for eiendomsskatt på nettanlegget med virkning fra skatteåret 2023.

Generell merverdiavgiftsplikt på fjernleverbare tjenester solgt til Norge

Regjeringen foreslår å innføre generell merverdiavgiftsplikt ved utenlandske aktørers salg av fjernleverbare tjenester til Norge. Etter forslaget vil det nå bli registreringsplikt for alle utenlandske tilbydere som leverer fjernleverbare tjenester (ikke bare elektroniske) solgt til andre enn næringsdrivende eller offentlig virksomhet. Etter forslaget kan de utenlandske tilbyderne benytte seg av den forenklede registrerings- og rapporteringsordningen (VOEC) som allerede er etablert for tilbydere av varer med lav verdi og elektroniske tjenester.

For å oppnå likebehandling mellom innførsel og eksport, vil også salg av fjernleverbare tjenester til andre enn næringsdrivende og offentlig virksomhet hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet nå fritas for merverdiavgift.

Avvikling av redusert elavgift for datasenter

Regjeringen foreslår å avvikle den reduserte elavgiftsatsen på datasentre. Elavgift med alminnelig sats innebærer en avgiftsøkning på om lag 8 øre per kWh i januar til mars og om lag 15 øre per kWh i april til desember.

Økt avgiftsats på landbasert vindkraft

Avgiften på landbasert vindkraft foreslås økt fra 1 til 2 øre per kWh. Avgiften omfatter landbaserte vindkraftverk som består av flere enn 5 turbiner eller som samlet har en effekt på 1 MW eller høyere.

 

Share aticle to
Loading video ...
close