Kapitalforvaltning | Bærekraftig finans: SFDR – Nye avklaringer fra EU

SFDR er forventet å tre i kraft i Norge i løpet av 2022. I januar sendte de europeiske tilsynsmyndighetene en rekke spørsmål til EU-Kommisjonen relatert til tolkningen av SFDR som er av betydning for norske kapitalforvaltere.(1). Dette brevet er nå besvart av EU-kommisjonen. (2). Vi gjennomgår de mest relevante avklaringene nedenfor.

Anvendelsesområde for AIF-forvaltere

Forvaltere av alternative investeringsfond skal ha konsesjon fra Finanstilsynet i henhold til AIF-loven § 2-2. Forvaltere som har en samlet forvaltningskapital under visse terskelverdier er ikke pålagt konsesjonsplikt, men må registreres i et register ført av Finanstilsynet i henhold til AIF-loven § 1-4. De registrerte forvalterne er unntatt fra en rekke bestemmelser i AIF-loven, og er underlagt et enklere regulatorisk regime enn forvaltere med konsesjon.

Det har vært reist spørsmål ved om de registrerte AIF-forvalterne (også referert til som «sub-threshold») er omfattet av SFDR. Spørsmålet har vært reist fordi dette ikke uttryekklig er regulert i forordningen. I Norge la Finanstilsynet i sitt høringsnotat til grunn at forordningen også gjelder registrerte forvaltere. Vi har støttet dette standpunktet. EU-kommisjonen har nå bekreftet at registrerte AIF-forvaltere underlegges pliktene i SFDR.

Også forvaltere av EuVECA og EuSEF blir underlagt forordningen. EuVECA- og EuSEF-forordningene er gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon i AIF-loven og trer i kraft i Norge 1. august 2021.

Det innebærer at registrerte AIF-forvaltere og forvaltere av EuVECA og EuSEF, enten de er etablert eller er under etablering og skal sende melding om registrering til Finanstilsynet, må tilpasse seg opplysnings- og rapporteringspliktene i SFDR. Det inkluderer publisering av flere obligatoriske erklæringer på forvalterens nettside, i tillegg til at fondsdokumentasjon for fond under etablering må oppdateres og tilpasses reglene. Registrerte forvaltere er normalt mindre og har færre ressurser – og bør ta høyde for behov for ekstern bistand i tilpasning til regelverket.

Ettersom registrerte AIF-forvaltere er unntatt flere regler i AIFM-direktivet og AIF-loven, er det enkelte tilpasninger som må gjøres når disse forvalterne skal implementere kravene i SFDR. Blant annet legger SFDR opp til at obligatorisk prekontraktuell dokumentasjon skal gis i «Artikkel 23-dokumentet» som forvaltere med konsesjon er pålagt å utarbeide. Ettersom registrerte forvaltere ikke nødvendigvis utarbeider et slikt dokument, må forvalterne ta inn informasjonen i andre passende dokumenter, eksempelvis en investorpresentasjon eller et «key terms»-dokument.

SFDR gjelder også for AIF-forvaltere etablert utenfor EU, dersom forvalteren tilbyr produkter i EU gjennom «National Private Placement»-regler, det vil si særlig markedsføringstillatelse. EU-Kommisjonen anser at forvaltere utenfor EU/EØS med slik markedsføringstillatelse er underlagt alle forordningens krav, inkludert kravene på forvalternivå (i tillegg til produktnivå). Ved dette gis SFDR i praksis ekstraterritoriell rekkevidde utenfor EU/EØS.

Produktkategorier

SFDR inndeler alle finansielle produkter i tre produktkategorier; (i) mørkegrønne produkter (artikkel 9-produkter), som har bærekraftige investeringer som (ett av) investeringsmålene, (ii) lysegrønne produkter (artikkel 8-produkter), som fremmer sosiale og/eller miljømessige egenskaper, og (iii) «alminnelige» produkter, som inkluderer alle produkter som ikke er lysegrønne eller mørkegrønne produkter. Hvilken produktkategori et produkt tilhører avhenger av produktets investeringsstrategi, og i hvilken grad ESG og bærekraft integreres og vektes i investeringsbeslutninger.

Det har vært variasjoner i tolkningen av hva som skal til for å kategorisere et produkt som enten mørkegrønt eller lysegrønt. EU-kommisjonen har nå gitt noen ytterligere føringer for de ulike produktkategoriene.

Når det gjelder artikkel 9-produkter («mørkegrønne» produkter) skal disse produktene ha bærekraftige investeringer som (ett av) investeringsmålene. Det er ikke en minimumsandel for hvor stor andel av produktets investeringer som må kvalifisere som bærekraftige investeringer. Investeringer som ikke er bærekraftige investeringer bør imidlertid være unntaket. Kommisjonen fremhever at forvaltere, for å oppfylle sektorspesifikke krav, kan ha andre investeringer for likviditets- eller hedgingformål, gitt at disse investeringene overholder visse minimumskrav til sosiale og miljømessige forhold.

Artikkel 8-produkter («lysegrønne» produkter) er produkter som «fremmer» sosiale eller miljømessige egenskaper. Som eksempler på strategier for artikkel 8-produkter lister kommisjonen opp blant annet screening, eksklusjoner, «best in class», og tematiske investeringer. Samtidig klargjøres det at produkter som integrerer bærekraftsrisiko i investeringsbeslutninger ikke alene av den grunn kategoriseres som artikkel 8-produkter.

På bakgrunn av stor variasjon i tolkningen av artikkel 8-produkter, har EU gått inn for å opprette minimumskrav til artikkel 8-produkter i sin nye strategi «Financing the Transition to a Sustainable Economy” (3), noe som vil sikre en mer enhetlig forståelse av produktkategorien.

Norske forvaltere må være oppmerksomme på at et produkt vil anses å «fremme» miljømessige eller sosiale egenskaper, og dermed måtte følge kravene til artikkel 8-produkter, dersom det gis inntrykk av at investeringene hensyntar miljømessige eller sosiale egenskaper. Det innebærer at aktører som omtaler målsetninger eller ambisjoner med hensyn til ESG eller bærekraft i markedsføringsmateriale, eller i en investeringspolicy, PPM eller annet tilbudsdokument, må følge kravene til artikkel 8-fond. Dersom aktøren vil unngå at produktet kategoriseres som et artikkel 8-fond, bør det utvises stor forsiktighet med hensyn til omtale av ESG og bærekraft. Samtidig krever SFDR at det faktisk gis informasjon om ESG og bærekraft i disse dokumentene, så det blir sentralt å sikre at de lovpålagte opplysningene overholdes uten at man går «for langt».

Som gjennomgått ovenfor, må også registrerte AIF-forvaltere kategorisere sine fond, og sørge for at fondsdokumentasjon er tilpasset fondskategori.

Utsatt ikrafttredelse av utfyllende regler

SFDR skal suppleres av utfyllende regler (RTS). Utkast til RTS er utarbeidet av tilsynsmyndighetene og sendt EU-kommisjonen for godkjennelse. Det var opprinnelig lagt opp til at RTS skulle tre i kraft 1. januar 2022.

EU-kommisjonen har ved brev til Europaparlamentet og Europarådet opplyst om at ikrafttredelse av RTS utsettes til 1. juli 2022 (4).  Bakgrunnen er at RTS er såpass omfattende at kommisjonen ikke har hatt tilstrekkelig med tid til å gjennomgå og godkjenne utkastet innen den opprinnelige fristen.

Hva bør norske aktører gjøre nå?

Utsettelse av RTS påvirker ikke de overordnede reglene i SFDR. Det er også flere krav i SFDR som ikke vil bli supplert med utfyllende regler, der tilpasningen kan og bør gjøres allerede nå.

Norske aktører som er i prosess med etablering av produkter som skal markedsføres i et EU-land er pålagt å følge kravene i SFDR på både forvalternivå og produktnivå før produktet offisielt starter markedsføring. Det innebærer at norske aktører må publisere erklæringer i henhold til SFDR på sine nettsider. I tillegg må tilbydere av produktene vurdere investeringsstrategien i lys av produktkategoriene, og definere hvorvidt produktet er et «alminnelig» produkt, et lysegrønt produkt eller et mørkegrønt produkt. Det må deretter sørges for at all prekontraktuell informasjon om produktet oppfyller de obligatoriske kravene i SFDR med hensyn til informasjon om ESG og bærekraft. For lysegrønne og mørkegrønne produkter må det gis omfattende tilleggsinformasjon om produktets egenskaper. Alt markedsføringsmateriale bør gjennomgås for å sikre at man ikke gir inntrykk av at produktet er «grønnere» enn det er, eller at man skriver seg inn i en produktkategori som ikke reelt gjenspeiler produktets målsetninger.

Norske aktører som er i prosess med kapitalinnhentinger og som ikke markedsfører produktet utenfor Norge, er ikke pålagt å følge SFDR før forordningen trer i kraft i norsk rett. Vi anbefaler også disse aktørene å starte tilpasningen til SFDR i forbindelse med fundraisingen. Særlig viktig vil det være at tilbydere tar stilling til produktkategori. Dette gjelder uavhengig av om produktet har særskilte ambisjoner – for «alminnelige» produkter bør ikke produktet fremstilles som grønt, og lysegrønne eller mørkegrønne produkter vil ved kategorisering av produktet kunne få et konkurransefortrinn med hensyn til å tiltrekke seg investorer.

Utsettelsen av vedtakelse av RTS innebærer at det er større usikkerhet rundt hvordan de overordnede kravene i SFDR skal overholdes. EU-Kommisjonen har begrenset adgang til å gjøre endringer i RTS før disse vedtas, så utkastet til RTS bør benyttes når reglene skal implementeres.

(1) JC 2021 02, (2) Ares (2021)4556843, (3) COM(2021) 390, (4) Ares (2021)4439157

***

BAHRs markedsgruppe for kapitalforvaltning og private equity har publisert et faghefte om bærekraftig finans for kapitalforvaltere. Fagheftet oppdateres jevnlig, og oppdatert versjon som reflekterer de utfyllende reglene vil ferdigstilles så snart endelige regler foreligger. Fagheftet kan fås tilsendt ved henvendelse til Lene E. Nygård (lenyg@bahr.no).

Dersom dere ønsker en nærmere uformell samtale om hvordan dere bør forholde dere til reglene om bærekraftig finans er det bare å ta kontakt med en av kontaktpersonene listet nedenfor.

Seminar om bærekraftig finans for kapitalforvaltere – 01.09.21 – Kl. 08.30 – 10.00

Gitt at SFDR er forventet å tre i kraft i Norge i løpet av 2022, og at forordningen vil gjelde for registrerte AIF-forvaltere og alle forvaltere etablert utenfor EU/EØS som markedsfører produkter i EU, betyr det at man nå bare har tiden og veien for nødvendige forberedelser.

BAHR inviterer til seminar hvor vi vil gjennomgå de mest relevante avklaringene fra EU, samt redegjøre for hvorledes forvaltere rent praktisk kan håndtere regelverket. I seminaret vil vi særlig rette oppmerksomheten mot hva SFDR vil bety på kort og lang sikt for forvaltere av alternative investeringer; Hva krever investorene, hva tror vi skjer på kort og lang sikt, og hva tror vi er lurt – og ikke lurt – å gjøre.

Les mer og meld deg på  her