Statsbudsjettet 2026 – Skatt | Høringsnotat om endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital
- Alternativ 1 omtales som et minimumsforslag der dagens regler videreføres med unntak av at tilbakebetalinger begrenses oppad til aksjonærens inngangsverdi (kostpris).
- Alternativ 2 innebærer at dagens regler om tilbakebetaling av innbetalt kapital oppheves, men aksjonæren får en rett til å ta motta utbytte uten skattlegging oppad begrenset til sin egen inngangsverdi (kostpris).
Endringene foreslås å tre i kraft først fra inntektsåret 2027, for å gi skattytere god forutsigbarhet. Høringsfrist er satt til 15. januar 2026.
BAHRs syn er at Alternativ 2 i stor grad vil løse dagens praktiske og administrative utfordringer for skattemyndighetene og skattytere og bidra til en vesentlig forenkling av regelverket, samtidig som det ivaretar investeringsfleksibilitet og forutsigbarhet for næringslivet.
Et etterlengtet forslag til endring
Både Scheel-utvalget i 2014 og Skatteutvalget i 2022 har pekt på at reglene om innbetalt kapital i mange tilfeller er nesten umulige å praktisere og påfører skattyterne unødvendig store administrative byrder. Høringsnotatet er en oppfølging av dette arbeidet hvor det nå foreslås endringer.
Dagens regler bygger på et aksje-for-aksje-prinsipp som innebærer at skatteposisjonen innbetalt kapital følger den enkelte aksje, ikke aksjonæren. Dette innebærer at skatteposisjonen innbetalt kapital beregnes basert på historiske innskudd på aksjen. For aksjer som kjøpes i annenhåndsmarkedet er dermed størrelsen på den skattemessige innbetalte kapitalen uavhengig av den nye aksjonærens inngangsverdi. Aksjonæren må selv holde oversikt over kapitalendringer, fusjoner, fisjoner og omstruktureringer for å vite hvor stor den innbetalte kapitalen er på hver enkelt aksje. Dette er særlig krevende i selskaper med lang historie og mange eierskifter.
Nærmere om de to alternative forslagene
- Alternativ 1: Minimumsløsningen
Alternativ 1 innebærer at det innføres en begrensning slik at aksjens inngangsverdi setter den øvre rammen for hvor mye som kan tilbakebetales skattefritt, men ellers videreføres gjeldende rett. Forslaget vil motvirke uønskede tilpasningsmuligheter ved at det i fremtiden ikke vil være mulig å tilbakebetale innbetalt kapital utover aksjens inngangsverdi og på den måten få negativ inngangsverdi på aksjen. Aksje-for-aksje-prinsippet vil imidlertid bestå og forslaget løser derfor ikke dagens dokumentasjonsproblemer. Departementet legger til grunn at dette kan anses som en minimumsløsning som kun forsøker å begrense uønskede tilpasninger til dagens regler.
- Alternativ 2: Omfattende forenkling
Alternativ 2 innebærer at reglene om innbetalt kapital oppheves, samtidig som aksjonæren får en rett til å få utdelt et beløp inntil aksjens inngangsverdi uten å betale utbytteskatt. Aksjens inngangsverdi skal reduseres med beløpet som fritas for beskatning (som etter dagens regler). Aksjonæren må i skattemeldingen for utdelingsåret kreve slikt fritak for at utdelingen skal bli behandlet som skattefri.
Forslaget vil innebære vesentlige forenklinger for både skattemyndighetene og aksjonærer, da det ikke lenger vil være nødvendig å beregne skatteposisjonen innbetalt kapital separat. Tilbakebetalingsretten vil etter forslaget være knyttet til aksjonærens inngangsverdi, som både skattemyndighetene og aksjonærer normalt enklere har kontroll over. Skatteposisjonen innbetalt kapital vil i så fall bli historie. Samtidig vil forslaget motvirke uønskede tilpasningsmuligheter ved at det ikke lenger vil være aktuelt å kjøpe aksjer med høy innbetalt kapital til en lav pris for å unngå skatt på fremtidige utdelinger. Det vil heller ikke være mulig å få negativ inngangsverdi på aksjer ved å tilbakebetale utover egen inngangsverdi etter slike nye regler.
Andre mulige endringer?
I tillegg er det verdt å merke seg to forslag til regelendringer som Finansdepartementet ikke har funnet grunn til å innføre: (i) Regler om negativ skjerming for aksjer med negativ inngangsverdi, og (ii) Realisasjonsbeskatning ved gaveoverføring og arv for aksjer med negativ inngangsverdi. Etter vårt syn kan det imidlertid ikke utelukkes at Finansdepartementet vil revurdere sitt standpunkt på dette og likevel inkludere slike regler i det endelige lovforslaget — for å bøte på uheldige tilpasningsmuligheter for nåværende eiere av aksjer med negativ inngangsverdi.
Hva nå?
Det er god grunn til å følge den nærmere lovgivningsprosessen tett da det fortsatt er usikkert om alternativ 2 med både vesentlig og etterlengtet forenkling for både skattemyndighetene og aksjonærene vil bli innført, og om Finansdepartementet velger å innføre regler som også retter seg mot aksjonærer som allerede har vesentlige posisjoner med innbetalt kapital. Det som derimot fremstår som ganske sikkert er at det fra og med 1. januar 2027 ikke vil være mulig å ta ut utbytter som overstiger aksjonærens inngangsverdi skattefritt.