Kapitalforvaltning | Rapport fra ESMA om grønnvasking i finanssektoren

ESMA har nylig publisert en rapport om grønnvasking i finanssektoren. Ett av rapportens hovedtemaer er risiko for grønnvasking ved fondsforvaltning. I rapporten trekker ESMA frem konkrete situasjoner der forvaltere står overfor økt risiko for grønnvasking. Rapporten vil inngå som underlag i EUs videre arbeid med rettslig regulering av grønnvasking, og for norske forvaltere er det derfor nyttig å se hen til anbefalingene i rapporten.

Bakgrunn

Økende etterspørsel etter fond med bærekraftsprofil, et regelverk som er i stadig utvikling og stort fokus fra tilsynsmyndigheter og media gjør grønnvasking til en reell risiko for fondsforvaltere. ESMA definerer grønnvasking som en praksis hvor bærekraftsrelaterte uttalelser, erklæringer, handlinger eller kommunikasjon for øvrig, ikke klart og balansert reflekterer den underliggende bærekraftsprofilen til et selskap, et finansielt produkt eller en finansiell tjeneste.

Rapporten inneholder ikke forslag til regulering av grønnvasking eller øvrige endringer av det regulatoriske rammeverket, men det er antatt at dette vil bli behandlet i en endelig rapport som publiseres i mai 2024.

Risiko for grønnvasking hos fondsforvaltere

Rapporten identifiserer noen særlige risikoelementer for fondsforvaltere:

Villedende uttalelser om påvirkning («Impact washing»). «Impact washing» trekkes frem som den mest fremtredende grønnvaskingsrisikoen for fondsforvaltere, og omfatter alle uttalelser om positiv påvirkning (resultater) som er villedende.

Villedende uttalelser om oppfølging av porteføljeselskaper. ESMA har funnet at kun et fåtall forvaltere overholder egne retningslinjer for oppfølging av porteføljeselskaper under eiertid, og at slike retningslinjer ofte baseres på ubegrunnede strategier og i realiteten er uten innhold.

Fondsnavn.[1] ESMA har tidligere fremholdt at fondsnavn kan innebære risiko for grønnvasking, og har derfor utarbeidet egne retningslinjer for bruk av ESG- og bærekraftrelaterte termer i navn på fond. Særlig bruk av begrepet «bærekraftig» / «sustainable» anses som potensielt problematisk.

«Klassifisering». SFDR inneholder ulike regelsett, ofte omtalt som produktkategorier, herunder artikkel 6-, 8- og 9-fond. Henvisninger til at et fond er «klassifisert» som et artikkel 8- eller 9-fond trekkes frem som potensielt villedende markedspraksis, dersom det fremstilles som at «klassifiseringen» er noe som fondet har oppnådd.

SFDR-dokumentasjon. For fond som fremmer miljømessige eller sosiale egenskaper (artikkel 8) og/eller har bærekraftige investeringer som mål (artikkel 9) skal det gis utfyllende informasjon om bærekraftsprofilen til fondet. ESMA fremholder at vage formuleringer og ikke-bindende forpliktelser øker risikoen for grønnvasking, og at det er en tendens til at forvaltere fastsetter overdrevent mange ambisjoner uten tilsvarende forpliktelser til å oppnå ambisjonene.

Etterlevelse (compliance). SFDR pålegger forvaltere å gi relativt omfattende informasjon til investorer / kunder og offentligheten om hvordan forvalteren arbeider med bærekraft. Manglende systemer for å sikre etterlevelse av forpliktelsene forvalter har påtatt seg øker risikoen for at forvalter ikke gjennomfører disse.

Fremtidsløfter. Lovnader om fremtidige ESG-mål, eksempelvis bidrag til oppnåelse av Parisavtalen eller bidrag til «net zero transition» kan være problematiske, og er generelt vanskelige å underbygge. ESMA fremhever at grønnvaskingsrisiko er høy der slike løfter gis uten at det understøttes av konkrete handlinger eller planer for monitorering og rapportering, og generelt liten visibilitet på metodikk mv.

Utover de særskilte risikoområdene listet opp ovenfor, fremhever rapporten flere faktorer som kan bidra til villedende uttalelser i fondsdokumentasjon. Dette inkluderer blant annet såkalt «cherry picking», tomme uttalelser, unnlatelser, manglende bruk av sammenligninger eller underliggende antakelser og villedende bruk av bilder eller farger.

«Cherry picking» fremheves som en av de vanligste formene for grønnvasking, og beskriver en situasjon hvor fondsproduktet blir karakterisert som bærekraftig basert på få parametere. Rapporten peker her på bruken av FNs bærekraftsmål og overholdelse av disse som et av de vanligste eksemplene på grønnvasking.

Et annet svært praktisk eksempel er bruk av villedende bilder på nettsider eller i fondsdokumentasjon. Dette inkluderer tilfeller hvor fondsforvalteren velger å bruke bilder som gir inntrykk av at fondsproduktet fremmer miljømessige eller sosiale egenskaper eller har bærekraftige investeringer som mål, når dette ikke er realiteten.

BAHR mener

Til tross for at rettslig regulering av grønnvasking foreløpig er under utvikling, er ikke grønnvasking et uregulert område i dag. SFDR oppstiller et forbud mot å markedsføre fond i strid med opplysningene som gis under forordningen. Utover dette vil både markedsføringsloven, AIF-loven og generelle avtalerettslige forpliktelser allerede i dag til en viss grad regulere grønnvasking innenfor fondsforvaltning.

EUs arbeid med rettslig regulering av grønnvasking stadfester at grønnvasking i kapitalforvaltningsbransjen står høyt på agendaen. Dette gjelder også i Norge, hvor Finanstilsynet har uttalt at oppfølging av klima- og bærekraftsrisiko vil bli prioritert.

Det er verdt å merke seg at flere av risikoelementene som trekkes frem av ESMA er direkte knyttet til fondsforvalteres tilpasning til og overholdelse av SFDR. Flere av reglene i SFDR blir av ESMA ansett som drivere for grønnvasking, særlig som følge av mangel på klare regler og hull i det regulatoriske rammeverket. Foruten at en rekke kjente utfordringer med SFDR kan bidra til å øke risikoen for grønnvasking, vil også det faktum at SFDR tvinger forvaltere til å gi utfyllende opplysninger om ESG og bærekraft i seg selv lede til risiko for grønnvasking.

Det er vår erfaring at det foreløpig ikke er nok bevissthet rundt hva som inntas i fondsdokumentasjon og på forvalters nettsider i tråd med SFDR og taksonomien, og hvilke forventninger og forpliktelser dette skaper. For fond med lang levetid må forvaltere også være forberedt på å bli møtt med hva som ble skrevet i fondsdokumentasjonen mange år fremover i tid.

Alle disse forholdene tilsier at fondsforvaltere bør fokusere på risikofaktorer omkring grønnvasking som ledd i operasjonell virksomhet, complianceplaner og compliance-tiltak.

***

[1] ESMAs forslag til retningslinjer for bruk av ESG- og bærekraftrelaterte termer i navn på fond er nærmere omtalt i vårt nyhetsbrev av 1. desember 2022, tilgjengelig her: Kapitalforvaltning | Grønnvasking og bruk av ESG og bærekraft i fondsnavn — Advokatfirmaet BAHR