Skatt | Statsbudsjettet 2021

Ingen store overraskelser i Statsbudsjettet for 2021. Sentrale skatteforslag er innføring av kildeskatt på rente- og royaltybetalinger m.m. og omlegging av grunnrenteskatten for kraftverk. Nedenfor følger en omtale av utvalgte skatte- og avgiftsendringer.

Kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger

Regjeringen foreslår å innføre en kildeskatt på 15 prosent på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler med virkning fra 1. juli 2021. Skatteplikten omfatter kun betalinger til nærstående foretak hjemmehørende i et lavskatteland.

Selskapene er nærstående når ett selskap mv. direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet selskap med minst 50 prosent. «Lavskatteland» tilsvarer definisjonen benyttet i NOKUS-reglene og fritaksmetoden, dvs. land der beskatning av det aktuelle selskaps overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet ville blitt ilagt i Norge.

Sammenlignet med forslaget til kildeskatt som ble sendt på høring i februar 2020, er det gjort tre viktige endringer.

For det første omfatter forslaget nå leiebetalinger for skip, rigger, fly m.m. For det annet er reglene om kildeskatt på royalty og leie av fysiske eiendeler begrenset til å gjelde for betalinger til nærstående foretak i lavskatteland. Det gjør forslaget mer målrettet og mindre inngripende enn høringsutkastet.

For det tredje har departementet gjort en fornyet vurdering av de foreslåtte reglenes forhold til EØS-retten og kommet til at det ikke bør innføres en alternativ nettobeskatningsordning for EØS-selskaper. I stedet foreslår departementet at det gis et generelt unntak fra kildeskatten på renter og royalty mv. for selskaper som er reelt etablert, og driver reell økonomisk aktivitet, i et EØS-land. Dette er et velkjent unntak fra blant annet fritaksmetoden som vil gjøre det lettere å praktisere regelen.

Forslaget omfatter betalinger fra selskaper som beskattes etter petroleumsskatteloven, men gjelder blant annet ikke

  • inntekter knyttet til lovlige eiendeler som skattlegges etter rederiskatteordningen
  • inntekter fra løsøre som er gjenstand for begrenset skatteplikt i Norge
  • avkastning fra rentefond

Vannkraftbeskatningen

Regjeringen foreslår at grunnrentebeskatning av vannkraftnæringen legges om til en kontantstrømskatt. Forslaget innebærer at kraftforetakene umiddelbart kan fradragsføre investeringer som foretas etter 1. januar 2021 i grunnlaget for grunnrenteskatten (skattesats på 37 prosent). Samtidig fjernes friinntekten for slike investeringer. For historiske investeringer videreføres dagens ordning med en periodisert beskatning med investeringsfradrag i form av avskrivninger og friinntekt. Forslaget får ikke betydning for selskapsskatten (skattesats på 22 prosent), men departementet varsler et høringsnotat om samvirkningen mellom grunnrente- og selskapsbeskatningen.

Beskatning av personer

Regjeringen foreslå blant annet følgende endringer i personbeskatningen:

  • Trinnskatten på lønn justeres noe for de laveste inntektene. I tillegg gjøres det enkelte andre beløpsjusteringer i lønnsbeskatningen.
  • Boligsparing for ungdom (BSU) strammes inn, og vil fra 2021 ikke omfatte personer som allerede eier bolig. Samtidig økes maksimalt årlig sparebeløp fra NOK 25 000 til NOK 27 500.
  • Terskelen for skattefrie naturalytelser fra arbeidsgiver økes fra 2 000 til 5 000 kroner, samtidig som at vilkåret om at gaven må gis som ledd i en generell ordning fjernes. Regjeringen foreslår også det innføres skattefritak for arbeidsgiverfinansiert influensavaksine.
  • Ved kjøp av aksjer mv. i arbeidsforhold økes den skattefrie «rabatten» fra 20 til 25 prosent, i tillegg til at grensen på samlet skattefri fordel heves fra 5 000 til 7 500 kroner.
  • For å likestille beskatningen av renter på lån og aksjeinntekter for personlige aksjonærer, foreslår Regjeringen at renteinntekter på lån fra personer til selskap blir oppjustert med en faktor tilsvarende utbytte.
  • Forfall for betaling av forskuddsskatt for selvstendige næringsdrivende mv. utsettes en måned for andre og fjerde termin, fra henholdsvis 15. mai og 15. november til 15. juni og 15. desember.

Formues- og eiendomsskatt

Regjeringen foreslår blant annet at:

  • Verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital økes fra 35 til 45 prosent
  • Terskelen for å bruke dokumentert verdi framfor beregnet omsetningsverdi for bolig og næringseiendom fjernes samt at verdsettelsesrabattene ved bruk av dokumentert verdi skal tilsvare de ordinære rabattene
  • Primærboliger med et formuesgrunnlag (før rabatt) på inntil 15 mill. kroner verdsettes til 25 prosent som i dag, mens den delen av formuesgrunnlaget (før rabatt) som overskrider 15 mill. verdsettes til 50 prosent
  • Formuesverdien av fritidsboliger oppjusteres med 20 prosent
  • Den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig reduseres fra 5 til 4 promille

Andre skatteendringer

Departementet foreslår ingen videreføring av det midlertidige tiltaket om startavskrivninger for maskiner mv. (saldogruppe d).

Det foreslås innført rapporteringsplikt for tildelte opsjoner i små oppstartselskap og en enkel rapporteringsløsning.

Regjeringen foreslår å innføre en produksjonsavgift på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret på 0,40 kroner per kilo sløyd fisk. Avgiften omfatter fisk fra akvakultur (og ikke villfisk), og pålegges innehavere av tillatelser etter akvakulturloven. Departementet tar videre sikte på å fremme et forslag om en fiskal avgift på fiskeriene (villfisk) tilsvarende ca. NOK 100 millioner årlig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.

Departementet arbeider dessuten videre med et forslag som vil muliggjøre at selskaper innenfor rederiskatteordningen også kan drive virksomhet som ikke kvalifiserer for skattefritak. En eventuell endring kan tidligst få virkning fra og med inntektsåret 2022.

Merverdiavgift

For å bøte på entreprenørens likviditetsulempe ved at merverdiavgift må innbetales ved fakturering, selv om kravet er omtvistet og byggherren ikke betaler, foreslår Regjeringen å endre reglene for utstedelse av salgsdokument ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri med virkning fra 1. januar 2021. Det foreslås å åpne for å utsette utstedelsen av salgsdokument til arbeidet er fullført. Dette skal være et alternativ til å utstede salgsdokument i samsvar med arbeidets fremdrift. Før arbeidet er fullført, vil entreprenøren følgelig ha en rett, men ikke en plikt, til å fakturere i samsvar med fremdriften.

 

 

 

 

Share aticle to
Loading video ...
close