Statsstøtte i Norge, fjerde kvartal 2023

1. ESA

1.1 Havvind

Norske myndigheter kunngjorde i mars 2023 en konkurranse om prosjektområder for havvind i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Myndighetene antar at det vil være aktuelt med statsstøtte i forbindelse med tildelinger i konkurransen. Søknadsfristen var egentlig 1. september, men ble utsatt i påvente av godkjenning fra ESA. For Sørlige Nordsjø II ble prekvalifiseringskriteriene for bærekraft og positive ringvirkninger endret til minimumskrav som søkerne må oppfylle, i tråd med føringer fra ESA. Fristen for Sørlige Nordsjø II løp ut 15. november, og departementet mottok syv søknader. Fristen for Utsira Nord er utsatt på ubestemt tid.  

ESA godkjente 19. desember 2023 støtten for Sørlige Nordsjø II. 

ESA vurderte støtten etter Kommisjonens retningslinjer for statsstøtte til klima, miljøbeskyttelse og energi (CEEAG) som kom i 2022, og det er være første gang ESA anvender disse retningslinjene på havvind. ESA foretar en grundig vurdering av om vilkårene for å gi støtte er oppfylt etter CEEAG, og kom til at to av vilkårene ikke var oppfylt. Ifølge ESA kan støttetiltaket ikke godkjennes etter CEEAG, dels fordi det ikke hadde vært enn offentlig høring av tiltaket, og dels fordi norske myndigheter ikke hadde gitt tilstrekkelige estimater for hvor mye støtte det vil gis per tonn unngått CO2. ESA mener likevel at støttetiltaket skal godkjennes etter de midlertidige retningslinjene for statsstøtte i krise og omstilling (the Temporary Crisis and Transition Framework, «TCTF»), hvor det ikke er tilsvarende vilkår. 

ESAs vedtak samsvarer med rekken av vedtak som Kommisjonen har fattet i løpet av høsten 2023 og i begynnelsen av 2024 vedrørende støtteordninger etter TCTF for å fremme grønne industrier. ESAs vedtak illustrerer at TCTF gir norske myndigheter økte muligheter til å etablere støttetiltak for grønn omstilling. 

Vi har også tidligere omtalt denne saken i våre nyhetsbrev. 

1.2 ESA skal undersøke mulig statsstøtte fra kommune til eiendomsutvikler i forbindelse med eiendomssalg

ESA åpnet 6. desember 2023 formell undersøkelse av Lørenskog kommunes mulige statsstøtte til Masserud Utvikling AS gjennom et eiendomssalg til sistnevnte. Det er kommunen selv som har klaget inn saken til ESA – de har altså klaget inn sitt eget salg. Kommunen solgte i 2014 en eiendom til Masserud Utvikling AS, men oppdaget i 2021 at betaling ikke var krevd inn. Etter norsk rett var kravet da foreldet. Etter statsstøtteregelverket kan imidlertid ESA vedta pålegg om tilbakebetaling av statsstøtte inntil ti år etter at støtten ble tildelt – i motsetning til norske myndigheter, som etter støtteprosessloven kun kan pålegge tilbakebetaling inntil tre år etter støtten at ble tildelt.  

Saken er en parallell til Høyesteretts dom i Grønnegata-saken (HR-2023-1807-A), der Oslo kommune tok ut søksmål mot avtalemotparten i et eiendomssalg for at salgsprisen ikke var markedsmessig. Høyesterett fastslo i et obiter dictum at det finnes rettslig grunnlag i norsk rett for tilbakeføring av støtte gitt i gjensidig bebyrdende avtaler. I stedet for å benytte norske domstoler for å få tilbakebetalt støtten, tar Lørenskog kommune saken til ESA hvor fristen for tilbakebetaling ikke ennå er utløpt.  

Det gjenstår å se hva ESA lander på, men den foreløpige vurderingen i åpningsvedtaket er at det foreligger statsstøtte både med tanke på at salgsprisen ikke var markedsmessig og at kjøpesummen ikke ble betalt. 

ESA har allerede pågående en innledende klagebehandling i en lignende sak der Indre Fosen kommune påstås å ha ytt statsstøtte til VikingBase AS gjennom salg av eiendom i kommunen på vilkår som ikke var markedsmessige. Kommunen klaget også i den saken seg selv inn til ESA.  

De pågående klagesakene viser at private aktører i eiendomstransaksjoner med det offentlige løper risiko for klagebehandling og eventuelt krav om tilbakebetaling inntil ti år etter den mulige støtten ble tildelt.  

1.3 ESA godkjenner støtte til Avinor for flytting og bygging av nye Bodø lufthavn

ESA har godkjent investeringsstøtte til Avinor på over NOK 5 milliarder i forbindelse med flytting og bygging av nye Bodø lufthavn. I vedtak 193/23/COL anvender ESA retningslinjene for støtte til flyplasser og flyselskaper. Den eksisterende flyplassen skal flyttes noen hundre meter lenger ut fra sentrum for å frigjøre plass til utvidelse av byen. 

Ifølge ESA er støtten i tråd med kravene i retningslinjene til insentiveffekt og regional utvikling. ESA mener videre at støtten ikke vil ha negative virkninger på konkurransen eller påvirke handelen i EØS-området på en negativ måte, ettersom det ikke finnes andre flyplasser innen rimelig avstand. ESA peker på at støtten er nødvendig for at flytting og bygging av ny flyplass skal skje, ettersom Avinor uten støtten ikke ville gjennomført flyttingen, og at støtten er innenfor grensene etter retningslinjene på maksimalt 70 % av de støtteberettigede kostnadene (støttebeløpet utgjør 66,3 % av de totale kostnadene på over NOK 7,5 milliarder). Samlet anser ESA at støtten er forholdsmessig. 

1.4 Ny klage på støtte til ideelle organisasjoner

Stendi og Norlandia klaget i oktober 2023 til ESA på at ideelle organisasjoner som leverer helse- og sosialtjenester etter kontrakt med norske myndigheter, mottar selektive fordeler til sine økonomiske aktiviteter. Klagerne mener at slike ideelle organisasjoner får fordeler gjennom en rekke tiltak fra myndighetenes side: et generelt unntak fra all formues- og inntektsskatt, merverdiavgiftskompensasjon, dekning av pensjonskostnader, manglende regelverk for å hindre kryssubsidiering, overkompensasjon i strid med Altmark-kriteriene ved tildeling av kontrakter, dekning av strømkostnader, og overkompensasjon fra Bergen kommune for tjenester og oppgradering av infrastruktur.  

Klagen må sees i lys av EFTA-domstolens avgjørelse i sak E-4/22 Stendi & Norlandia, som gjaldt hvorvidt man i nasjonal rett kan reservere kontrakter innen helse- og sosialtjenester til ideelle organisasjoner. Domstolen besvarte dette bekreftende. Klagernes påstand er at EFTA-domstolens uttalelser om at ideelle aktører yter økonomisk aktivitet i henhold til anskaffelsesreglene når de inngår kontrakt med det offentlige, må bety at ideelle aktører anses for å drive økonomisk aktivitet slik dette forstås etter statsstøtte- og konkurransereglene i EØS-avtalen.  

1.5 ESA har avsluttet klagebehandling i flere saker

Samferdselsdepartementets støtte til Havila for drift av kystruten ble i 2022 klaget inn for ESA, med påstand om at staten hadde gitt for mye støtte i strid med reglene om støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning. I november 2023 fremkom det at klagen var trukket og at ESA dermed har lagt bort saken. ESA har også lagt vekk en klage på støtte til Norsk Landbruksrådgivning, da de anser at den eventuelle støtten ikke (ennå) har blitt tildelt.  

ESA avsluttet 13. desember 2023 den formelle undersøkelsen av hvorvidt det er gitt investeringsstøtte i strid med Gruppeunntaket (GBER) under ordningen Norsk Katapult. Ifølge ESA var tildelinger gjort under ordningen i tråd med regelverket og dermed lovlige.  

Etter å ha åpnet sak mot Lørenskog kommune, har ESA nå tre formelle undersøkelser mot Norge: 

• Farsund Vekst, vedtak 052/19/COL fra 10. juli 2019 
• VY, vedtak 082/23/COL fra 31. mai 2023 
• Masserud Utvikling AS, vedtak 173/23/COL av 6. desember 2023 (som beskrevet over) 

Vi har tidligere omtalt sakene om Farsund Vekst og VY. 

2. EU-kommisjonen

2.1 Første tilfelle av enkeltstående støtte etter TCTF godkjent av EU-kommisjonen

Kommisjonen godkjente i begynnelsen av januar for første gang støtte til en enkeltstående bedrift etter TCTF for å unngå at bedriften foretar investeringen utenfor EU. Vedtaket gjaldt støtte fra Tyskland til etablering av det svenske selskapet Northvolts batteriproduksjon i landet. Det er godkjent støtte på inntil EUR 902 millioner, og Kommisjonen fant det bevist at støttenivået var nødvendig for å forhindre at Northvolt flyttet produksjonen til USA (der selskapet kunne få støtte etter Inflation Reduction Act – «IRA»). 

I Norge har næringsminister Vestre uttalt seg negativ til tilsvarende støttetildelinger til produksjoner av batterier.  

2.2 Endring av Kommisjonens midlertidige retningslinjer «TCTF»

Kommisjonen gjorde 20. november 2023 noen endringer i de midlertidige retningslinjene for statsstøtte i krise og omstilling (the Temporary Crisis and Transition Framework, «TCTF»). Endringene gjør at EØS-landene kan forlenge sine støtteordninger til bedrifter som er påvirket av krigen i Ukrainia og dens virkninger, for eksempel høyere energipriser. 

2.3 EU-kommisjonen godkjenner støtte til SAS fra 2020 

Svenske og danske myndigheters støtte til SAS under Covid-19-pandemien ble opphevet av Underretten i EU i mai 2023, da domstolen mente støtten ikke var i tråd med Kommisjonens retningslinjer. Nå har Kommisjonen på nytt godtatt støtten. Ifølge Kommisjonen har danske og svenske myndigheter forpliktet seg til å innføre en såkalt opptrappingsmekanisme, hvis fravær var avgjørende for Underrettens dom. Mekanismen skal gi insentiver til at SAS kjøper ut statenes aksjeandeler i selskapet som statene fikk som følge av støtten. 

Vi har tidligere omtalt denne saken i vårt nyhetsbrev av 18. juli 2023. 

3. Norske domstoler

Eidsivating lagmannsrett avsa i oktober dom der Bølgen Trening og to andre treningssenter i Drøbak-regionen ble tilkjent erstatning for kommunens brudd på statsstøtteregelverket. Dommen ble anket til Høyesterett, som har sluppet den inn til behandling. For Høyesterett er saken begrenset til spørsmålet om det er gitt ulovlig statsstøtte, inkludert om ulovlig støtte som vilkår for erstatning. 

Vi har tidligere omtalt lagmannsrettens dom. 

4. EU-domstolen

I desember 2023 tapte EU-domstolen nok en gang to saker vedrørende påstått statsstøtte i form av skattefordeler i Luxembourg. I begge sakene var det avgjørende av Kommisjonen hadde tolket nasjonal skattelovgivning i strid med nasjonal rett. Ifølge EU-domstolen må man i vurderingen av om et skattetiltak er «selektivt», legge til grunn den tolkning av nasjonal skattelovgivning som følger av nasjonal rett. Ifølge EU-domstolen hadde Kommisjonen innfortolket rettslige krav som ikke fulgte av Luxembourgsk rett på de relevante tidspunktene.  

Dermed opphevet EU-domstolen to avgjørelser fra Kommisjonen. Den ene gjaldt en skatteavtale mellom Luxembourg og Amazon vedrørende en konsernintern avtale som ikke ble inngått på en armlengdes avstand, noe som ikke krevdes etter nasjonal rett på det tidspunktet (sak C-457/21 P). Den andre gjaldt to skatteavtaler mellom Luxembourg og det franske energiselskapet Engie vedrørende fradragsretten for gebyrer på et konvertibelt lån, hvor enkelte Engie-enheter ikke betalte skatt da lånet ble konvertert til aksjer (forente saker C-451/21 and C-454/21). 

5. Ny og endret lovgivning

5.1 Norge gjennomfører endringer i gruppefritaksforordningen («GBER»)

Etter innlemmelse i EØS-avtalen i desember 2023, ble endringer i gruppefritaksforordningen (det såkalte «GBER Green Deal Amendment») gjennomført i norsk rett med virkning fra 11. desember 2023. Endringene innebærer at GBER forlenges til slutten av 2026, og at norske myndigheter får mer fleksibilitet til å designe og opprette støtteordninger for grønne næringer. Eksempelvis kan nå myndighetene etablere støtteordninger for forskning, utvikling og innovasjon (R&D&I) og investeringsstøtte til klima- og miljøtiltak med (enda) høyere støttebeløp uten at ordningen må godkjennes av ESA. I tillegg tillates det nå at norske myndigheter kan introdusere tiltak som regulerer strømpriser uten godkjenning av ESA.   

Endringene i GBER var en forutsetning for forslaget i statsbudsjettet om å differensiere CO2-avgiften for avfallsforbrenning mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp. Etter gjennomføring av endringen i GBER, besluttet Finansdepartementet rett før jul å etablere differensieringen av avfallsavgiften med virkning fra 1. januar 2024. 

Vi har tidligere omtalt endringene i vårt nyhetsbrev av 14. april 2023.  

5.2 EU har vedtatt økte terskler for generell bagatellmessig støtte («de minimis»-støtte) og for tjenester av allmenn økonomisk betydning («SGEI»)

EU vedtok 13. desember 2023 en økning i nivået på den støtte som kan gis uten å notifiseres til Kommisjonen. Grensen er økt fra EUR 200 000 til EUR 300 000, slik at man kan gi opptil EUR 300 000 i støtte over en treårsperiode uten at dette må meldes inn.  

Samtidig økte EU også grensen for den støtte som kan gis som støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning («services of general economic interest», «SGEI») fra EUR 500 000 til EUR 750 000 over en treårsperiode.  

Endringene innebærer også at nasjonale myndigheter fra 2026 plikter å registrere slik bagatellmessig støtte i et nasjonalt register eller register på EU-nivå. For Norges del kan dette antakelig enkelt gjennomføres ved at registrering av slik støtte skjer i det eksisterende Registeret for offentlig støtte hos Brønnøysundregistrene. 

De to någjeldende forordningene løp automatisk ut 31. desember 2023. Endringene innebærer at forordningene, med endringene, løper til 31. desember 2030. Det forventes at endringene snarlig tas inn i EØS-avtalen og deretter gjennomføres i norsk rett tidlig i 2024.  

Begge forordninger inneholder overgangsregler som sørger for at støtte fortsatt kan tildeles selv om forordningene er utløpt. Det er imidlertid ett unntak fra dette: det er ingen overgangsordning for nye enkelttildelinger av generell bagatellmessig støtte. I utgangspunktet finnes det dermed per dags dato ingen hjemmel som unntar slik ny bagatellmessig støtte fra kravet om først å notifisere ESA. Dersom slik bagatellmessig støtte har lokal karakter, kan det likevel være at vilkåret om at støtten påvirker samhandelen i EØS-området ikke er oppfylt, slik at støtten ikke er ulovlig. Før endringsforordningen for generell bagatellmessig støtte er gjennomført i norsk rett, bør støttegivere som ønsker å gi ny bagatellmessig støtte, være varsom med slike tildelinger i lys av risikoen for klager.  

*** 

Christian Jordal jobbet ut 2021 for EFTAs overvåkningsorgan. Mens Jordal jobbet for ESA var han involvert i noen av sakene som omtales her. All informasjon i dette nyhetsbrevet er basert på offentlig tilgjengelig informasjon.