Statsbudsjettet 2026 – Skatt | Avvikling av «borettslagsmodellen», skattefritak for verdipapirfond og justeringer av formueskatten

Avvikling av «borettslagsmodellen»

«Borettslagsmodellen» er foreslått avviklet, begrunnet ved at det vil stenge for en etablert metode for strukturering av boligprosjekter, som har medført betydelig redusert gevinstbeskatning. Endringen får virkning fra 15. oktober 2025, med visse unntak. Les mer i vårt separate nyhetsbrev her.

Endring av regler for skattefritak for verdipapirfond mv.

For verdipapirfond har Finansdepartementet hørt på bransjens innspill i høringsrunden, og forslaget som nå fremmes imøtegår bransjens bekymringer på mange områder. Les mer i vårt separate nyhetsbrev her.

Formueskatt

Bunnfradraget økes fra NOK 1 760 000 til NOK 1 900 000, mens innslagspunktet for trinn 2 økes fra NOK 20 700 000 til NOK 21 500 000.

Det foreslås en varig utsettelsesordning for formueskatt fra inntektsåret 2026. Ordningen innebærer at skattytere som er eier av virksomhetsformue kan kreve utsettelse av betaling av formueskatt i inntil tre år dersom formueskatten overstiger NOK 30 000. Det påløper rente på den utsatte formueskatten tilsvarende Norges Banks styringsrente pluss 5 prosentpoeng (for tiden 9 prosent). Tidligere erfaring viser at slike ordninger har vært lite benyttet.

En ny verdsettingsmodell for boliger innføres fra inntektsåret 2026. Modellen skal gi mer treffsikre verdianslag og vil særlig påvirke dyre boliger som tidligere til dels har vært undervurdert.

Det foreslås videre at bostedsregelen i skatteloven for når formuesskatteplikt til Norge opphører ved utflytting endres. Etter gjeldende regler er plikten til å betale formueskatt betinget av at skattyter bor i riket 1. januar i det år skatten fastsettes, men dette foreslås nå endret til utgangen av inntektsåret. Dette betyr at personer som flytter fra Norge vil være formueskattepliktige også for det siste året de er skattemessig bosatt her. Endringen gjelder fra inntektsåret 2026.

Ny direkte tilordningsmetode for finansforetaks rentefradrag ved virksomhet i utlandet

Det innføres direkte tilordning av gjeldsrentefradrag for finansforetak med utenlandsvirksomhet når skatteavtalen anvender unntaksmetoden. Virkeområdet begrenses til finansforetak etter finansforetaksloven § 1-3 første ledd.

Etter gjeldende regler skal gjelds- og gjeldsrentefradrag baseres på hvordan bruttoformuen er fordelt mellom filial og hovedkontor. Forslaget legger opp til at fradrag for gjeld og gjeldsrenter skal vurderes ut fra om kostnaden er knyttet til virksomhet i utlandet eller Norge. I praksis vil tilordning av gjeld og gjeldsrenter dermed følge skatteavtalereglene om tilordning av inntekter og kostnader.

Endringen er en direkte oppfølging av Høyesteretts dom av 12. november 2024 (HR-2024-2073-A DNB New York), hvor gjeldende regler i praksis medførte at DNB fikk fradrag for samme gjeldsrenter både i Norge (hovedkontor) og i USA (filial). Forslag til regelendringer ble sendt på høring 10. april 2025. Samtlige høringsinstanser var positive til forslaget. Reglene foreslås å tre i kraft med virkning fra inntektsåret 2026.

Endringer i suppleringsskatteloven

For å oppnå fullt samsvar med modellregelverket foreslår regjeringen at det norske regelverket blir oppdatert i samsvar med to administrative veiledninger fra Inclusive Framework publisert i juni 2024 og januar 2025 samt andre mindre tekniske justeringer, i tråd med høringsnotatet sendt 16. juni 2025. De to veiledningene er av teknisk karakter og inneholder avklaringer, endringer og utfyllinger av de generelle reglene, og vil bidra til klarere og mer ensartete regler over landegrensene og dermed administrative fordeler for konsernene og skattemyndighetene.

Merverdiavgift

Avgiftsplikt på grensekryssende tjenester mellom hovedkontor og filial

Overføring av tjenester mellom hovedkontor og filial kan etter gjeldende rett skje uten avgiftsberegning. For virksomheter som driver helt eller delvis avgiftsunntatt virksomhet har dette gitt mulighet for tilpasninger som har medført at visse anskaffelser foretatt utenfor Norge verken avgiftsbehandles i utlandet eller i Norge. Det er foreslått nye regler som medfører plikt til å avgiftsberegne innførsel av for eksempel en IT-anskaffelse basert på den norske avdelingens andel av bruk av anskaffelsen.

Det er viktig å merke seg at avgiftsplikt etter forslaget kun vil gjelde eksterne anskaffelser. Tjenester som er produsert med egne ansatte (eksempelvis ansatte i hovedkontorets call-senter) kan fortsatt overføres avgiftsfritt til norsk filial. Merk også at en virksomhet som på norsk side har fullt ut avgiftspliktig virksomhet ikke vil ha plikt til å beregne innførselsavgift etter den nye bestemmelsen.

Lovendringene er foreslått å tre i kraft fra 1. juli 2026.

Nedtrapping av MVA-fritaket for elbil

Regjeringen foreslår at den MVA-frie andel av bilprisen reduseres til NOK 300 000 for 2026
(fra NOK 500 000 i 2025). Fritaket foreslås helt avviklet fra og med 2027. Elbil levert til kunde innen 31. desember 2025 kan leveres avgiftsfritatt for vederlag opp til NOK 500 000. Som en motvekt til nedtrappingen av MVA-fritaket for elbiler foreslås det at de fleste biler med forbrenningsmotor får en økt engangsavgift på 20 000 til 30 000 kroner.

Særavgifter

Det foreslås en økning i CO₂-avgiften med 14 % (utover prisjustering) for visse mineralske produkter.

Regjeringen vil følge opp arbeidet med å innføre en ny særavgift på tapt fisk som et tiltak for å redusere både dødelighet i havbruk og rømming fra oppdrettsanlegg. Spørsmål om avgrensning av avgiftsgrunnlaget, mekanismer for rapportering og kontroll samt vurdering av avgiftsnivå vil bli gjennomført med sikte på å innføre avgiften fra 1. januar 2027.

Høringsnotat: Grunnrenteskatt for småkraftverk

Finansdepartementet sender i dag (15. oktober 2025) på høring et forslag om redusert nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft. Det foreslås å senke den nedre grensen fra 10 000 kVA til 1 500 kVA fra inntektsåret 2027. Det antas at endringen vil omfatte om lag 800 nye kraftverk, hvorav 275 utgjør nye grunnrenteskattepliktige. I tillegg til dagens selskapsskattesats på 22 %, vil disse bli ilagt en særskatt på 45 % (reelt). Departementet foreslår visse overgangsregler som hensyntar historiske investeringer og avtaler og for å hindre tilpasninger i perioden frem til ikrafttredelse.