Varsler nullutslippsordning for hele landet

Hva blir insentivet?

Regjeringens varsel sier at ordningen skal bygge videre på opplegget vi kjenner fra røde områder i trafikklyssystemet, hvor nedjustert kapasitet kan benyttes i nullutslippsanlegg. Men dette reiser umiddelbart et viktig ubesvarte spørsmål: hva skal insentivet for teknologiomlegging være i gule og grønne områder, hvor det aldri har vært nedjustert kapasitet å ta i bruk?

En nullutslippsordning skal fremme driftsformer med lavere miljøpåvirkning enn åpne merder. For at ordningen skal virke etter hensikten, må insentivet være reelt og tilgjengelig for hele landet. Flere aktører har derfor tatt til orde for en konverteringsordning, hvor en kommersiell tillatelse kan veksles inn i et høyere antall tillatelser til lukket oppdrett. Om nullutslippsforslaget vil bygge på et slikt opplegg, åpne for kjøp av vekst, eller innrettes på en helt annen måte, er foreløpig ikke avklart.

Hva med lavutslipp?

Stortingsbehandlingen av Havbruksmeldingen krevde også innføring av lavutslippsordning i løpet av 2026. Regjeringens varsel omtaler ikke en slik ordning – bare nullutslipp. I IntraFish-intervju 14. oktober sa fiskeri- og havbruksminister Marianne Sivertsen Næss at innføring av lavutslippsordning krever gode verifikasjonsløsninger for datagrunnlaget (luseutslippet) og en klar definisjon av lavutslipp før den kan innlemmes i tillatelsesordningen.

Ettersom ministeren viser til sammenhengen i tillatelsessystemet, er det på sin plass å minne om gjeldende regler for unntaksvekst i Trafikklyssystemet. Her åpnes for tildeling av unntaksvekst for lavutslippsanlegg. Man har altså allerede en definisjon av lavutslipp og verifikasjonsmetode for den på plass. Spørsmålet er hvorfor et opplegg som allerede er innlemmet i tillatelsessystemet, ikke utvides til en bredere lavutslippsordning innenfor samme system. Trolig må det ses i lys av regelarbeidet om lusetelling.

Miljøteknologi på dagsordenen under Nor-Fishing: insentiver og regulatoriske hindre

BAHR satte spørsmålet om landsdekkende miljøfleksibilitetsordning for null- og lavutslippsløsninger under debatt på Nor-Fishing i august og forutgående debattinnlegg [Miljøfleksibilitetsordningen under debatt | LinkedIn] På BAHRs arrangement var flere næringsaktører i salen tydelige – anleggsteknologien er allerede på plass, men insentivene må bli bedre for å ta den i bruk. Det ble også pekt på andre regulatoriske hindringer for den som ønsker å legge om til null- og lavutslippsteknologi. Blant annet begrenses muligheten til utleie av tillatelser, samdrift og samlokalisering, og fiskeflytting mellom lokaliteter. Videre fremhevet flere et for rigid regelverk for de få nullutslippsanleggene som allerede er tatt i bruk. Her som ofte ellers synes dessuten lang saksbehandlingstid hos myndighetene å ha uheldige konsekvenser.

For aktører som ønsker å investere i ny teknologi, kan begrensningene gjøre det vanskeligere å organisere driften på en fleksibel og kostnadseffektiv måte. Derfor blir det også utfordrende å finansiere dyr teknologiomlegging. Det virket å være nokså bred enighet i salen om at disse regelbegrensningene sammen med for beskjedne omleggingsinsentiver var sentrale årsaker til at så få aktører faktisk har kommet i gang med null- og lavutslippsproduksjon. Mye kan derfor tyde på at formålet bak gjeldende ordninger ikke svarer til formålet.

Veien videre: regler og virkelighet

Regjeringens varsel om høring av landsdekkende nullutslippsordning ga altså ingen tidsmessige antydninger. Det kan det være delte meninger om. Oppfatningen blant flere næringsaktører er at anleggsteknologien allerede er på plass. Det kan tilsi rask innføring. Samtidig må en nullutslippsordning tilpasses tillatelsessystemet ellers, som ministeren pekte på. Her er det grunn til å anta at myndighetene arbeider intensivt med oppfølgningen av Havbruksmeldingens dramatiske endringssignaler. Hvordan går det eksempelvis med det regulatoriske lusetellingsarbeidet som Havbruksmeldingen anser som forutsetning for de mest vidtrekkende forslagene i tillatelsessystemet?

Mange har betydelige innvendinger mot Havbruksmeldingens endringssignaler for selve grunnmuren i tillatelsessystemet: erstatning av selskaps-MTB med omsettelige lusekvoter. Også her står forholdet mellom regulatoriske formål og den faktiske virkelighet sentralt. I overskuelig fremtid ville innretningen i Havbruksmeldingens kvoteordning åpenbart ha redusert næringens samlede evne til driftstilpasning og investering på en måte som forslaget synes å ta sikte på: lusereduserende verdiskapning.

Snarlig innføring av den varslede landsdekkende ordningen for nullutslippsanlegg har potensial til å bringe regulatoriske målsetninger i samsvar med virkeligheten som reguleres. Innføres en hensiktsmessig ordning raskt, gir den pusterom for nærmere utredning av endringssignalene for tillatelsessystemets bærebjelker.