Arbeidsrett | Arbeidstilsynets «verktøykasse» får nye og sterkere virkemidler fra 1. juli 2025

BAHR mener

Håndhevelse av regler for arbeidslivet står har stått høyt på agendaen hos myndighetene, og de vedtatte endringene føyer seg inn i rekken av tiltak som styrker Arbeidstilsynets myndighet. For omkring ett år siden (1. juli 2024) ble de maksimale bøtesatsene som kan ilegges ved brudd på arbeidsmiljøloven hevet til 50 G (over NOK 6 500 000) eller 4 % av virksomhetens årsomsetning. Det høyeste beløpet skal legges til grunn. Tidligere kunne gebyrene maksimalt utgjøre 15 ganger grunnbeløpet. Brudd på arbeidsmiljølovgivningen kan dermed få betydelige økonomiske konsekvenser.

Lovendringene som nå innføres innebærer at Arbeidstilsynets myndighet blir mer omfattende og nærmer seg den kompetansen som andre tilsynsmyndigheter har, for eksempel Konkurransetilsynet og skattemyndighetene. Arbeidstilsynet har for 2025 også fått økt bevilgning for å oppnå tydeligere tilstedeværelse og økt synlighet i utsatte bransjer. I tildelingsbrevet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet er særlig følgende mål og prioriteringer angitt for Arbeidstilsynet for 2025: (i) systematisk arbeid med forebyggende arbeidsmiljø, helse og sikkerhet, (ii) ivaretakelse av seriøse og anstendige arbeidsvilkår (herunder overholdelse av innleiereglene) og (iii) arbeidslivskriminalitet skal avdekkes og bekjempes.

I tillegg er det stadig flere regler på arbeidsrettens område som arbeidsgivere må sørge for å kjenne til og overholde. Regler for innleie og de nylige innstrammingene i adgang til å leie inn arbeidskraft, utvidede krav til ansettelsesavtaler og nye regler for arbeidsgivere i konsern, er eksempler på sentrale regler som har kommet til i den senere tiden.

Vi i BAHR tror ikke det kommer til å skje store endringer «over natten», men fremover vil nok Arbeidstilsynet i større og større grad benytte seg av de nye og forsterkede virkemidlene som nå ligger klart til bruk. Arbeidsgivere bør også fremover sørge for å ha god oversikt over de ulike reglene og risikofaktorene, samt sørge for gode rutiner for hvordan virksomheten skal håndtere en eventuell tilsynsprosess.

Arbeidslivsgruppen i BAHR har over tid jobbet med de ulike problemstillingene som er viktige å ha kontroll på ved et tilsyn og vi har utviklet et eget hefte kalt «Arbeidsrett & Tilsynsprosesser». Hvis du ønsker å motta et digitalt eller fysisk eksemplar, kan du henvende deg til enten Tarjei Thorkildsen, Tor Olav Carlsen eller Margrethe Meder (kontaktinformasjon nederst i nyhetsbrevet).

Dette er dagens regler

Arbeidstilsynet har i dag rett til uhindret adgang til alle steder som omfattes av loven, inkludert arbeidsplasser og innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet, jf. arbeidsmiljøloven § 18-4. Arbeidstilsynet kan også kreve å få nødvendige opplysninger, jf. arbeidsmiljøloven § 18-5. Opplysningsplikten omfatter informasjon som Arbeidstilsynet anser som nødvendig for å utføre sitt tilsyn.

Etter dagens regler har ikke Arbeidstilsynet hjemmel til å ta seg inn i virksomhetens lokaler ved tvang eller til å ta med seg dokumenter når virksomheten nekter å legge til rette for innsyn eller aktivt forsøker å unndra opplysninger. Det innebærer at Arbeidstilsynet ikke har adgang til å bruke tvang.

Gebyrer fra Arbeidstilsynet ilegges i dag som hovedregel ikke på stedet, men etter en administrativ prosess som inkluderer forhåndsvarsel og mulighet for virksomheten til å uttale seg.

Etter arbeidsmiljøloven § 18-6 kan Arbeidstilsynet etter dagens regler gi pålegg og treffe enkeltvedtak for å sikre at lovens bestemmelser blir overholdt. Pålegg om endring er den vanligste reaksjonen fra Arbeidstilsynet ved avvik, og kan følges opp med tvangsmulkt eller stans av virksomhetens aktiviteter. Bestemmelsen om at Arbeidstilsynet til enhver tid skal ha uhindret adgang til alle steder som omfattes av arbeidsmiljøloven, jf. § 18-4, er i dag ikke inkludert i påleggskompetansen etter § 18-6. Dersom Arbeidstilsynet nektes adgang til en virksomhet, må tilsynet etter gjeldende regelverk anmelde overtredelsen til politiet.

Hva er nytt fra 1. juli 2025?

Adgang til bevissikring

De nye reglene gir Arbeidstilsynet tilsvarende myndighet til å foreta bevissikring som blant annet Konkurransetilsynet og skattemyndighetene har i dag. Regjeringen har etter høring valgt å innføre en slik hjemmel, gjeldende fra 1. juli 2025.

Regler om bevissikring i arbeidsmiljøloven blir et supplement til andre kontrollmetoder. Rettssikkerheten til de berørte skal ivaretas, med lignende garantier som ved ransaking og beslag etter straffeprosessloven. Det kreves sannsynlighetsovervekt for mistanke om lovbrudd, nødvendighet og forholdsmessighet for å gjennomføre bevissikring, samt at Arbeidstilsynet må fremsette begjæring om adgang til bevissikring for tingretten. I praksis innebærer kravene at det mistenkte lovbruddet må være av en viss alvorlighet, samtidig som det må tas hensyn til forholdene ellers. Lovbestemmelsen er utformet etter mønster av konkurranseloven § 25.

Adgang til å gi gebyr på stedet

Arbeidstilsynets adgang til å ilegge overtredelsesgebyr på stedet fremgår av gebyrbestemmelsen i arbeidsmiljøloven. Dette gjør det mulig for tilsynet å reagere umiddelbart på enkle og oversiktlige lovbrudd uten å måtte gjennomføre lengre administrative prosesser (slik praksis er i dag). Adgangen til å ilegge gebyr på stedet er likevel begrenset, og forutsetter at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser av saken eller skjønnsmessige vurderinger. Ileggelse av overtredelsesgebyr på stedet vil derfor bare være aktuelt for enkle og oversiktlige overtredelser hvor det er standardiserte satser for lovbrudd.

Utvidelse av kretsen som må gi opplysninger

Lovendringen utvider kretsen av personer som opplysningsplikten gjelder for. Arbeidstilsynet kommer i visse tilfeller også til å kunne innhente opplysninger fra andre virksomheter enn den som er under tilsyn, altså fra såkalte «tredjeparter». Det kan for eksempel bli aktuelt når virksomheter unnlater å oppfylle sin opplysningsplikt, gir ufullstendige opplysninger eller forsøker å forsinke utleveringen av informasjon.

Lovforslaget inneholder et krav om at særlige forhold må gjøre det nødvendig å få utlevert opplysningene, og at innhentingen må være forholdsmessig. Ved vurderingen av forholdsmessighet skal det etter lovforslaget tas hensyn til om det foreligger mistanke om lovbrudd og hvor alvorlig dette er, samt hvilken type opplysninger som innhentes og hvor sensitive de er. Plikten er foreslått avgrenset mot «særlige kategorier av personopplysninger» fra tredjeparter (opplysninger om helse, etnisitet, politisk overbevisning, religion og fagforeningsmedlemskap), med henvisning til personvernforordningen artikkel 9.

Presisering av skyldkrav mv.

Som en konsekvens av nyere rettspraksis, omfatter lovendringen også en presisering av skyldkravet ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Dette innebærer at overtredelsesgebyr bare kan ilegges dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten, har overtrådt bestemmelser nevnt i arbeidsmiljøloven § 18-6, enten uaktsomt eller forsettlig. Videre foreslås det å utvide foreldelsesfristen for overtredelsesgebyr fra to til fem år.

Utvidelse av påleggskompetanse

Lovendringen utvider også Arbeidstilsynets påleggskompetanse til å inkludere inspeksjonsadgang etter arbeidsmiljøloven § 18-4. Lovendringen betyr at Arbeidstilsynet vil kunne gi pålegg om adgang til virksomhetens lokaliteter og sanksjonere adgangsnekt med overtredelsesgebyr.

Les våre tidligere nyhetsbrev om tematikken her: