Tvisteløsning | EMD: Begrunnelsesretten kan fravikes i kommersiell voldgift

Saken

Aksjeselskapet Jiitee Työt Oy og et annet finsk aksjeselskap inngikk kontrakter om reparasjonsarbeid i jernbanetunneler. Avtalene inneholdt voldgiftsklausuler med henvisning til voldgiftsreglene til Finland Chamber of Commerce Arbitration Institute (FAI).

Da det oppstod tvist i 2022, valgte partene å benytte FAIs regler for såkalt «expedited arbitration». Regelverket åpner for at partene kan fraskrive seg retten til en begrunnet voldgiftsavgjørelse, noe begge parter – representert ved advokater – uttrykkelig gjorde.

Den ubegrunnede voldgiftsavgjørelsen påla Jiitee Työt Oy å betale om lag EUR 417 000 i krav og sakskostnader. Selskapet reiste deretter ugyldighetssøksmål, men fikk ikke medhold i de finske domstolene. Anken ble senere avvist av Finlands Högsta Domstol i september 2024, og saken ble brakt inn for EMD.

EMDs vurdering

EMD la – som i en rekke tidligere saker, til grunn at partene i en voldgiftssak i utgangspunktet kan gi avkall på enkelte rettigheter etter EMK artikkel 6, forutsatt at avkallet er frivillig, lovlig, utvetydelig og ledsaget av nødvendige minimumsgarantier

Domstolen fant at samtlige vilkår var oppfylt.

Avkallet var frivillig, da det ikke forelå indikasjoner på press eller utilbørlig påvirkning.

Det var lovlig, ettersom finsk voldgiftslovgivning i stor grad bygger på partsautonomi, og verken lov eller grunnlov var til hinder for avkall på retten til begrunnelse.

Videre var avkallet utvetydig. Selskapet, representert ved advokat, hadde uttrykkelig akseptert at begrunnelse ikke var nødvendig, unnlatt å be om begrunnelse innen fastsatt frist, og fremsatte heller ingen innsigelser underveis i prosessen – til tross for kunnskap om at avgjørelsen ellers ville bli ubegrunnet. Endelig viste EMD til at den finske voldgiftsloven inneholder mekanismer for å påberope prosessuelle feil og få en avgjørelse satt til side eller kjent ugyldig, noe som etter domstolens syn oppfyller kravet til minimumsgarantier.

EMD presiserte med dette at så lenge vilkårene for gyldig avkall er oppfylt, er det adgang til å fravike kravet om begrunnelse. Domstolen vektla særlig at retten til å bli hørt var ivaretatt, og at partene hadde hatt reell anledning til å presentere sitt syn.

EMD konkluderte enstemmig med at det ikke forelå krenkelse av EMK artikkel 6 nr. 1. 

BAHRs vurdering

Dommen videreutvikler forholdet mellom kommersiell voldgift og rettssikkerhetsgarantiene i EMK artikkel 6. EMD bekrefter, som også lagt til grunn i tidligere saker, at partene kan fraskrive seg visse prosessuelle rettigheter, forutsatt at avkallet er frivillig, lovlig og utvetydig, samt ledsaget av tilstrekkelige minimumsgarantier.

Med dette understreker dommen også at begrunnelsesplikten ikke er en ufravikelig rett i voldgift. Hensyn som partsautonomi og hurtighet står sentralt i EMDs vurdering: partene ønsket uttrykkelig en rask avklaring gjennom et hurtigspor, og de benyttet ikke klare muligheter til å kreve begrunnelse, og var begge representert ved advokat. Da måtte deres uttrykkelige avkall på begrunnelse, legges til grunn.

I HR-2025-921-A (avsnitt 37) la Høyesterett, i samsvar med EMDs dom BEG S.p.a mot Italia (2021), til grunn at også kravet til uavhengige og upartiske voldgiftsdommere inngår i kategorien av fravikelige konvensjonsgarantier, så lenge avkallet er frivillig og utvetydig,  Et viktig forbehold tegner seg imidlertid av EMDs praksis: ikke alle rettigheter etter artikkel 6 kan fravikes i samme grad. Det må foretas en konkret vurdering av den enkelte rettighet. Grunnleggende garantier som retten til kontradiksjon og til å bli hørt kan for eksempel ikke være gjenstand for slikt avkall.

Dommen illustrerer samtidig at prosessuelle valg i voldgift kan få betydelige ettervirkninger. Et avkall på begrunnelse reduserer ytterligere muligheten for etterfølgende domstolskontroll, ettersom partene i praksis står uten innsikt i voldgiftsrettens rettslige og faktiske vurderinger.

Valg om å fraskrive seg begrunnelse bør derfor vurderes nøye: fordelen er effektivitet og lavere kostnader, mens ulempen er redusert etterprøvbarhet og begrenset grunnlag for senere overprøving.