Statsbudsjettet 2026 – Arbeidsliv | Regjeringen holder stø kurs og prioriterer arbeidslinjen

BAHR mener

For første gang på over to tiår presenterer en ren Arbeiderparti-regjering sitt budsjettforslag. Det kommer ikke som noen overraskelse at årets budsjettforslag ikke byr på de store endringene. Regjeringen holder stø kurs og viderefører i hovedsak dagens arbeidslivspolitikk. Det innebærer blant annet en aktiv politikk for å få flere i jobb og færre på trygd, den såkalte arbeidslinjen, som kommer til syne ved økte bevilgninger til arbeidsrettet innsats og flere plasser til varig tilrettelagt arbeid (VTA).

Budsjettforslaget innebærer samtidig en fortsatt utfordrende situasjon for norske arbeidsgivere, hvor mange trolig har behov for mer fleksibilitet enn dagens regelverk gir anledning til.

Regjeringen går nå inn i forhandlinger, og er som mindretallsregjering avhengig av støtte fra andre partier. Årets valgresultat gjør at det er knyttet ekstra spenning til hvordan det endelige budsjettet blir seende ut og hvem regjeringen søker støtte fra.

Hva er verdt å merke seg fra arbeidslivsområdet i statsbudsjettet?

• Dagens satser for arbeidsgiveravgift videreføres uendret i 2026.
• Regjeringen foreslår å styrke Arbeidstilsynet med 10 millioner kroner i 2026 for å bidra til at tilsynet kan øke kapasiteten på tilsyn, og til å ta i bruk de nye hjemlene som ble vedtatt i 2025. Les vårt tidligere nyhetsbrev om styrkingen av Arbeidstilsynets verktøykasse HER (https://bahr.no/newsletter/arbeidsrett-arbeidstilsynets-verktoykasse-far-nye-og-sterkere-virkemidler-fra-1-juli-2025)
• For å øke sysselsettingen og føre en aktiv politikk for å få flere i jobb og færre på trygd, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til arbeidsrettet innsats med nær 600 millioner kroner. Det innebærer blant annet økt bevilgning til arbeidsmarkedstiltak, veilederressurser i NAV og tettere samarbeid med arbeidsgivere og midler til «ungdomsløftet», sistnevnte nærmere omtalt nedenfor. I dette ligger blant annet en styrking av arbeidsmarkedstiltaket varig lønnstilskudd med 46 millioner kroner, som er et tilskudd fra NAV til arbeidsgivere som ansetter personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Regjeringen foreslår også 500 flere plasser til varig tilrettelagt arbeid og endringer for å gjøre der mer lønnsomt å kombinere uføretrygd med arbeid.
• En av hovedprioriteringene til regjeringen er å styrke innsatsen rettet mot unge. Regjeringen har derfor lansert «ungdomsløftet», som innebærer at regjeringen, partene i arbeidslivet og flere store virksomheter og brukerorganisasjoner har signert en avtale som forplikter dem til å samarbeide om å få flere unge i jobb. Målet er å gi unge bedre muligheter i arbeidslivet og styrke tilgangen på arbeidskraft for arbeidsgivere.
• Arbeidet med å redusere sykefraværet fortsetter. Gjennom den nye IA-avtalen om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet, er partene i arbeidslivet blitt enige om en kraftigere innsats fra aller parter for å få ned sykefraværet. Det innebærer blant annet å forsterke det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, bedre og mer målrettet sykefraværsoppfølging og styrket innsats på den enkelte arbeidsplass. Regjeringen har som ledd i dette arbeidet satt i gang to lovarbeid, med sikte på å presisere og eventuelt forsterke medvirknings- og aktivitetsplikten til den sykemeldte, så vel som å legge til rette for et mer behovstilpasset sykefraværsoppfølgingsløp. Sykepengeordningen videreføres som den er, men det presiseres samtidig at som en del av arbeidet med kunnskapsinnhenting i IA-avtalen, vil økt arbeidsgiverfinansiering ved langtidsfravær og reduksjon i kompensasjonsgraden for sykemeldte bli vurdert.
• Regjeringen foreslår å gjennomføre den mye omtalte forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge hvor om lag 100 000 personer av de som er født i årene 1991-2006 blir trukket ut tilfeldig til å få rett på et arbeidsfradrag i en periode på fem år. Målet er å skaffe kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag og økonomiske insentiver generelt kan påvirke yrkesdeltakelse og hvor mye man jobber.
• For å bidra til god integrering og til at innvandrere med oppholdstillatelse deltar i arbeidslivet, foreslår regjeringen å øke bevilgningene til Jobbsjansen – tilskuddsordningen som skal bidra til økt sysselsettingen blant hjemmeværende invandrerkvinner som har behov for støtte for å komme i jobb eller ordinær utdanning.