Miljø og Energi | CO2-avgiften avvikles for virksomheter med kvoteplikt
Fra 1. mars 2026 er kvotepliktig virksomhet fritatt for CO2-avgiften. Dette etter at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har avklart at fritaket er i tråd med statsstøttereglene.
Hva skjer fra 1. mars 2026?
All kvotepliktig virksomhet som ikke er omfattet av EUs innsatsfordelingsforordning, er fra 1. mars 2026 fullt fritatt for CO2-avgift på mineralske produkter. Fastlandsindustri og innenriks kvotepliktig luftfart er blant de næringer som derfor er fullt fritatt for CO2-avgift.
Innenriks kvotepliktig sjøfart er omfattet av EUs innsatsfordelingsforordning og vil derfor også fremover være underlagt både kvoteplikt og CO2-avgift. Her innføres det i stedet en redusert sats som skal hindre dobbel avgiftsbelastning. Petroleumsvirksomheter får verken fritak eller redusert sats. Utslipp på kontinentalsokkelen er underlagt en egen særskilt CO2-avgift som ikke er omfattet av regelendringen.
Endringene er gjennomført ved at del II, III og IV av Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 ble iverksatt fra 1. mars.
Bakgrunn: Et lenge varslet fritak
I 2019 vedtok Solberg-regjeringen å innføre en avgift på ikke-kvotepliktig utslipp fra naturgass og LPG til kjemisk reduksjon og andre kraftkrevende prosesser, forutsatt at ESA godkjente et avgiftsfritak for de virksomheter som også er kvotepliktige. I februar 2024 notifiserte norske myndigheter to tiltak til EFTAs overvåkingsorgan (ESA): fritak fra avgiften på avfallsforbrenning (Tiltak 1) og fritak fra CO2-avgift for LPG og naturgass til prosessindustrien (Tiltak 2). I desember 2025 konkluderte ESA med at Tiltak 1 ikke utgjør statsstøtte. Departementet opplyser om å ha hatt dialog med ESA i etterkant – og at avklaringen har åpnet for at det bredere fritaket for CO2-avgift for kvotepliktige virksomheter nå kan iverksettes. ESAs formelle undersøkelse av Tiltak 2 holdes likevel fortsatt åpen.
Ny avgift for deler av kjemisk industri – foreløpig utsatt
Parallelt med fritaket for CO2-avgift for kvotepliktige virksomheter, ble det vedtatt å innføre en redusert CO2-avgift på naturgass og LPG til ikke-kvotepliktig kjemisk industri mv. – disse er i dag de eneste forbrenningsutslippene i Norge som verken er omfattet av CO2-avgift eller kvotesystemet. Fredag 27. februar varslet departementet derfor å innføre avgift for ikke-kvotepliktig kjemisk industri som skulle tre i kraft fra søndag 1. mars 2026. Etter at et stortingsflertall varslet at de ville stanse denne svært raske avgiftsøkningen, har Regjeringen den 3. mars snudd og utsatt innføringen til tidligst 1. juli 2026. Finansdepartementet vil redegjøre nærmere for konsekvensene og eventuelt foreslå nye regler eller nytt ikrafttredelsestidspunkt i revidert nasjonalbudsjett for 2026.
BAHR mener
Fritaket for kvotepliktige virksomheter er et lenge ventet og velbegrunnet tiltak i tråd med CO2-avgiften på mineralske produkters formål om å «bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av klimagasser fra bruk av mineralske produkter», jf. Prop.1 LS (2025-2026) punkt 13.12.3. Endringene er gjort i tråd med statsstøtteregelverket etter grundig dialog med ESA. For berørte virksomheter er dette en korreksjon av en systematisk feil i avgiftsstrukturen som medfører en avgiftsbesparelse.
Den foreslåtte innføringen av avgift for kjemisk industri viser at tiden for raske endringer i rammebetingelsene ikke er forbi, og at den politiske risikoen er reell: Regjeringen ble i praksis tvunget til å snu to dager etter innføringen. Næringslivet bør forvente videre endringer frem mot revidert nasjonalbudsjett, og benytte ventetiden til å kartlegge egne eksponeringsforhold og vurdere om det finnes alternative energikilder.
Hva betyr dette for berørte aktører?
For kvotepliktig virksomhet innebærer regelendringen en avgiftsbesparelse, ved at den doble betalingen for samme utslipp gjennom både EUs kvotehandel og CO2-avgift nå opphører.
For ikke-kvotepliktig kjemisk industri er situasjonen fortsatt uavklart: avgiften er utsatt, men ikke avlyst. Revidert nasjonalbudsjett vil avklare den videre fremdriften, og perioden frem til juli bør benyttes til å forstå hvilken eksponering din virksomhet har samt vurdere tiltak som kan redusere en mulig fremtidig kostnadsøkning.