Tvisteløsning uke 52 | Avgjørelser i høyesterett

HR-2025-2545-A

Saken gjaldt gyldigheten av Fredrikstad kommunes vedtak om utskriving av eiendomsskatt for 2022. Spørsmålet var om fristene for allmenn taksering var oversittet, og om dette i så fall medførte at kommunen skulle ha benyttet laveste skattesats etter eigedomsskattelova § 13.

Etter hovedregelen skal eiendommer verdsettes ved allmenn taksering hvert tiende år, som kan utsettes i inntil tre år, jf. eigedomsskattelova § 8 A-3. Fredrikstad kommune hadde vedtatt allmenn taksering for perioden 2005-2015, men foretok deretter kontorjusteringer etter § 8 A-4 i stedet for ny allmenn taksering. I 2021 vedtok kommunen utskriving av eiendomsskatt basert på nye takster (dvs. ny allmenn taksering) med en sats på 3,1 promille.

Høyesterett kom til at fristen for den nye allmenne takseringen var oversittet. At kommunen hadde kontorjustert de tidligere takstene, som innebærer en økning av takstene og en forlengelse av deres gyldighet, medførte ikke at fristen for allmenn taksering ble skjøvet ut i tid. Fristoversittelsen medførte imidlertid ikke at kommunen skulle ha benyttet laveste skattesats etter § 13. Denne bestemmelsen gjelder første året kommunen skriver ut eiendomsskatt, men også der eiendomsskatt gjeninnføres etter et opphold. Siden kommunen hadde kontorjustert takstene og dermed forlenget deres gyldighet i hele perioden, hadde det ikke vært et opphold i utskrivingen. Kommunens vedtak om utskriving av eiendomsskatt for 2022 var derfor gyldig.

Relevans: Selv om saken gjaldt privatboliger og fritidseiendommer, er prinsippene direkte relevante også for næringseiendom. Dommen avklarer forholdet mellom allmenn taksering og kontorjustering, samt at oversittelse av takseringsfristene ikke automatisk utløser plikten til å benytte laveste skattesats.

Høyesteretts årsmelding for 2025: raskere saksbehandlingstid og stabil saksavvikling

Høyesteretts årsmelding for 2025 viser stabil saksavvikling med kortere saksbehandlingstid.

Totalt mottok Høyesterett 2 286 anker i løpet av 2025, noe som er 151 mer enn året før. Av disse gjaldt 385 anker over dommer i sivile saker, hvorav 47 ble avgjort etter muntlig behandling – 45 i avdeling med fem dommere, og to i storkammer med elleve dommere. Samlet sett ble 14,8 prosent av de ankede dommene i sivile saker tatt opp til behandling, enten i Høyesterett eller i ankeutvalget.

Samtidig gikk saksbehandlingstiden ned i 2025. I sivile saker tok det i gjennomsnitt 6 måneder fra saken kom inn til Høyesterett og frem til ankeforhandling, ned fra 7,6 måneder i 2024. For saker avgjort i ankeutvalget var behandlingstiden gjennomsnittlig rundt én måned for sivile saker.

Som det har fremgått av de regelmessige oppdateringene fra BAHRs tvisteløsningsgruppe, omfattet Høyesteretts sivile saker i 2025 et bredt spekter av rettsområder med betydning for næringslivet, særlig erstatningsrett, avtale- og kontraktsforhold og ekspropriasjon.