Kapitalforvaltning | Regelbrudd i finanssektoren – Nye sanksjonsmuligheter for Finanstilsynet

Stortinget behandler nå regjeringens forslag til gjennomføring av EUs oppdaterte markedsmisbruksregelverk (market abuse regulation – MAR). En sentral del av lovforslaget gjelder innføring av nye regler om sanksjoner for brudd på regler i verdipapirhandelloven. Reglene vil gi Finanstilsynet utstrakt mulighet til å ilegge både foretak og sentrale personer i foretakene høye gebyrer, samt forbud mot å inneha ledelsesposisjoner. Vi ser i dette nyhetsbrevet kort på de kommende reglene.

 

Bakgrunn og situasjonen i dag

I dag kan Finanstilsynet ilegge gebyr for brudd på enkelte regler i verdipapirhandelloven (overtredelsesgebyr i medhold av verdipapirhandelloven § 21-4). Adgangen til å ilegge gebyr gjelder i første rekke brudd på regler knyttet til noterte instrumenter, som brudd på flaggeplikt og andre rapporteringsplikter (som knyttet til shortsalgforordningen mv.). Den tidligere hvitvaskingsloven inneholdt hjemmel for Finanstilsynet til å gi pålegg om retting med adgang til å ilegge tvangsmulkt dersom slike pålegg ikke ble etterkommet.

I de senere årene har finanslovgivningen vedtatt i EU i stadig større grad inneholdt egne bestemmelser om administrative sanksjoner, både for de aktuelle foretakene, men også ansatte og styremedlemmer. Disse nye EU-reglene har langt på vei forbigått vurderingene som norske myndigheter har gjort når det gjelder forholdet mellom administrative sanksjoner og straff (1).

Den nye hvitvaskingsloven, endring av verdipapirhandelloven

Sanksjonsregler av denne nye typen ble innført i den nye hvitvaskingsloven, som trådte i kraft i oktober 2018. Hvitvaskingsloven gir nå Finanstilsynet adgang til å ilegge foretakene gebyr for overtredelse av alle de sentrale bestemmelsene i loven (plikten til å gjøre kundekontroll, rapportering av mistenkelige transaksjoner, mv.).

Dersom et foretak blir ilagt gebyr, kan også ledere og styremedlemmer ilegges selvstendig gebyr, dersom de har utvist forsett eller grov uaktsomhet. Videre kan Finanstilsynet ilegge forbud mot at en person som anses ansvarlig for bruddene innehar ledelsesfunksjoner – et yrkesforbud.

Regjeringen foreslår nå å innføre tilsvarende regler i verdipapirhandelloven (2). Reglene følger av MiFID II-direktivet og vi forventer at de blir vedtatt slik de er foreslått. Tilsvarende sanksjonsregler vil også bli innført med reglene om nøkkelinformasjon for investeringsprodukter (PRIIPS-reglene), som vil gjelde ved tilbud om investeringsprodukter til ikke-profesjonelle investorer.

Disse reglene vil gi Finanstilsynet hjemmel til å ilegge gebyr for brudd på de aller fleste reglene i og i medhold av verdipapirhandelloven. Dette gjelder både de generelle reglene om markedsmisbruk, misbruk av innsideinformasjon, brudd på flaggeplikt, men også reglene som gjelder for verdipapirforetak. I kombinasjon med innføringen av de materielle reglene i MiFID II, som trådte i kraft 1. januar i år, innebærer dette at Finanstilsynet kan ilegge gebyr for brudd på en stor mengde både detaljerte og skjønnsmessige regler.

Foretakene vil kunne ilegges gebyr selv om det ikke er noen enkeltperson som har utvist subjektiv skyld. For foretakene er dermed ansvaret mer eller mindre objektivt. Graden av utvist skyld er likevel et moment ved beregning av størrelsen på gebyret.

Regjeringen foreslår å gi adgang til å ilegge gebyr for brudd på flere regler enn det som kreves av Norges EØS-rettslige forpliktelser. Dette gjelder blant annet også den særnorske bestemmelsen om forbudet mot urimelige forretningsmetoder i verdipapirhandelloven § 3-9.

Høye gebyrgrenser

De foreslåtte reglene åpner for et maksimumsgebyr for foretakene på inntil 43 millioner kroner (ni millioner kroner for brudd på hvitvaskingsloven) eller 10 % av den samlede årsomsetningen etter seneste regnskap. For enkeltpersoner, kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 43 millioner kroner. For både foretak og enkeltpersoner, alternativt to ganger oppnådd vinning eller unngått tap, selv som dette beløpet skulle bli høyere.

BAHR mener

De foreslåtte reglene om administrative sanksjoner i verdipapirhandelloven gir Finanstilsynet mulighet til å ilegge svært høye gebyrer for brudd på mange regler. En av grunnene til forslaget er at brudd på reglene normalt ikke vil bli gjenstand for en straffesak. Indirekte innebærer det at Finanstilsynet vil kunne «straffe» overtredelser som er av mindre alvorlig art.

De nye reglene vil medføre en mer risikabel situasjon for markedsaktørene og sentrale personer i foretakene. Særlig styrene i verdipapirforetak og andre foretak med tillatelse til å yte investeringstjenester (banker, forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond) bør gjennomgå organisering av compliancefunksjonen og rapportering innad i foretaket, for å motvirke regelbrudd. Endringene vil sannsynligvis føre til at styremedlemmene blir mer involvert i selskapenes drift. Det vil kunne medføre økte kostnader for styrehonorar, i tillegg til at det vil være færre som er villig til å påta seg styreverv i slike foretak.

Utviklingen fremover vil langt på vei styres av Finanstilsynet og hvordan tilsynet vil velge å bruke disse nye hjemlene og hvor høyt gebyrnivået vil settes.

Forbudet mot tilbakevirkning medfører at det – for de regelbruddene som i dag ikke kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr – kun er brudd som har skjedd etter lovendringene trer i kraft som kan sanksjoneres. Vi antar at Finanstilsynet først vil benytte seg av denne nye adgangen for klare overtredelser i saker hvor tilbakekall av konsesjon ville være en for streng reaksjon, eller det ikke har vært «alvorlige eller systematiske» overtredelser.

Uansett vil reglene sannsynligvis føre til et mer «rettsliggjort» forhold mellom foretakene, sentrale personer i ledelse og styre og Finanstilsynet: Ileggelse av gebyr vil ganske sikkert føre til at flere av reglene vil bli gjenstand for rettslig prøving for domstolene. Dette kan være positivt for å bidra til rettssikkerhet og lik praksis på området.

(1)  Se for eksempel utredningen fra Sanksjonsutvalget NOU 2003:15
(2)  Prop 96 LS (2018-2019)
Share aticle to
Loading video ...
close