Entreprise | Høyesterett: Ingen ny runde om plunder og heft

Den siste tiden har det blitt avsagt to avgjørelser av Høyesteretts ankeutvalg av interesse for bygge- og anleggsbransjen. Størst nyhetsverdi har ankeutvalgets nektelse av HAB Constructions anke over lagmannsrettens andre avgjørelse i den mye omtalte «plunder og heft-saken». Høyesterett har imidlertid besluttet å ta til behandling en sak som reiser prinsipielle spørsmål om forholdet mellom erstatningansvar for byggefeil i og utenfor kontrakt.

«Plunder og heft-saken»

Den mangeårige tvisten mellom HAB Construction og Innlandet Fylkeskommune ble i vinter på nytt anket inn for Høyesterett, etter at Eidsivating lagmannsrett i runde nr. 2 av «plunder og heft-saken» hadde frifunnet fylkeskommunen for krav om tilleggsvederlag for plunder og heft og forsering. I forbindelse med anken erklærte Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) partshjelp, mens Maskinentreprenørens forbund (MEF) innga støtteskriv.

Vårt nyhetsbrev om runde nr. 2 i lagmannsretten kan leses her.

I anken fra HAB ble det blant annet gjort gjeldende at lagmannsretten hadde feiltolket Høyesteretts angivelse av retningslinjene for utmålingen av tilleggsvederlag, herunder hvilke beviskrav Høyesterett hadde oppstilt i tilknytning til utmålingen. Det ble også anført at lagmannsrettens anvendelse av Høyesteretts avgjørelse utgjorde tilbakevirkning i strid med alminnelige rettsprinsipper og Grunnloven § 97.

29. april 2021 besluttet Høyesteretts ankeutvalg å ikke slippe HABs anke over lagmannsrettens avgjørelse inn for Høyesterett. Beslutningen innebærer at Høyesteretts tidligere avgjørelse i saken (HR-2019-1225-A) inntil videre forblir eneste dom fra Høyesterett om temaet plunder og heft. Den påankede lagmannsrettsdommen blir stående, og kan dermed ha betydning ved fastleggelsen av de gjeldende beviskravene for plunder og heft-krav.

Sak om ansvar for byggefeil

Høyesteretts ankeutvalg har besluttet å fremme anke over LA-2019-142881. Saken står mellom Hovedgårdsparken Borettslag og Kruse Smith Entreprenør AS, og gjelder førstnevntes krav om erstatning og prisavslag for entreprenørens feilutførelse av borettslagets fasader og vinduer. Kravene er fremmet som direktekrav, idet byggherren under oppføringen – et «single purpose»-selskap – ble oppløst og slettet i 2011. Borettslaget og entreprenøren er dermed ikke i et direkte kontraktsforhold med hverandre. Overtakelse av arbeidene mellom byggherren og entreprenøren skjedde i 2005 og 2006. Agder lagmannsrett avsa 22. desember 2020 dom i saken, hvor borettslaget fikk medhold i to av tre erstatningsposter.

Lagmannsretten la til grunn at et av borettslagets mangelskrav, som gjaldt borettslagets vinduer, var foreldet, jf. foreldelsesloven § 3 jf. § 10. Borettslaget hadde imidlertid anført arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven § 2-1 som et alternativt grunnlag for erstatning for vindusskadene. Etter lagmannsrettens syn var det adgang til å påberope et slikt «dobbelt erstatningsgrunnlag». Retten konkluderte med at entreprenøren var erstatningsansvarlig etter arbeidsgiveransvaret, og ettersom foreldelsesfristen for erstatningskrav utenfor kontrakt fastsettes etter andre regler enn krav som følger av kontrakt, kom lagmannsretten til at kravet ikke var foreldet.

Videre kom lagmannsretten til at entreprenøren hadde opptrådt grovt uaktsomt i forbindelse med mangelen som gjaldt borettslagets fasader. Det var derfor ikke reklamert for sent til tross for at den absolutte reklamasjonstiden for lengst var utløpt.

Høyesteretts ankeutvalg har nå fremmet saken til behandling i Høyesterett, etter anke fra Kruse Smith Entreprenør over lagmannsrettens rettsanvendelse. Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) har erklært partshjelp. Det fremgår ikke av ankeutvalgets beslutning noen nærmere begrunnelse for hvorfor anken har sluppet inn til behandling, eller hvilke spørsmål som er anket inn for Høyesterett. Saken kan gi rettslig avklaring på flere prinsipielle spørsmål, herunder om terskelen for grov uaktsomhet og krav om erstatning for byggefeil utenfor kontrakt.