Kapitalforvaltning | Tematilsyn om markedsføring og verdsettelse av unoterte verdipapirer og alternative investeringsfond

Verdsettelse

Forvaltere av alternative investeringsfond er underlagt en rekke forpliktelser etter AIF-loven og AIF-forskriften med hensyn til verdsettelse av fondene de forvalter. For verdipapirforetak gjelder det krav etter verdipapirhandelloven § 10-10 og § 10-17 om at verdipapirforetaket skal påse at all informasjon til kunden eller potensielle kunder er balansert, klar og ikke villedende, samt at verdipapirforetaket skal kunne gi rapporter om tjenestene utført. Verdipapirforetak vil ofte belage seg på rapporterte NAV-verdier fra underliggende fond tilsendt fra fondsadministratoren. Slik Finanstilsynet påpeker i sitt tilsyn, vil ikke dette være tilstrekkelig.

Forvaltere av AIF er forpliktet til å utarbeide retningslinjer for korrekt og uavhengig verdsettelse og beregne verdien av fondets netto andelsverdi (NAV) minst én gang i året. Verdsettelsen av fondets NAV skal også rapporteres til investorene. Når et verdipapirforetak kun tar utgangspunkt i tilsendt NAV fra underliggende fond, er det momenter som ikke vil bli hensyntatt ved verdsettelsen, slik som prisen fondsandelene faktisk hadde blitt omsatt for i markedet. Slik påpekt av Finanstilsynet, vil det i perioder med store markedssvingninger og usikkerhet kunne være store avvik mellom NAV-verdsettelsen som rapporteres til kunden og prisen fondsandelen faktisk kan omsettes for på markedet.

Finanstilsynet fremhever også at verdien som ble rapportert til kundene ble presentert som fondsandelens «markedsverdi», uten noen nærmere forklaring av at det i realiteten var snakk om NAV. Det fremgikk heller ikke av informasjonen at NAV ikke nødvendigvis er prisen fondsandelene kan omsettes for på markedet. Finanstilsynets vurdering var at denne uklarheten ikke ble avhjulpet av at kundene var tilstrekkelig informert om at fondsandelen var illikvide og bør holdes ut levetiden til fondet.

Verdsettelse er høyt oppe på Finanstilsynets agenda ettersom forvalter vil ha en egeninteresse i at fondets eiendeler verdsettes så høyt som mulig. Dette skyldes i hovedsak at verdsettelsen kan ha betydning for forvalters honorarer, som kan utgjøre en prosentandel av fondets NAV. Verdsettelsen av fondets eiendeler kan også ha betydning for de grenser som er satt opp for bruk av finansiell giring, som kan angis som en prosentandel av verdien på de underliggende investeringene (loan to value). Utover dette vil forvaltningsselskapet også ha en egeninteresse i en høyere verdsettelse ved rapportering av fondets resultater til investorene. Verdipapirforetaket har selvfølgelig også en fordel av å markedsføre høyest mulig verdsettelse på produktene de tilbyr.

Finanstilsynet har flere ganger vedtatt pålegg om retting i forbindelse med overtredelse av AIF-lovens regler om verdsettelse. I dette tilsynet er det verdipapirforetakenes verdsettelse av unoterte aktiver som er under lupen. Korrekt verdsettelse og riktig informasjonstilgang er særlig viktig når produktene tilbys ikke-profesjonelle investorer. Finanstilsynets uttalelser i rapporten viser at det er viktig at foretakene har et bevisst forhold til hvilke omstendigheter av betydning som ikke er hensyntatt i den eksterne verdsettelsen, og at vurderingene som gjøres blir dokumentert.

Rapporten i sin helhet kan leses her.

Markedsføring – produktstyring, kundeklassifisering, egnethet- og hensiktsmessighetsvurdering

Utgangspunktet etter AIF-loven er at et AIF markedsføres av forvalteren. Forvalteren har mulighet til å utkontraktere markedsføring av fondet til foretak som har tillatelse til dette, herunder verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenester. Slik utkontraktering skal meldes til Finanstilsynet. Forvalteren har plikt til å gjøre en vurdering av oppdragstakeren og overvåke utførelsen, og kan dermed potensielt selv få problemer dersom verdipapirforetaket ikke følger lovpålagte krav.

Verdipapirforetak er underlagt en rekke regler i verdipapirhandelloven og verdipapirforskriften ved markedsføring av verdipapirer, herunder andeler i alternative investeringsfond. Disse reglene skal beskytte kundene til verdipapirforetaket. Blant reglene som skal sikre investorbeskyttelse er regler om produktstyring, kundeklassifisering, egnet- og hensiktsmessighetsvurdering og informasjonen som gis til kundene. Ved Finanstilsynets tematilsyn ble det avdekket mangler på samtlige ovennevnte punkter. Rapporten i sin helhet kan leses her.

Ved markedsføring av alternative investeringsfond er verdipapirforetak pålagt å vurdere og godkjenne produktet, identifisere en målgruppe for produktet og sikre at produktet er forenlig med den identifiserte målgruppens behov, egenskaper og mål. Markedsføringsmaterialet skal være balansert, klart og ikke villedende. Noe som har sammenheng med korrekt verdsettelse informert til kunder. Dette innebærer også at verdipapirforetaket skal gi hensiktsmessig veiledning og advarsel om risiko forbundet med produktet og hvorvidt produktet er tiltenkt ikke-profesjonelle investorer. Ved markedsføring mot ikke-profesjonelle investorer skal det gjennomføres en egnethetsvurdering før kunden treffer sin investeringsbeslutning.

I tematilsynet peker Finanstilsynet også på mangler ved verdipapirforetakets overholdelse av ovennevnte krav. Finanstilsynet fremhever særlig at det ikke er godtgjort at produktet er egnet for den aktuelle målgruppen, herunder ikke-profesjonelle investorer. Dette er viktig hvor produktet i utgangspunktet har egenskaper som er mindre egnet for slike investorer, blant annet som følge av at investeringene er konsentrert rundt et enkelt investeringsobjekt (såkalte syndikater) – ofte eiendom eller skip – med tilhørende høy konsentrasjonsrisiko. Finanstilsynet peker også på at produktets omsettelighet i annenhåndsmarkedet er blitt overkommunisert og at risikoen er blitt tilsvarende underkommunisert. Dette ble ikke avhjulpet av at markedsføringsmaterialet for det aktuelle produktet inneholdt en detaljert beskrivelse av risikofaktorer mv.

Vurderingene i rapporten er i tråd med Finanstilsynets tilbakemeldinger i utvalgte søknader om markedsføring av alternative investeringsfond vi har fått tilgang til ved gjennomgang av postjournalen. Finanstilsynet har ved flere anledninger begrunnet varsler om avslag med at avtalevilkår ikke er «egnet» for ikke-profesjonelle investorer. Dette virker å være begrunnet i at Finanstilsynet vurderer forretningsvilkårene som lite tilpasset ikke-profesjonelle investorer. Dette kan typisk knytte seg til forhold ved investeringsmandatet eller manglende likviditet, som gjør at investorene potensielt blir sittende med investeringen i en lengre periode enn ønsket, særlig dersom fondets eiendeler faller i verdi.

BAHR mener

Markedsføring av alternative investeringsfond, særlig til ikke-profesjonelle, og verdsetting av alternative investeringsfond er stadig aktuelle tilsynstemaer. Det må forventes at dette vil fortsette fremover, ikke minst i et urolig marked slik vi ser nå. Verdipapirforetak som tilbyr AIF i sin produktlinje kan ikke kun belage seg på rapportert NAV fra det underliggende fondets fondsadministrator, men må ha retningslinjer for verdsettelse som tar i betraktning eventuelle markedssvingninger som har påvirkning på omsetningen av AIF-et.

Forvaltere som utkontrakterer markedsføringen, må huske at forvalteren selv har plikt til å gjøre en vurdering av oppdragstakeren og overvåke utførelsen av markedsføringen.

Det er viktig at AIF-forvaltere og verdipapirforetak utarbeider gjennomtenkte og grundige skriftlige rutiner og prosedyrer for å sikre etterlevelse av kravene de er underlagt. Dette må operasjonaliseres i praksis og det viktig at tiltak og vurderinger som gjøres dokumenteres skriftlig og kan fremlegges ved et eventuelt tilsyn.

BAHR har utviklet en egen styringsportal for kapitalforvaltere, BAHR Asset Manager Portal. Dette er en brukervennlig plattform skreddersydd for å effektivisere arbeidet med å tilgjengeliggjøre prosedyrer for de ansatte, sikre etterlevelse, og effektivisere styrets arbeid. Se mer informasjon her.

Les de aktuelle artiklene under.