Hvilken betydning har plunder og heft dommen fått i praksis?

Tidligere i år avsa Høyesterett den såkalte «plunder og heft dommen»(HR-2019-1225-A). Vår domskommentar kan du lese her.

I domskommentaren spådde vi at avgjørelsen ville lede til en betydelig skjerping av hvilke krav domstolene vil stille til dokumentasjon av plunder og heft krav.

Et halvt år senere har det blitt avsagt fire avgjørelser om plunder og heft krav. I tre av sakene har resultatet blitt at entreprenøren har fått null gjennomslag for sitt plunder og heft krav. I den fjerde saken fikk entreprenøren tilkjent to millioner av et krav på 15 millioner kroner.

Den første avgjørelsen (LA-2017-194079) gjaldt etteroppgjør etter byggingen av FV 456 i Kristiansand. Entreprenøren saksøkte byggherren for krav om tilleggsbetaling – blant annet begrunnet med plunder og heft. Entreprenøren krevde over 15 millioner. I denne avgjørelsen ser vi at lagmannsretten ser grundig på beregningene av selve kravet. Entreprenøren hadde beregnet deler av kravet sjablongmessig, noe lagmannsretten fant åpenbart ikke var tilstrekkelig. Lagmannsretten påpekte også at det ikke var adgang til å dokumentere tap etter den såkalte ovenfra og ned metoden. Entreprenøren måtte påvise årsakssammenheng mellom byggherreforholdene, og konkrete arbeidsoppgaver innenfor konkrete tidsrom. Dette beviskravet var kun oppfylt for to millioner av kravet. Dommen kan du lese ved å trykke her.

Den andre avgjørelsen (LF-2018-167020) omhandlet det økonomiske oppgjøret etter at Rotvollhaugen bro i Trondheim kollapset under oppføring. Ulykken førte til at to mennesker mistet livet, og flere arbeidere ble skadet. I etterkant fremmet totalentreprenøren et plunder og heft krav for de konsekvensene ulykken fikk for totalentreprenørens øvrige kontraktsarbeid. Lagmannsretten fant det åpenbart at ulykken hadde fått konsekvenser for gjennomføringen. Men lagmannsretten påpekte samtidig at det i HR-2019-1225-A ble stilt relativt strenge krav til dokumentasjon for slike krav. I denne saken hadde totalentreprenøren fremsatt et rundt tall, og gitt en generell beskrivelse av hvilke konsekvenser ulykken hadde. Entreprenøren hadde ikke gitt en konkret beskrivelse av hvilke arbeidsoperasjoner som ble forstyrret, og på hvilke måte. Lagmannsretten kom til at det ikke var godt nok, i lys av Høyesteretts uttalelser i HR-2019-1225-A. Selv om det var vanskelig å dokumentere entreprenørens tap, var dette ingen gyldig unnskyldning for lagmannsretten. Totalentreprenøren ble derfor ikke tilkjent merutgifter for plunder og heft. Dommen kan du lese ved å trykke her.

Den tredje avgjørelsen (LH-2019-27272) gjaldt sluttoppgjøret mellom underentreprenøren og hovedentreprenøren etter byggingen av Nordnestunellen i Troms. Underentreprenøren krevde om lag fire millioner som et plunder og heft krav. I tingretten ble underentreprenøren tilkjent en og en halv million for plunder og heft. Mellom tingrettens dom, og behandlingen i lagmannsretten ble imidlertid HR-2019-1225-A avsagt. Lagmannsretten refererte en del fra Høyesteretts dom, og fremhevet at avgjørelsen stiller krav til entreprenørens dokumentasjon av årsakssammenheng mellom byggherreforholdene og tapet. Deretter påpekte lagmannsretten at underentreprenøren ikke hadde dokumentert sine krav, og fant i tillegg at kravet var varslet for sent. Dommen kan du lese her.

Den fjerde avgjørelsen (TSOFT-2017-198790) var knyttet til oppføringen av E-39 i Sogn og Fjordane. Heller ikke i denne saken fikk entreprenøren medhold i sitt krav for plunder og heft fra byggherren. Entreprenøren hadde ikke ført tilstrekkelig bevis for at byggherreforholdene førte til nedsatt eller ineffektiv produktivitet, og entreprenøren kunne derfor ikke få medhold i sitt krav. Dommen kan du lese her.

Oppsummert ser vi altså at domstolene i disse fire sakene har stilt strengere krav, til entreprenørenes dokumentasjon av plunder og heft krav, enn hva som var vanlig tidligere. Domstolene krever nå at entreprenørene legger frem dokumentasjon som viser hvilke konkrete arbeidsoppgaver som har blitt påvirket av de konkrete byggherreforholdene. Og domstolene er ikke lenger villige til å redde dårlig dokumenterte entreprenørkrav, ved å utmåle vederlag basert på et rent dommerskjønn, som ikke er forankret i en konkret bevisbedømmelse. Domstolene ser altså ut til å ha korrigert kursen i tråd med Høyesteretts avgjørelse.