Kapitalforvaltning | Kan Norge bli et land for kapitalforvaltning?

Både sittende og tidligere regjeringer har fremmet ønsket om en sterk fondsforvaltningsbransje i Norge. Men for at Norge skal kunne bli et land for kapitalforvaltning er det flere ting som må på plass.

For det første må det være tilstrekkelig kapital tilgjengelig. Det er penger i Norge – men denne investeres begrenset – typisk i eiendom og likvide produkter som noterte aksjer og verdipapirfond. Andre investeringsprodukter, slik som private equity og venture har langt mindre kapital tilgjengelig. For det andre må man ha tilgang til riktig kompetanse. Det har vi som utgangspunkt også – vi har en sterk finansbransje i Norge, med store og gode banker og mange dyktige kapitalforvaltere. Men hvis de norske rammebetingelsene ikke er tilpasset bransjen, er det stor risiko for at denne kompetansen bygges opp utenfor Norge. For det tredje må man ha et fleksibelt og tilpasset rammeverk for kapitalforvaltere å operere etter. Det siste er det et ikke ubetydelig spørsmålstegn ved. Dette hindrer muligheten for å bygge opp kompetanse og tiltrekke kapital til Norge og investeringsprodukter innenfor ulike aktivaklasser.

Det siste året har verdipapirfondsbransjen fått mye oppmerksomhet. Etter faktisk og varslet utflagging har Regjeringen lyttet til bransjen og innført skattefritak for verdipapirfond med virkning fra 2026. Dette er fint, men vil alene ikke gjøre Norge til et land for kapitalforvaltning. Kompetansen og verdiene man burde ønske å verne ligger vel så mye i andre deler av bransjen, herunder hos forvaltere av alternative investeringsfond. Dette omfatter private equity (aktive eierfond), venture fond, hedgefond, eiendomsfond, gjeldsfond, infrastrukturfond, family offices, pensjonsfond osv.

Alternative investeringsfond er en viktig, og stadig voksende, del av kapitalforvaltningsbransjen i Norge og globalt. Alternative investeringsfond henter norsk og utenlandsk kapital og bruker denne kapitalen (sammen med fremmedkapital) til å investere i selskaper som bidrar til sysselsetning og verdiskapning. Konkurransen om investorenes kapital er imidlertid stor. Selv om det er kapital tilgjengelig i Norge, er de norske forvalterne helt avhengige av å kunne tiltrekke seg også utenlandsk kapital om Norge skal bli et land for kapitalforvaltning. Skal man få til dette er man avhengig av gode og konkurransedyktige rammevilkår.

Ved behandlingen av Finansmarkedsmeldingen 2025 vedtok Stortinget å be regjeringen i neste års finansmarkedsmelding om å foreta en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i Norge, samt om å skissere eventuelle behov for justeringer i disse. Regjeringen skal innhente innspill fra og ha dialog med relevante aktører i næringen om hvilke områder det er hensiktsmessig å prioritere i gjennomgangen. Norsk Venturekapitalforening er invitert inn i prosessen og har i den anledning bedt BAHR bistå med et skriftlig innspill til hva som må til fra en legal side for at Norge kan bli et land for kapitalforvaltning.

BAHRs notat til Norsk Venturekapitalforening kan leses HER. Hovedkonklusjonene og anbefalingene i notatet kan oppsummeres som følger:

Skatt på fondsnivå og kildeskatt på utdelinger til investorer hindrer tilgangen til utenlandsk kapital. Det må derfor innføres skattefritak på fondsnivå for norske alternative investeringsfond som er regulert enten på fond- eller forvalternivå, slik det er hos de typiske fondsjurisdiksjonene. Videre må det innføres fritak for kildeskatt på utdelinger fra alternative investeringsfond.
Norge er ett av få land i verden med formuesskatt. Kapitalforvaltning er ikke stedbunden virksomhet, og med færre investeringsmuligheter i Norge gjør rammebetingelsene for forvalterne at det er bedre å etablere og drive forvaltningsvirksomheten fra andre land. For å hindre dette må formuesskatten oppheves, helt eller delvis for aktiv kapital. Videre må dagens regler om utflyttingsskatt reverseres til tidligere regler.
Selv om man må anerkjenne at det ikke er enkelt å endre skattereglene, er innføring av skattefritak nødvendig for at Norge skal kunne tiltrekke seg kapital fra utlandet. Men det alene er ikke nok. Vel så viktig er det at det sikres forutsigbarhet om at reglene ikke endres «ved første korsvei».
Skal Norge kunne konkurrere med andre fondsjurisdiksjoner, må Norge innføre egen (selskapsrettslig) lov for fondsstrukturer, herunder alternative investeringsfond. Loven må legge til rette for strukturer med variabel kapital, og mulighet for etablering av underfond og andelsklasser (paraplyfondstruktur).
Kapitalforvaltning er humankapital og relevant og riktig kompetanse er derfor avgjørende for å bygge en sterk kapitalforvaltningsbransje i Norge. For å oppnå dette må de norske reglene i større grad legge til rette for at utenlandsk kompetanse kan komme til Norge uten negative skattekonsekvenser. Dette ser vi andre land har innført, herunder særlige regler om «ekspertbeskatning» i f.eks. Sverige og Luxembourg. Videre må opsjonsreglene endres slik at disse blir et velegnet virkemiddel for å tiltrekke og incentivere unge talenter etc.